Posts tagged starbucks

Dag 4 – Frokost, Harajuku, Chilling

Jul 4th

Tjoho! Jeg sov faktisk vesentlig bedre inatt. Om det var på grunn av McDonalds eller Marte er usikkert, men fint er det nå uansett. Jeg vet at Marte ville likt det om jeg sa jeg sov bedre pga henne og ikke McDonalds, så derfor sier jeg det! *snill*

Idag våknet jeg av av Steino bråkte sykt i gangen, og deretter våknet jeg enda mer av at Stian kledde på seg og gikk ut av rommet! Klokka var ca litt over 10, og jeg lå og slumret litt i senga. Jeg ringte så bråkebøtta Steino for å høre hvor de var hen. De hadde gått rundt for å lete etter frokost, men var nå i nærheten av hotellet igjen etter frokostleterunden. Jeg kasta på meg noe filler og stakk ned for å møte dem! De hadde planlagt spise på Casa, som er type en mini familierestaurant eller noe sånt, med frokost, lunsj, middag, og kveldsmenyer såvidt jeg vet. Den ligger rett utenfor, så det var ikke noe problem.

Vi stakk opp til matetasjen først for å se om det var noe der, men det meste av matsteder er stengt med mindre de har frokost-ting på menyen eller egen frokostmeny, så det endte på Casa tross alt! Møtetiden klokka 11:00 ble litt avlyst fordi vi satt på Casa, men vi endte til slutt opp der alle sammen uansett. Unntatt Petter da, rart hvordan han alltid klarer å ende opp et annet sted enn der vi er, hihi. Etter vi hadde spist, dro Stian og jeg tilbake til hotellet fordi Stian skulle barbere seg, og jeg skulle bytte til den nye Dragon Quest-skjorta for å matche Hiep som kjøpte lik! Fun times.

Når vi satt på Casa hadde vi funnet ut at Stian hadde utnevnt meg som Keymaster, og jeg hadde feilet. Jeg trodde han hadde tatt med seg nøkkelen, noe som ikke var tilfelle. Så ergo var nøkkelen innelåst, alene, på hotellrommet. Stakkars nøkkelen. Vi måtte dermed gå i lobbyen for å få ordnet dette, vi ble bedt om å gå opp til rommet så ville vi få det låst opp. Etterhvert kom det en kar å låste opp, og jeg tok nøkkelen. Stian barberte seg, og jeg bytta til skjorte. Vi gikk deretter ned og møtte de andre! Så var det ut på tur, men tvert vi kom ut i varmen på rundt 29 grader fant jeg og Hiep ut at disse skjortene var UTROLIG varme og pustet fint lite. Så da var det opp igjen med oss to, mens de andre dro på Starbucks og ventet.

På vei tilbake var det en eldre dame med ungene sine som pekte på oss og sa “suraimu da!”, noe som betyr ca “Det er slime!”, jepp, Slime fra Dragon Quest, på våre skjorter. Vi fikk skiftet til lik t-skjorte istedet, som også hadde Slim-motiv, og en tekst hvor det står “I am not a bad slime!”. don’t ask! Vi kom oss til Starbucks og folk hadde bestilt og fått drikken sin. Jeg kunne selvsagt ikke dy meg, og tok en Iced Chai Latte jeg også. Tina smakte på den, og konkluderte med at DENNE var den hun egentlig ville ha. Men hun hadde ikke tenkt på å faktisk spørre noen om hva det var. Så var det på tur til stasjonen for å komme oss til Harajuku! Vi gikk av på Harajuku og gikk opp imot broa ved Meiji Jingu Shrine. Når vi kom opp på broa, var det omtrent ingen freaky folk der, så vi var nok litt for sene! Vi får stå opp tidligere en annen søndag for å dra dit. Vi gikk igjennom Yoyogi Park, og det var ganske lite spennende der også. Så gikk vi videre bortover mot Shibuya, og gikk igjennom en eller annen miljøfestival av noe slag. Det var utrolig varmt, og vi holdt på å daue minst fire ganger på veien fra Haraujuku Station og opp.

