Posts tagged thunder dolphin

Idag var planen Shinjuku, sånn, bare for å dra til Shinjuku! Blandt annet for å se Tokyo Government Building, og Tina ville innom Square Enix Showcase Store, så vi tenkte why not. Så vi møttes i lobbyen 11:00 og dro mot togstasjonen, og mot Shinjuku. Shinjuku er den togstasjonen i verden hvor flest folk passerer igjennom hver dag, vi snakker over 3 millioner folk HVER dag, og over 200 forskjellige utganger ut av stasjonen. Vel fremme på Shinjuku var det første på planen å ta seg en Chocolixir på Godiva Chocolatier. Det er en fantastisk drikk som jeg har skrevet om i denne posten fra ifjor, og dereretter en tur til bakeriet som jeg også skrev om i den samme posten ifra ifjor. Noen ting må man vel alltid gjøre!

Når vi stod utenfor bakeriet ga alle som skulle inn å handle sine tomme chocolixir-kopper til Hiep, som han omsider bestemte seg for å finne et sted å kaste. Problemet var dog at Hiep hadde klart å misforstå Stian, for koppen til Stian var ikke tom. Så Hiep gikk å kastet alle de tomme boksene, og Stian sin halvfulle. Great stuff! Stian ble litt pert, men Hiep sa han skulle kjøpe en ny en til ham neste gang vi var her. Vi kom oss omsider ut utgangen mot Tokyo Government Building, og hadde en fin spasertur bortover dit. Tina minnet oss på at hun ville til Square Enix Store, og vi tenkte why not! Tina prøvde å vise oss på kartet hvor den var, og vi tenkte “OK” og gikk mot destinasjonen. Etter litt iPhoning fant vi fort ut at Tina hadde tatt latterlig feil og den lå ca dobbelt så langt vekk som hun hadde pekt på på kartet. Vi klaget litt over at hun ikke hadde researchet bedre på forhånd, men gikk alikevel!

Etter vi hadde godt en GOD stund tenkte jeg “Burde vi ikke vært fremme nå?” og sjekket GPSen. Vi var snart fremme ved stasjonen igjen, og hadde gått en omvei rundt ca 10 kvartaler for å komme frem til stasjonen. Vi skulle ikke til stasjonen. Vi hadde på et punkt klart å snu helt og gå tilbake i samme retning som vi kom, bare en annen vei. Vi snudde deretter igjen for å komme oss back on track. Forklaringen var enkel, vi som hadde sett på kartet hadde misforstått det litt. Etter en ENDA LENGER tur etter den allerede lange turen var vi fremme på Square Enix Store, og den var rimelig imponerende! Ikke i størrelse, men mer i kvalitet og design. Jeg kjøpte noen morsomme Dragon Quest t-skjorter, en Dragon Quest Hawaiiskjorte som er utrolig cheesy, en Chocobo-kopp, og en plushie med 3 Dragon Quest slimes i forskjellige farger oppå hverandre, hurra! Mitt første STORE kjøp siden turen startet. Etter dette gikk vi ut, og folk begynte å gå mot stasjonen igjen.

Camilla og Jon så ut som de holdt på å dø, og omsider kom det frem at de hadde utrolige gnagsår etter den lange turen. Jeg løp derfor frem for å stoppe de andre, slik at vi kunne ta subway tilbake istedet. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å gå samme veien tilbake jeg heller. Vi kom oss til en subwaystasjon og fant en linje som skulle ta oss i riktig retning! Vi klarte å kjøre forbi Shinjuku Station fordi vi ikke fulgte helt med, og gikk av på Shinjuku San-chome. Det var ikke så lurt, så vi gikk ned igjen rett over gata og inn på samme stasjon. Vi fant ut at vi ville ta Thunder Dolphin i Tokyo Dome Amusement Parken! Vi kom oss på subwayen mot en stasjon som var nærme Akihabara Station, hvor man kunne ta toget til Suidobashi. Fremme på Akihabara gikk vi inn på Starbucks, jeg tok meg en Iced Chai Latte som vanlig, hurra, deilig! Og gikk ut til de andre. Her tok Camilla og Tina med seg Jon hjem, fordi han så ut som han trengte det grunnet gnagsårene. Og resten av oss gikk inn på togstasjonen! Her bestemte Steino og Vegard seg for at de skulle på Yodobashi, så de gikk dit, og resten av oss gikk inn på togstasjonen.

