Enda en episk wall of tekst, husk å lese den forrige som jeg akkurat skrev også, håhå, jeg catcher opp!
Idag var det ingenting på planen annet enn å møte Frode og Miina for å drikke på kvelden, så idag var SOVE LENGE dag! Deilig! Jeg sov til rundt 1, før jeg tok meg en dusj og våknet. Mimret litt med meg selv om hvor mye deiligere det var med onsen på morgenen men å sove lenge var også godt. Satt og dillet litt på laptopen på morgenen, og tok det helt med ro. Etterhvert ringte jeg Stian, fordi han skulle være med meg ut å shoppe. Planen for meg idag var jeg skulle kunne shoppe klær, og generelt shoppe uten å ha 8 mennesker på slep. Jeg møtte Stian i lobbyen, og Daniel hadde slengt seg på, noe som var helt greit for meg! 4 er ikke 9, det er faktisk et hav av forskjell. Det første jeg ville gjøre idag, var å dra til Akihabara for å stikke på Cospa. Vi hoppet på toget til Akihabara, og fant frem til Cospa. Cospa er en butikk hvor de har en del småting, klær og annet som ikke nødvendigvis er forferdelig stygt eller av dårlig kvalitet om de er Anime/Manga-relatert. Vi tittet rundt i butikken en stund, før jeg fant meg en t-skjorte fra spillet “Monster Hunter”, som ser ut som en helt typisk “College Sports Team” t-skjorte som alle vanlige klesbutikker har. Så den kan jeg gå med uten at noen legger merke til at den har noe som helst med spillet å gjøre, sånne t-skjorter er fantastiske. For vanlige folk ser den ved første øyekast ut som en standard t-skjorte man kunne kjøpt på Carlings, men for de som faktisk kjenner til Monster Hunter så er den en Monster Hunter t-skjorte. Moro! Jeg kjøpte meg også en genser, som ser ut som en helt vanlig svart hettegenser, god å gå i også for øvrig, men som har en karakter på hetta når man tar den på seg og drar igjen glidelåsen. Den var kul nok, og på halv pris, så jeg kjøpte den!
Så var det Yodobashi, for jeg ville kjøpe meg ny mus. Tanken var Logitech G9, og siden Logitech heter Logicool her, så blir det Logicool G9! Tydeligvis har japanerne også en annen variant av denne musen, så det ble en G9x, fant ingen vanlig G9. Men G9x må vel være greit nok! Hihi. Kanskje tilogmed bedre? Etter det var det litt mer standard klesshopping på tur, og jeg tenkte meg til UNIQLO. Jeg visste det var en i Ikebukuro, som er et stykke fra Akihabara, så jeg tenkte meg dit. Men på veien til toget så jeg plutselig et UNIQLO skilt, så det viste seg at det var en rett her også! Flaks, hurra. UNIQLO er en kjede jeg godt kunne tenkt meg i Norge, de har helt standard klær til en veldig billig pris, og klærne er i skikkelig god kvalitet, gode å gå med, og mesteparten av det er i stoff som puster veldig bra. Er jo såpass varmt her at man må ha sånt, så jeg kjøpte meg 2 piqueskjorter, et belte og en t-skjorte! Fornøyd med kjøpet, men au au, vondt i lommeboka. Føltes litt bedre når jeg tenkte på at det ville kostet det tredobbelte i Norge, og dermed tredobbelt så mye au i lommeboka. Da var det ut av UNIQLO, og vi fant ut at vi ville en tur på Mister Donut. Donuts er nom, og Mister Donut har masse forskjellige donuts.