Vi stoppet på en Starbucks omtrent midt i mellom Harajuku og Shibuya, og satt for å kjøle oss ned litt der! Det var passe digg. Vegard drev og bar rundt på den nye Vaio P-maskinen sin som vanlig, og prøvde å få igang en WiMAX-trial greie på 25 dager for å ha supernett over hele Tokyo med den. Vi gikk så ut av Starbucks og gikk mot Shibuya Station. På vei mot stasjonen kjørte det en Sesame Street-buss forbi og reklamerte for Universal Studios-parken. I den satt Cookie Monster, Elmo og noen av de andre rare greiene! De er like freaky om ikke mer på japansk. Vel fremme på Shibuya Station skulle vi komme oss til Akihabara for å dra på Yodobashi og titte litt. Vi kom oss bort dit, og hadde ikke tenkt på at det var Søndag. Stedet var stappfullt av folk og det var et utrolig ork å grave seg igjennom mennesker der, så jeg kjøpte noe av det jeg skulle og stakk. Kjøpte et oppladbart batteri med usb-port på, så jeg kan lade alt stuffet mitt ved eventuell krise! WiFi-internett-dingsen som jeg har med meg funker utmerket, og gjør at jeg kan bruke Twitter og Maps etc fra hvor som helst i Japan, det er UTROLIG nyttig for å finne frem ting her. Så den er super great! Men den trenger strøm, så jeg shoppa et sånt batteri.

Jeg, Stian og Hiep stakk ut fra Yodobashi rimelig kjapt, og tenkte vi skulle finne på noe å gjøre. Men alt vi tenkte på ville ikke fungert idag, fordi det ville vært folk overalt der uansett, så, vi dro tilbake til Hotellet for å ta det litt med ro! And so we did. Vi ankom hotellet, og slang oss ned på sengene på hvert vårt rom. Det var utrolig deilig, og jeg endte opp med å sovne litt. Utrolig chill! Så tok jeg meg tid til å gjøre meg oppdatert på blogpostingen, supernice. Så avtalte vi at vi skulle ut og drikke på Izakaya klokka 21:00. Klokka var omtrent 20:00, så vi stakk ut for å finne noe gøy å gjøre. Vi endte opp med å sjekke ut arkadene i Ikebukuro som vi ikke hadde vært på før. En av dem hadde en rimelig fet musikkspill avdeling, men det kuleste der var Guitarfreaks og Drummania XG, utrolig kule maskiner med utrolig kult design. Vi spilte der til rundt 21:00, og stakk på Izakaya for å drikke oss gode og hyggelige.

Så gikk vi på Wara Wara, grunnet at vi har hatt god suksess med dette stedet tidligere. Og denne gangen var intet unntak! Vi kom inn og fikk oss et stort rom og et LCD-display for å bestille drikke og mat med, som vanlig. Vi bestilte som gale, og fortsatte å bestille drinker til vi ikke orket å drikke mer (og litt til, litt mye sake..). Gode og blide ble vi iallefall. Regningen ble roughly 3000yen per pers, som er 220kr. Jepp, dere hørte riktig. 220kr per pers.. for 6-7 drinker hver, og hvertfall 25 porsjoner med mat som alle delte. Her er det billig å drikke, det er det ingen tvil om. Gode og fulle kom vi oss ut av hotellet, og de fleste dro til hotellet for å fortsette moroa der. Ikke nødvendigvis med mer alkohol, men bare gøy. Jeg og Stian derimot fikk den fantastiske ideen at vi skulle stikke på arkaden og spille Jubeat. Trond hang på, og tok med seg nøkkelen til rommet som Steino også bodde på. Trond caret på det og ble med likevel!

Da fant vi… holy shit.. vi så noe ikke trodde på med en gang. Har vi virkelig hatt flaks med å være i Japan på riktig dato? .. Konami har laget et nytt musikkspill, og akkurat dette spillet var på Location test akkurat på arkaden vi akkurat gikk inn i. For de som ikke vet det, er Location Test når Konami setter ut spillmaskinen et sted for å ta en siste test ute på faktisk arkadehaller. Den blir i de fleste tilfeller bare stående i noen uker, for testing. Det ligger en notatblokk ved siden av maskinene hvor folk kan skrive hva de synes, og hva de mener konami bør forandre før de slipper maskinen. Dette spillet var UTROLIG kult, og jeg og Stian endte opp med å spille helt til klokka 01:00 på natta, selv om vi skal opp 08:00 imorgen. Oh yeah. Og her sitter jeg å blogger også. Fordi ellers kommer jeg på etterskudd og det er jævlig pain! Nå skal jeg sove. God NATT!