Vi kom oss inn, og meg, Stian, Hiep, Trond og Petter dro så mot Tokyo Dome! Idet vi kom frem gikk vi selvsagt ut på feil side av stasjonen, fordi det klarer jeg ALLTID å gjøre her. Fjas! Noen ting er tradisjon. Var heldigvis ikke så langt uansett, og vi kom oss til parken. Området rundt Tokyo Dome var fullt av folk, virker som det var eller hadde vært Baseball-match mellom Giants og Tigers utifra fan-stuffet folk gikk rundt med. Vi gikk inn i amusement parken og kjøpte billett til Thunder Dolphin for å stille oss i køen. Køen var rimelig lang, men verdt det! Høydeskrekken til Stian slo ut litt, men uten fosterstilling på bakken, good job! Da tok vi turen mot stasjonen, og på veien ut fra Tokyo Dome-området tok vi en crépe hver! Gode saker. Snakket litt med morsan på telefon, fordi hun er så nysgjerrig av seg mens jeg satt her og spiste min crepe! Så gikk vi mot stasjonen og kom oss tilbake til hotellet.

Tilbake på hotellet hvilte vi litt, og folk kom frem til at vi ville tilbake på Oedo Onsen Monogatari som vi var på første dagen. Vi planla å spise først, og så dra mot Odaiba. Det var litt vanskelig å finne et sted å spise som vanlig, grunnet at mange ikke hadde noen ønsker, og noen ikke likte ønskene som ble foreslått. Alle kan ikke være enige, selvsagt! Jeg tar dette på en rimelig enkel måte, og rett og slett går dit jeg vil. Jeg ville spise på KFC, så jeg gikk dit. Første KFC denne turen, og jeg synes igrunn det var ganske godt! Alle ble med på KFC, men noen lot være å spise fordi de ville spise inne på Oedo Onsen Monogatari istedet. All is well! Vi tok den samme turen som første dagen, denne gangen whinet ikke Petter fordi han visste hvor digg onsen var. Onsen var like digg som første dagen, og dermed en suksess! Vi kom oss ut av Onsenet og gikk mot togstasjonen.

Vi prøvde en ny vei med kollektivtrafikken hjem, men den var ca like lang uansett, så rundt 40 minutter fra hotellet til Oedo er det laveste vi kommer. Ulempen med den nye veien derimot, var at vi kom ut bak hotellet og måtte gå litt rundt for å finne inngangen. Fair enough! Vi gikk innom Family Mart på vei til hotellet, og jeg kjøpte en Pizzaman, som er en steamed dumpling med pizzafyll og en Éclair, begge var veldig gode! Folk kjøpte litt alkohol og vi endte opp inne på rommet til Trond og Steino, men skiftet fort til et rom som var mer i midten for å skjerme litt støy. Jeg var ganske sliten, så etter en stund gikk jeg inn på rommet, mens de andre ble sittende og drikke en stund. Snakket litt med Marte, og rundt klokka 3 kom Stian passe brisen inn på rommet og la seg.

Jeg var utrolig sulten, og fikk den geniale idéen at NÅ skulle jeg ut og spise på McDonalds. Jeg visste jeg hadde sett en 24-timers åpen McDonalds et eller annet sted i Ikebukuro. Jeg klarte å få med meg brisen-Stian ut på en eller annen magisk måte, det tok veldig lite overtaling grunnet hans humør, og mitt humør var ca passe overtrøtt grunnet søvnmangel i omtrent 3 dager, hurra! For utenforstående virket vi nok som to fulle karer ute på tur. Etter en del GPSing og gåing kom vi oss omsider til McDonalds, som for øvrig vi hadde gått en latterlig lang omvei til. Vi fant ut at vi begge snakker mye bedre japansk i brisen eller overtrøtt-modus, selvfølgelig! Bestillingen var soleklar og japansk ble formulert uten problemer. Skulle ønske det var sånn på dagen også. På veien tilbake møtte vi på en full japaner som sa “Hi!”, vi sa “Hi!” tilbake, og så sa han “Bye!”, og vi gikk videre. FESTLIG! Så la jeg meg.