På veien til Mister Donut måtte jeg ha min daglige Iced Chai Tea Latte fra Starbucks, så jeg gikk inn og kjøpte den. Daniel shoppet også noe der, men husker ikke hva. Etter det gikk vi inn på Mister Donut, bestilte litt donuts, satte oss ned og spiste dem og koste oss litt. Etter det konstaterte jeg at “Jaggu, det er en løve i strekkoden”. Mister Donuts maskot er en Løve som liksom har en donut istedet for manke, its kinda cute, og de hadde puttet denne løven i strekkoden som stod på brettene! Vi punnet litt med “Kelner, det er en løve i strekkoden” fordi vi har dårlig humor, og kom oss til slutt ut derfra og gikk mot Akihabara Station! Alt av shopping hadde løst seg i Akihabara, og det er ganske fint. Vi begynte faktisk å få litt dårlig tid om vi skulle rekke å møte Frode og Miina, fordi vi måtte innom hotellet og legge fra oss alt vi hadde kjøpt først. Ikke så kjekt å drasse på så mye stuff når man skal drikke! Tilfeldigvis når vi kom oss til Hamamatsucho så vi bussen til hotellet og kastet oss på den i full fart. Hurra, busstur til hotellet. Iløpet av tiden vi hadde shoppet så hadde Marte fått vite at Kristina hadde blitt syk, så hun lå i senga på hotellet helt utslått. Marte sendte henne en mail og spurte om hun trengte noe siden vi alikevel skulle innom hotellet. Marte gikk ned i hotellets konbini og kjøpte drops og eplejuice og leverte det til Kristina på rommet, mens jeg gikk til hotellrommet for å legge fra meg tingene mine og sette meg ned litt. Etter litt sitting måtte vi rekke Frode og Miina, så vi dro mot togstasjonen.
På veien til togstasjonen kjøpte vi “Ukon no Chikara” som er en liten flaske med en drikk laget av gurkemeie, som visstnok skal gjøre så man unngår å bli bakfull dagen etter, og så langt har dette funket utmerket alle gangene jeg har drukket. Om det er placebo eller ikke er samme for meg, siden det funker for meg i praksis! Vi kom oss så på toget til Ikebukuro, kom oss av toget, og møtte Frode og Miina utenfor Hello Kitty-butikken i Ikebukuro. Vi hadde ikke rukket å spise iløpet av shoppedagen, og alkohol på tom mage er en dårlig idé. Heldigvis har Japanerne løst dette problemet også, de tilbyr masse god mat på Izakayaen vi skal på, i tillegg til all alkoholen. Vi stakk rett på “Wara Wara” i Ikebukuro, som er den samme Izakayaen vi dro til ifjor.
For de som ikke vet hva en Izakaya er, skal jeg forklare det i dette avsnittet, hvis du allerede vet kan du med andre ord skippe det! En Izakaya er i praksis et typisk japansk drikkested, hvor man enten kan få seg et bord, eller et eget rom om man er en gruppe. Man får seg et rom eller et bord, og bestiller mat og drikke og prisene er ganske gode stort sett.
Vi var alle unntatt Tina, Patrick og Kristoffer. Tina var syk, og Kristoffer og Patrick bailet fordi de er teite som vanlig og dropper alt det morsomme, ffff. Med andre ord var vi meg, Marte, Frode, Miina, Stian, Janne, Thomas, Daniel. Vi kom oss på “Wara wara” og fikk et rom, og begynte å tappe på touchpanelet de har der for å bestille ting med. Tydeligvis er vi glemske, for touchpanelet blir ikke aktivert før etter man har bestilt første runde med drinker! Vi bestilte første runde med drinker, og idèt de kom ble touchpanelet aktivert. Touchpanelet er basically en liten touchskjermsak som man bestiller alt man skal ha på. Man velger først tingene man skal ha, og trykker på “Bestill”-knappen, og om litt kommer det en servitør inn på rommet med alt man har bestilt. Vi var sultne, og vi var mange, så vi bestilte masse krydrede og riflede poteter med skall. Like etter fant frode Gyoza på menyen, og slang på 5 porsjoner av det. Vi liker gyoza.. veldig. Om litt kom det TONNEVIS med mat på bordet, og alt var utrolig godt. At de serverer så god mat på et drikkested sier alt. Nom nom. Vi spiste oss gode og mette og begynte på drinkene! Vi drakk en del, og sjekket summen på regningen med touchpanelet.