alkohol, arkade, casa, dragon quest, drummania, frokost, guitarfreaks, harajuku, ikebukuro, izakaya, jubeat, keymaster, konami, location test, musikkspill, shibuya, slime, starbucks, vaio, varme, wara wara, wimax, yodobashi, yoyogi park

Dag 3 – Shinjuku, Squeenix og Thunder Dolphin

Jul 3rd

Posted by viddy in Japan

1 comment

Idag var planen Shinjuku, sånn, bare for å dra til Shinjuku! Blandt annet for å se Tokyo Government Building, og Tina ville innom Square Enix Showcase Store, så vi tenkte why not. Så vi møttes i lobbyen 11:00 og dro mot togstasjonen, og mot Shinjuku. Shinjuku er den togstasjonen i verden hvor flest folk passerer igjennom hver dag, vi snakker over 3 millioner folk HVER dag, og over 200 forskjellige utganger ut av stasjonen. Vel fremme på Shinjuku var det første på planen å ta seg en Chocolixir på Godiva Chocolatier. Det er en fantastisk drikk som jeg har skrevet om i denne posten fra ifjor, og dereretter en tur til bakeriet som jeg også skrev om i den samme posten ifra ifjor. Noen ting må man vel alltid gjøre!

Når vi stod utenfor bakeriet ga alle som skulle inn å handle sine tomme chocolixir-kopper til Hiep, som han omsider bestemte seg for å finne et sted å kaste. Problemet var dog at Hiep hadde klart å misforstå Stian, for koppen til Stian var ikke tom. Så Hiep gikk å kastet alle de tomme boksene, og Stian sin halvfulle. Great stuff! Stian ble litt pert, men Hiep sa han skulle kjøpe en ny en til ham neste gang vi var her. Vi kom oss omsider ut utgangen mot Tokyo Government Building, og hadde en fin spasertur bortover dit. Tina minnet oss på at hun ville til Square Enix Store, og vi tenkte why not! Tina prøvde å vise oss på kartet hvor den var, og vi tenkte “OK” og gikk mot destinasjonen. Etter litt iPhoning fant vi fort ut at Tina hadde tatt latterlig feil og den lå ca dobbelt så langt vekk som hun hadde pekt på på kartet. Vi klaget litt over at hun ikke hadde researchet bedre på forhånd, men gikk alikevel!

Etter vi hadde godt en GOD stund tenkte jeg “Burde vi ikke vært fremme nå?” og sjekket GPSen. Vi var snart fremme ved stasjonen igjen, og hadde gått en omvei rundt ca 10 kvartaler for å komme frem til stasjonen. Vi skulle ikke til stasjonen. Vi hadde på et punkt klart å snu helt og gå tilbake i samme retning som vi kom, bare en annen vei. Vi snudde deretter igjen for å komme oss back on track. Forklaringen var enkel, vi som hadde sett på kartet hadde misforstått det litt. Etter en ENDA LENGER tur etter den allerede lange turen var vi fremme på Square Enix Store, og den var rimelig imponerende! Ikke i størrelse, men mer i kvalitet og design. Jeg kjøpte noen morsomme Dragon Quest t-skjorter, en Dragon Quest Hawaiiskjorte som er utrolig cheesy, en Chocobo-kopp, og en plushie med 3 Dragon Quest slimes i forskjellige farger oppå hverandre, hurra! Mitt første STORE kjøp siden turen startet. Etter dette gikk vi ut, og folk begynte å gå mot stasjonen igjen.

Camilla og Jon så ut som de holdt på å dø, og omsider kom det frem at de hadde utrolige gnagsår etter den lange turen. Jeg løp derfor frem for å stoppe de andre, slik at vi kunne ta subway tilbake istedet. Jeg hadde egentlig ikke lyst til å gå samme veien tilbake jeg heller. Vi kom oss til en subwaystasjon og fant en linje som skulle ta oss i riktig retning! Vi klarte å kjøre forbi Shinjuku Station fordi vi ikke fulgte helt med, og gikk av på Shinjuku San-chome. Det var ikke så lurt, så vi gikk ned igjen rett over gata og inn på samme stasjon. Vi fant ut at vi ville ta Thunder Dolphin i Tokyo Dome Amusement Parken! Vi kom oss på subwayen mot en stasjon som var nærme Akihabara Station, hvor man kunne ta toget til Suidobashi. Fremme på Akihabara gikk vi inn på Starbucks, jeg tok meg en Iced Chai Latte som vanlig, hurra, deilig! Og gikk ut til de andre. Her tok Camilla og Tina med seg Jon hjem, fordi han så ut som han trengte det grunnet gnagsårene. Og resten av oss gikk inn på togstasjonen! Her bestemte Steino og Vegard seg for at de skulle på Yodobashi, så de gikk dit, og resten av oss gikk inn på togstasjonen.

