Planen var Akihabaras Yodobashi først, så vi kom oss på Yamanote-linjen dit. Når vi kom frem til Akihabara dro jeg med Daniel til postkontoret for at han skulle forsøke å ta ut penger der. Maskinen der ville HELLER ikke lese kortet hans, han hadde heldigvis penger igjen så vi utsatte problemet litt til. Da bar det mot Yodobashi. Etter 2 timer med å gå igjennom Yodobashi hadde de fleste kjøpt seg -noe- i det minste, jeg klarer enda ikke bestemme meg for et kamera jeg skal kjøpe, så jeg kjøpte desverre ingenting. I det minste sparte jeg pengene inntil videre, hehe.

Etter det var det Suidobashi på planen, så da slang vi oss på Chuo-Sobu-toglinjen dit. Suidobashi er togstasjonen nærmest Tokyo Dome og Tokyo Dome Attractions, en fornøyelsespark. Folk ville se Tokyo Dome, og noen av oss er også stilige nok til å sette pris på en skikkelig god berg og dalbane. Vi gikk av toget, ut av stasjonen, og gikk mot Tokyo Dome-området. På veien var det en 7-11 som folk tok ut penger på, og en Starbucks så jeg kunne få tilfredsstille min trang etter Iced Chai Tea Latte idag også! Da bar det rett mot Thunder Dolphin, som er verdens sjette høyeste berg og dalbane. Jeg fikk med meg de som turde (aka, de som ikke er pingler!) som var Marte, Janne, Patrick og Daniel og det var nesten ingen kø til den, helt utrolig sammenlignet med timen jeg stod i kø ifjor var vi fremme på 4 minutter og satt oss ned i vognen. Da var det GANSKE bratt rett opp til berg og dalbanens høyeste punkt hvor Janne sitter med en “SKAL VI LENGER OPP NÅ?!”-look på ansiktet på vei opp. Så var det droppet, nesten RETT ned (inkludert vektløshet!) hvor alle som tok den innså hvor awesome denne berg og dalbanen er, resten av den er minst like awesome. Etter vognene stoppet var alle enige i at -dette- ville vi gjøre igjen, og Patrick utbrøt “DAY PASS?!?”. Men dette venter vi med til litt senere på turen, en tur fikk holde for idag, hihi. Vi møtte opp med pinglene litt lenger ned hvor de satt og chillet. Siden planen var Shibuya senere idag, så tenkte vi å vente med middag til da slik at vi kunne spise Yakiniku på Gyu-kaku (helt fantastisk yakiniku), så folk trengte en liten bit med noe. Vi gikk da til nærmeste crêperi og alle tok seg en crêpe!

Da var det til stasjonen, og Chuo-Sobu linjen til Shinjuku station, Verdens mest travle togstasjon! Her skulle vi bytte til Yamanote-linjen for å komme oss til Shibuya, og det gikk rimelig greit. På Shinjuku rakk noen å kommentere “her var det ekstremt mye folk!”. Når vi var fremme i Shibuya gikk det omsider opp for folk at NÅ, nå er vi i MIDT i Tokyo. For her var det mer folk enn omtrent noen hadde sett før. Første på listen over ting vi skulle i Shibuya var Citibank, nok en bank som KANSKJE kunne akseptere kortet til Daniel. Men nei, still nothing. Heldigvis hadde han fortsatt penger igjen. Så vi bestemte oss for at han fikk ringe Audun i Norge og få tallet på nettbank-kodebrikken sin senere ikveld og få satt inn penger til meg slik at jeg kunne ta ut for ham. Da var det rett på Gyu-kaku for å spise det muligens beste måltidet så langt! Etter litt språklige misforståelser kom vi oss omsider inn. Karen i døra hadde sagt noe om 90-minutter, og vi skjønte ikke mer enn det, så vi regnet med at det var 90 minutter kø først. Før noen kom med idèen om at “Kanskje det betyr at vi må spise ferdig på 90 minutter?”, da husket jeg på at det var tilfelle sist også. Stedet har en grense på 90 minutter på å spise. Etter et helt sinnsykt måltid bar det til kassen for å betale, og ut i Shibuya igjen.

Vi konkluderte med at da var det på tide å spres for å oppleve Shibuya litt, alle har jo ikke samme interesser! Så vi bestemte oss for å møtes om litt over en time ved Hachiko. Da bar det rett til Shibuya Kaikan for min del, en spillarkade i Shibuya som tydeligvis er ganske kjent for de mangfoldige gamle klassiske spillene de har, og for masse fightingspill. Tydeligvis spiller rimelig gode folk her ofte, så dette måtte jo sees. Daniel og Stian ble med meg, siden de ikke var helt shoppegale eller doujingale som de andre. Shibuya Kaikan hadde -mange- maskiner, men 2-etasje falt mest i smak her for meg: Musikkspillene selvsagt! Jeg og Stian benkes oss så foran de 2 JuBeat maskinene de hadde der. Daniel så på en stund, men så spurte jeg han bare om han ville gå og gjøre noe annet den siste tiden mens jeg og Stian hang her. Da tok Daniel turen ut mens jeg og Stian fortsatte med JuBeat. Jeg prøvde noe Pop’n'music og en runde GuitarFreaks, pga sistnevntes bonussanger klarte vi å komme 5 min for sent til å møte de andre. Da vi møtte opp ved Hachiko var det bare å cruise tilbake til hotellet!

På vei tilbake var det McDonalds og Starbucks igjen for bare en cheeseburger og en Iced Chai Tea Latte. Må jo ha noe i magen når man skal sove! Vel fremme på hotellet var det rett på rommet for å chille litt og sitte litt på nettet før det var sovetid. Prøvde å ringe foreldrene mine for å informere om at jeg fortsatt lever, men de tar jo aldri telefonen som vanlig! Kjøtthuer, hehe. Våknet alt for tidlig nå også, så sitter her igjen klokka 8-9 på morgenen og skriver, skal møtes i lobbyen 11! Satser på en like awesome dag idag også.