Vi var forsatt på 2000 yen per person, noe som er roughly over hundrelappen, og vi hadde spist og drukket tonnevis allerede. Da skjønte vi at vi kunne gå berserk med alt vi ville ha og alikevel holde oss godt under budsjettet! Etter en stund så måtte Thomas og Janne dra fordi Janne ikke følte seg så bra. Resten fortsatte å drikke, og etter konstant drikking i 3 timer var tiden over, grunnet at det var ganske stor pågang på drikkestedet og man egentlig har en 90 minutters timelimit der. Men vi var gode og mette, og hadde drukket nok, så vi var egentlig ferdige uansett! Vi endte på 4000 yen per person etter berserkdrikking og spising, noe som er roughly 250kr! Jeg klager ikke. Hadde jeg kunne gjort dette i Norge, så ville jeg sikkert drukket mer, hihi. Vi var ganske snurrete flesteparten av oss, men Stian var den eneste som var dritfull med unntak av jentene (Marte og Miina. M&M?), som var rimelig på tur. Frode var alt for normal, tåler for mye! All was well. Vi gikk innom 7-11 for at noen skulle ta ut penger, og Frode og Miina skulle drikke sin “Ukon no Chikara”, om man drikker den før eller etter skal visst ikke ha så mye å si, så lenge man drikker den før man legger seg. Det var masse folk ute, og vi gikk mot stasjonen. På vei mot stasjonen var det plutselig en kar som underholdte på gaten, og drev med rare kunster med glasskuler. Det er litt vanskelig å forklare, men det var veldig stilig. Gateunderholdningen i Japan er veeldig annerledes enn i Norge, her er det faktisk underholdende.
Vi splittet opp med Frode og Miina på togstasjonen fordi de skulle en annen vei. Togturen hjem ble rimelig festlig, siden man er litt .. annerledes når man er påvirket av alkohol. Vi kom oss dog av toget uten for mye tull! Iløpet av kvelden hadde Marte avtalt å møte Miina i Shibuya klokka 12, og de gutta som var igjen hadde avtalt å møte Frode i Akihabara klokka 12. Med det ble imorgen enda en chilledag. Imorgen var det eneste på planen å se Gundam-statuen på Odaiba uansett, og det var på kveldstid. Vi kom oss tilbake til hotellet og jeg crashet rommet til Patrick, Stian og Daniel før Stian og Daniel hadde rukket å komme seg opp. Patrick var der, og jeg advarte ham at Stian var riiimelig snurrete. Patrick skjønte akkurat hva jeg mente når Stian kom. Patrick hadde brukt enda mer penger idag, på et sjeldent limited edition Mahjong-sett. Den gutten har ikke kontroll på pengene sine, han kommer ikke til å klare seg til slutten. Jeg hang litt på rommet der videre, og tittet på det ekstremt dyre mahjong-settet til Patrick litt før jeg gikk tilbake til rommet mitt for å skrive en jævla lang blogpost om Hakone og en liten en om at jeg henger etter på blogposting. Hehe. Jeg prøver å catche opp! Etter det, la jeg meg.
Huhei, idag var planen egentlig å dra til Togane der Stian (sketch) bor, men det var ikke slik det ble. Det regnet, det kostet masse penger, og bondelandet fristet ikke så veldig i regnet, så vi endte opp med å la være. Da ble det en “finne på tilfeldige ting” dag, så vi bestemte oss for å dra til Yodobashi. Før vi dro rasket vi med oss masse paraplyer fra hotellet, siden de er ålreite og låner ut paraplyer! Så var vi på tur. Hvorfor skulle vi til Yodobashi? Jo, for å kjøpe trådløs router slik at vi faktisk kunne dele nett på hotellrommet mellom rommene til meg og Marte og Thomas og Janne, med andre ord faktisk slippe å betale 1000 yen per dag hver for oss. 1000 delt på 4 er bedre enn delt på to osv! Da vi kom frem til Yodobashi fant vi fort ut at routerne her i Japan er mer high-tech enn de billigste i Norge. Den billigste routeren vi fant kostet 5480 yen, som er ca 375kr. Rimelig billig, så vi kjøpte den! Omsider leste vi på pakken og fant ut at det faktisk var en 11n router med masse firewallgreier og IPv6, captive portals og hele driten. For de som ikke skjønte NOE av det jeg akkurat skrev der, det er ganske fancy til 375kr. Tydeligvis er det ingen drittrouter selv om det var det vi ville ha, jaja! Da var vi ferdig i elektronikkavdelingen.