Vi kom oss inn, og meg, Stian, Hiep, Trond og Petter dro så mot Tokyo Dome! Idet vi kom frem gikk vi selvsagt ut på feil side av stasjonen, fordi det klarer jeg ALLTID å gjøre her. Fjas! Noen ting er tradisjon. Var heldigvis ikke så langt uansett, og vi kom oss til parken. Området rundt Tokyo Dome var fullt av folk, virker som det var eller hadde vært Baseball-match mellom Giants og Tigers utifra fan-stuffet folk gikk rundt med. Vi gikk inn i amusement parken og kjøpte billett til Thunder Dolphin for å stille oss i køen. Køen var rimelig lang, men verdt det! Høydeskrekken til Stian slo ut litt, men uten fosterstilling på bakken, good job! Da tok vi turen mot stasjonen, og på veien ut fra Tokyo Dome-området tok vi en crépe hver! Gode saker. Snakket litt med morsan på telefon, fordi hun er så nysgjerrig av seg mens jeg satt her og spiste min crepe! Så gikk vi mot stasjonen og kom oss tilbake til hotellet.

Tilbake på hotellet hvilte vi litt, og folk kom frem til at vi ville tilbake på Oedo Onsen Monogatari som vi var på første dagen. Vi planla å spise først, og så dra mot Odaiba. Det var litt vanskelig å finne et sted å spise som vanlig, grunnet at mange ikke hadde noen ønsker, og noen ikke likte ønskene som ble foreslått. Alle kan ikke være enige, selvsagt! Jeg tar dette på en rimelig enkel måte, og rett og slett går dit jeg vil. Jeg ville spise på KFC, så jeg gikk dit. Første KFC denne turen, og jeg synes igrunn det var ganske godt! Alle ble med på KFC, men noen lot være å spise fordi de ville spise inne på Oedo Onsen Monogatari istedet. All is well! Vi tok den samme turen som første dagen, denne gangen whinet ikke Petter fordi han visste hvor digg onsen var. Onsen var like digg som første dagen, og dermed en suksess! Vi kom oss ut av Onsenet og gikk mot togstasjonen.

Vi prøvde en ny vei med kollektivtrafikken hjem, men den var ca like lang uansett, så rundt 40 minutter fra hotellet til Oedo er det laveste vi kommer. Ulempen med den nye veien derimot, var at vi kom ut bak hotellet og måtte gå litt rundt for å finne inngangen. Fair enough! Vi gikk innom Family Mart på vei til hotellet, og jeg kjøpte en Pizzaman, som er en steamed dumpling med pizzafyll og en Éclair, begge var veldig gode! Folk kjøpte litt alkohol og vi endte opp inne på rommet til Trond og Steino, men skiftet fort til et rom som var mer i midten for å skjerme litt støy. Jeg var ganske sliten, så etter en stund gikk jeg inn på rommet, mens de andre ble sittende og drikke en stund. Snakket litt med Marte, og rundt klokka 3 kom Stian passe brisen inn på rommet og la seg.

Jeg var utrolig sulten, og fikk den geniale idéen at NÅ skulle jeg ut og spise på McDonalds. Jeg visste jeg hadde sett en 24-timers åpen McDonalds et eller annet sted i Ikebukuro. Jeg klarte å få med meg brisen-Stian ut på en eller annen magisk måte, det tok veldig lite overtaling grunnet hans humør, og mitt humør var ca passe overtrøtt grunnet søvnmangel i omtrent 3 dager, hurra! For utenforstående virket vi nok som to fulle karer ute på tur. Etter en del GPSing og gåing kom vi oss omsider til McDonalds, som for øvrig vi hadde gått en latterlig lang omvei til. Vi fant ut at vi begge snakker mye bedre japansk i brisen eller overtrøtt-modus, selvfølgelig! Bestillingen var soleklar og japansk ble formulert uten problemer. Skulle ønske det var sånn på dagen også. På veien tilbake møtte vi på en full japaner som sa “Hi!”, vi sa “Hi!” tilbake, og så sa han “Bye!”, og vi gikk videre. FESTLIG! Så la jeg meg.