Så var det Marte som skulle ha noe, hun gikk opp i spillavdelingen for å kjøpe seg noe som hun kunne lade Nintendo DSen med. Laderen hun hadde tatt med fra Norge hadde hun glemt å sjekke input-voltage på, og den støttet ikke Japans fantastiske strømnett. Dette fant hun ut idet jeg spurte “Har du sjekket at den ikke dør her?”, rett før hun skulle til å plugge den i veggen. Hva som hadde skjedd om hun hadde plugget den i vet jeg ikke, men det ville nok ikke vært noe positivt. Så da var det til spillavdelingen, hvor hun fant en USB-lader som funker overalt! Hurra! Hun kjøpte seg også en ekstra stylus til DSen, fordi hun kunne. Når dette var gjort, var vi egentlig tom for ting å gjøre, men vi endte med at “Ja, vi kan jo dra en tur til Shibuya”, så gjorde vi det.
Idet vi kom frem til Shibuya tenkte vi å dra innom Loft igjen, for min del var det for å sjekke etter en liten lommebok eller kortholder til meg. Her i Japan trenger man stort sett ikke mer enn 3 kort, altså eAmusement-kort, VISA og Suica for min del, og kontanter. Det nærmeste de hadde på Loft som innfridde mine krav kostet ekstremt masse penger pga det var i noe ekte skinngreier, og det trenger jeg jo ikke, så det ble skippet. Den svære feite lommeboken får bli! Jentene brukte evig tid på loft, så jeg, Stian, Daniel og Thomas forlot Loft for å finne den svære Tower Records-sjappa i Shibuya som vi hadde gått forbi igår. Min fantastiske retningssans ledet oss rett dit på 3 minutter, hurra for meg. Hihi.
Etter litt dilling rundt i Tower Records hadde vi splittet opp tilfeldig, og det var bare meg og Stian igjen. Vi bestemte oss for å ta oss en tur rundt Shibuya og endte opp på KFC fordi vi var litt sultne og slitne. Å sette seg ned og gomle i seg kylling var supert, og vi gikk ut igjen. Deretter ringte jeg jentene for å høre hvor de var i løpya, og der var det shop, shop og shopping fortsatt. Jeg og Stian var rett ved et massasjested jeg hadde vært på tidligere, et ikke-shady et i motsetning til det i går. Så jeg tenkte at hvorfor ikke! Stian planla en fotmassasje, og jeg tok en aroma-oljegreie. Idet vi kom opp hilste ei søt massasjedame på oss, og ba oss om å sette oss ned for å se hva vi skulle ha. Vi visste allerede hva vi skulle ha, og omsider kom det som virket som eieren av stedet for å ta betalt og vise oss inn. Jeg betalte og ble geleidet inn først mens Stian skulle vente på den andre massøsen. Massasjen var veldig mye bedre enn den i går, og alt var supert. En time senere var jeg ferdig, og kom ut og Stian satt der enda. Tydeligvis hadde den andre massøsen ikke kommet, og han hadde ventet en time og sittet og snakket med han som eide stedet på japansk i en hel time. Han hadde tydeligvis ingenting imot å få trent japansken sin litt. Fotmassasjen ble dog avlyst, siden jeg var allerede ferdig uansett.
Da var det ut for å titte litt mer i Shibuya hvor vi fort og gæli fant ut at vi skulle stikke for å spille litt Jubeat på Shibuya Kaikan igjen! Etter en times tid med Jubeat konstaterte vi at vi skulle ta turen tilbake til hotellet. Jeg glemte helt å ringe jentene først, så sendte en mail når jeg gikk på toget, siden det er uhøflig å snakke i telefon på toget i Japan. Marte sjekker tydeligvis aldri mail, så når jeg var fremme ved hotellet ringte jeg og hun hadde ikke merket at vi hadde dratt engang. Shopoholics! På vei til hotellet var det dagens Chai Tea Latte på Starbucks, hurra! Når vi kom til hotellet crashet jeg rommet til Stian og dem, fordi Marte hadde jo fortsatt nøkkelen til mitt rom. Der var Daniel allerede tilbake, Thomas var også på besøk på rommet, og Patrick hadde vært ute og kjøpt seg nytt mahjong-sett. Det første jeg så når jeg kom inn på rommet var at det lå en gigantisk skuff opp-ned i senga til Patrick, noe han tydeligvis hadde brukt som mahjongbord. Vi konstaterer nok en gang at Patrick ikke har noen penger, og kommer med diverse forskjellige ting han kan gjøre for penger. Jeg foreslo at han kunne helle en flaske iskaldt vann over seg selv og at vi kunne spleise 500 yen hver på det, han avslo dog. Tydeligvis er han ikke blakk NOK enda!
Omsider etter vi hadde brukt en del tid på rommet kom Marte innom, og vi fant ut at vi ville ha mat! Marte var dødsliten etter shoppingspree og ville vente en time først, så vi gikk til våre separate rom. Idet vi kom opp til rommet lå det en hvit konvolutt under døren som var internettregningen for den første uka på hotellet. Regningen var på 5600 yen, så jeg og Marte diskutere litt hvordan vi skulle dele det. Hun er blakk, så jeg tok mesteparten! Etter å ha dillet på rommet i rundt en times tid var det ut til Gyu-Kaku, en av de mest populære yakinikurestaurantkjedene i Japan. Vi gikk opp trappen til stedet, og ble spurt om det vanlige “Hvor mange er dere?” hvor jeg svarte ni. Jepp, idag var vi alle sammen ute for å spise! Kristoffer også! Maten var fantastisk, og jeg kjøpte mer kjøtt enn vanlig fordi jeg var helt overhyped. Dette var jo andre gangen vi spiste yakiniku under oppholdet, og det er alt for sjeldent! Idet vi skulle betale var ikke alt helt strukturert, men til slutt klarte vi å wrappe opp betalingen og vi unnskyldte oss for at vi var så kaotiske. Oppdelt betaling er rimelig rotete med 9 folk noen ganger. Nå sitter jeg på hotellrommet og skriver, og bruker den fantastiske nye routeren jeg kjøpte på Yodobashi. Uje! Nå er det på tide å hoppe i senga for å hvile litt, og så sovne og våkne til en ny dag. Japan er helt fantastisk, og budsjettet mitt er ikke SÅ ødelagt enda. Har brukt alt for mye penger EGENTLIG, men det tenker vi ikke på. Nait nait.
Alright! Here goes nothing!
Lurer på hvor mye jeg kommer til å gidde å skrive denne turen, men er jo kjekt å ha noen notater i det minste, så man husker selv hva han har gjort. Idag begynte med at alle dro til Gardermoen i god tid, vi fikk sjekket inn, vekslet noen penger til yen, og så tok vi oss en pizza på Pizza Hut på Gardermoen og kastet oss deretter på flyet til Helsinki. Det gikk rimelig knirkefritt, flyturen var bare 1 time-ish lang til Helsinki, og flyet vårt fra Helsinki til Japan gikk kort tid etter, så vi trengte ikke vente så veldig lenge på Helsinki heller. All-in-all, win win. Etter det var det 9 timers flytur på gang. Finnair hadde fantastisk kvalitet over seg, og alt var MYE bedre enn de 2 andre turene til Japan jeg har tatt, dog på tross av det ble kroppen min totalt ødelagt alikevel. 9 timer på fly er jo 9 timer på fly selv med et bra flyselskap! Men vi kom levende frem til Japan (trøtte og ødelagte alle sammen). Da var det å finne hotellet som stod på planen.
Vi shoppet togkort og billett med NEX (Narita Express), som er toget som går fra flyplassen og som kjører deg rimelig kjapt inn til Tokyo. Da vi ankom Tokyo var det bare å finne nærmeste tog til Hamamatsucho som er nærmeste togstasjon fra hotellet vi skal bo på (Tokyo Prince Hotel). Vi kom frem til hotellet rundt 12 og fikk 2 av rommene våre, check-in var ikke før 14:00 så resten av rommene var klare til da. Vi endte dermed med å chille på det ene hotellrommet litt før folk mente de var for sultne til å vente lenger. Planen var at alle skulle få slått seg ned på rommene sine, tatt seg en dusj osv etter flyturen. Men folk ble for sultne, så noen av oss tok seg en liten tur ut og raidet nærmeste konbini, en am-pm, siden vi ikke fant en seven eleven i farta! Jeg kjøpte meg en BANANVAFFEL, overraskende nok smakte den banan, og vaffel. Marte kjøpte seg en “Rapper” (Ja, det stod på pakken). Som jeg er rimelig sikker på er en japansk feilstavelse av “Wrapper” (siden det var en wrap, med ost og skinke i). Marte fikk sin første “yay, jeg skjønner litt av hva de sier” når damen bak disken hadde spurt om hun skulle varme opp wrapen for henne. Hun hadde kjent igjen ordet for “varmt”, og var veldig fornøyd med det!