akihabara, alkohol, bakeri, chocolixir, dragon quest, gnagsår, godiva, høydeskrekk, japansk, mcdonalds, overtrøtt, shinjuku, square enix, starbucks, thunder dolphin, tokyo dome

Dag 1 – Flytur, Ikebukuro og Onsen

Jul 1st

Posted by viddy in Japan

1 comment

Huhei, Da har jeg endelig fått kjøpt alt jeg trenger på hotellrommet og sitter endelig klar til å skrive!
Og begynner med starten av turen (det hørtes ut som det mest logiske i verden.. å begynne med starten altså).

Dagen før hadde jeg pakket masse, og steino hadde kommet for å sove over. Jeg stod opp klokka 07:00 for å gjøre meg klar til at Stian skulle komme bort for å kjøre oss til Gardermoen. Møtetidspunktet på Gardermoen var 08:30, så måtte ta et lite og kjapt farvel med Marte (buhu), for så motta en telefon fra Stian om at han stod utenfor, og deretter dra med meg steino ned i heisen og ut i bilen! Der stod Stian blid som ei sol og klar for å kjøre til Gardermoen (med hans mor ved sin side, siden han ikke har lappen enda.). Vi fikk omsider stappet alt inn i bilen og kjørte mot Gardermoen. Etter fire ulykker og tre forbikjøringer i 200km/t kom vi omsider frem til Gardermoen. (Altså en alt for normal biltur.) ankom vi gardermoen, hvor vi møtte resten! Vi fant ved sjekk-inn ut at Petter hadde med seg 21 kilo med drit. Alle lo av ham, som vanlig, og sjekket inn sitt eget (på ca halvparten). Cue standard flyplass-greier som veksling av valuta, spising på Pizza Hut, og venting på flyet. Omsider kom vi oss på flyet mot Helsinki, og turen bestod av soving, snorking, og annet snusk.

Vel fremme måtte vi knuse tid på flyplassen i ca 3 timer, noe som gikk helt uten problemet fordi vi fant strømuttak og trådløst nettverk (Hurra). På flyet, sette seg ned, og deretter prøve å underholde seg selv i 9 timer var planen. Jeg sliter utrolig med å finne ting å gjøre når jeg ikke har internett, så jeg endte opp med å bare se en hel bråte dårlige filmer, jeg husker ikke engang navnet på dem. Den beste jeg så var “A Tale of Ululu’s Wonderful Forest”, og den var egentlig ikke SÅ veldig bra, det sier mer om de andre filmene enn om den. Det beste med den fant jeg igrunn ut ETTER filmen, hvor credits rullet inn mens Mai sang, og det stod “Music by: Joe Hisaishi”. Endingsangen var det beste med filmen, hurra! Fly fly fly, og mere fly. Jeg trodde iløpet av flyturen at jeg skulle dø minst fire ganger før jeg kom frem, men her sitter jeg altså. Etter en heidundranes flytur på rundt 9 timer var jeg (og forhåpentligvis resten) EKSTREMT lei av å se innsiden av et fly og vi kom oss av på Narita i en fart.

På Narita var det standardsjekk av pass og “immigrant papers” av en eller annen sort som vi fylte ut på flyet og henting av bagasje. Så var det henting av 3G-simkort som vi skulle leie, hurra. Det var litt av en fest med 10 utlendinger som plutselig kommer frem til disken med forskjellige typer telefoner. Man må tydeligvis ha et spesielt type SIM-kort her i Japan (med SoftBank) for å bruke de på iPhone, så når hun spurte om å få se telefonen, og jeg dro frem iPhonen. “Oh.. iPhone”, som om det var det grusomste i hele verden! Men serviceinnstilt som bare det fylte jeg ut en kontrakt, og fikk et nytt SIM-kort og et annet telefonnummer enn de hadde sagt (logisk nok). Hvorfor man må ha eget SIM-kort for iPhone er ikke godt å si, men sånn ble det! Deretter skulle vi kjøpe en pakke med billett på toget til Tokyo og togkort for Japan, dette viste seg å ikke være så veldig lett siden det eneste stedet som solgte det ikke åpnet før om 30 minutter. Cue litt dilling og tusling rundt randomly på flyplassen kom vi oss omsider inn dit, fikk kjøpt pakken vår, og kom oss på toget!