Etter det var det rett tilbake på hotellrommet, henge der til 14:00-ish hvor det plutselig ringte en telefon med en søt dame i andre enden som sa “Youaa friendsu roomsu aaa finisheddo” (For de ekstra treige, “Your Friends’ rooms are finished”). Jeg sendte dermed de som skulle ha rommene ned for å hente nøkler, og noen timer etter hadde alle dusjet og var klare (Thomas og Janne var treigest! IKKE OSS! YAY!). Da var det selvsagt enstemmig om at alle skulle rett til Akihabara. Det passet meg helt fint, selvsagt (Ehem). Første plan var å finne noe å spise til alle sammen, og jeg har siklet på Pepper Lunch helt siden sist jeg var i Japan. Pepper Lunch er et sted de selger digg pepperbiff som kommer på en varm plate så du kan steke den akkurat slik du vil, den kommer med gulrøtter, asparges og et AWESOME “kryddersmør” (jeg vet egentlig ikke hva det er, annet enn at jeg smører det utover biffen og det er sykt digg). Det falt veldig i smak hos alle, og folk synes det var awesome. Siden alt er ved det normale spiste jeg selvsagt ikke aspargesen! (Viktig detalj!).
Etter det var det en Akihabara Sightseeingrunde i regi av meg selv, hvor jeg viste resten av folka alle de forskjellige delene av Akiba, og hva de finner på de forskjellige. Vi hang en stund i Donki-bygget, hvor jeg raidet arkaden og spilte bla.a JuBeat, Beatmania IIDX16 EMPRESS og DDR X. Vi tok også purikura, mer om det senere ;D. Etter det gikk de fleste av oss ut, tok oss en crêpe (nom nom) mens vi ventet på at de andre skulle bli ferdige. Etter det skulle Stian ha noe å lese på, så vi sendte han inn på Animate for å kjøpe noe manga. Stian kom kort etter ut med en kembopose av manga, men Kristoffer og Patrick var ikke å se. Vi ventet i 15-20 min, men de var umulig å få tak i pga de ikke hadde dekning på telefonen. Hvorfor? Viste seg at de hadde hengt i kjelleren på Animate. Vi var slitne og trøtte. Etter det måtte Thomas ha seg minnekort og kameralader (den hadde han glemt hjemme), og ingen var helt i “hugget” lenger pga vi hadde sovet så lite, så jeg og Thomas gikk inn på Yodobashi Kamera sammen, hvor jeg huket tak i en kar for å hente alle tingene han skulle ha. Yodobashi er som en Elkjøp, Expert, Nille og Lefdal skulle mixet seg sammen, bare med ca 200% mer service fra de som jobber der. Japans servicenivå er fantastisk. Vi kom ut etter det, og da var det bare å komme seg rett til hotellet for å legge seg tidlig. Alle var trøtte etter flyturen så det var ingen protester.
På vei tilbake til stasjonen trengte noen å ta ut litt mer penger, så vi tok turen til nærmeste 7-11. Her tok alle ut penger, men kortet til Daniel ville ikke bli lest i noen av minibankene på 7-11. Merkelig, men vi bestemte oss for å prøve på postkontoret dagen etter. Når vi kom oss til stasjonen kom vi oss på toget til Hamamatsucho (nærmest hotellet), og på gåturen derfra til hotellet skulle jeg bevise Japanernes effektivitet, så jeg gikk inn på en McDonalds, bestilte en vanlig cheeseburger uten løk og agurk. 1 minutt og 15sekunder tok det før jeg hadde en helt fersk burger i hånda som for øvrig smaker UTROLIG mye bedre enn McDonalds-burgere gjør i Norge. Men det visste jeg allerede, jeg har jo vært her før! Hehe. Videre på veien, raidet vi Starbucks, fordi jeg måtte skaffe meg årets første Iced Chai Tea Latte. Det var ekstremt digg å endelig få smakte den igjen. Hurra for Japan nok engang! Vi ankom hotellet og alle gikk til rommene sine. Klokka var kanskje rundt 19-20 på kvelden. Jeg våknet klokka 05:00 og skrev dette. Nå går jeg og legger meg igjen. Vi skal møtes i lobbyen i morgen 11. (Det var kanskje litt sent, men jeg tenkte det trengtes etter flyturen.)