På toget fikk vi satt oss ned for å utveksle telefonnumre osv og etter litt tid var vi fremme på Ikebukuro. Gikk av og tuslet mot hotellet, og fikk faktisk sjekke inn 2 timer før sjekk-inn tid om vi tok rom med røyking, noe vi gjorde. Det viste seg å ikke være noe problem, det lukter iallefall ikke røyk på vårt rom, og jeg har ikke hørt noen klager fra de andre heller! Alle var helt klare for å ta en dusj, and so we did. Alle tok seg en times tid på rommet for å dusje og gjøre seg klare til å spise.

Så var vi veldig klare for litt skikkelig mat, turen gikk rett ut av hotellet og rett inn i kjøpesenteret som hotellet praktisk talt ligger inni. Her er det tonnevis av spisesteder som vi gikk forbi en etter en. Etter hvert kom vi til et sted Stian ville spise, og siden absolutt ingen andre hadde noen som helst mening om hva de ville spise ble dette stedet! Det var et udon-sted, altså ingen klager fra meg! Jeg tok meg en Tempura Udon, nom nom nom. Ble gode og mette på ekte japansk mat, og så var det Starbucks for årets første Chai Tea Latte for meg! *bliss*. På Starbucks gikk vi fra Petter fordi han er treig og effort og care og ikke klarte å bestille noe på Starbucks før det hadde gått 4 skuddår. Vi gikk dog ikke fra ham med vilje, vi bare hadde ingen anelse om at han hadde muligheten til å være så treig. Deretter var det DESSERT, ohmygodohmygod. Cold Stone Creamery var stedet, og der var det synging som vanlig. Dere som ikke vet hva det er, les fjorårets post om det! Det var godt som fjas som forventet, og som jeg husket. En “höydare” so-to-speak (…).

Nå var det på tide å utforske Ikebukuro for de andre, som betydde arkade for Stian og meg! Vi avtalte et møtested og tok 2 timer med “go away everyone and do stuff” (aka finn ut ting om området). Vi gikk mot arkaden, og fant omsider ut at alle var på slep alikevel! Vel, DET kan ikke VI ha skylda for! På den nærmeste arkaden her i Ikebukuro hadde de jubeat ripples og Project Diva ARCADE, men ikke beatmania. Men det ble litt jubeat og Project Diva på oss! Project Diva maskinen er tydeligvis ganske ny, for køene er rimelig lange enda. Det var gøy og alt var fint! Som vanlig hadde vi øreaids når vi kom ut av arkaden, jepp, det er rimelig høylydt der inne.

Så skulle vi ta turen til Oedo Onsen Monogatari, en rimelig fin onsen ifølge ryktene. Turen gikk derfor mot Odaiba, hvor dette ligger! Det var altså å finne et tog, for å komme oss til en stasjon hvor Yurikamome gikk. Yurikamome er for de som ikke vet det en helautomatisk buss/tog-hybrid som går på noe som minner om en vei/skinner-hybrid. Hurra! For å komme oss til Yurikamome måtte vi til Shinbashi, omtrent helt rundt hele Yamanote-linjen, altså ca 30 minutter. Når vi omsider kom oss på Yurikamome begynte Petter å klage om at dette var en lang tur. Boy are we in for a joyful time with this guy! I godt humør på alle kom vi oss av og gikk mot Oedo Onsen Monogatari. Det var en billigere pris etter klokka 18:00, så vi gikk sakte og tok oss en liten spasertur på brygga rundt stedet. Når vi kom inn var det fint og kos! Det var et rimelig godt system for alt. Man låste inn skoene sine i et skap og tok med seg nøkkelen, for så å betale inngangsavgiften for å få et armbånd med nøkkelen til garderobeskapet på. Deretter henter man seg en Yukata av valgfritt utseende (de hadde noen å velge i!) og et belte til yukataen, for så å gå inn i garderobe-området! Her var det skiftetid til yukata, og alt unntatt Yukata og boxershorts ble lagt igjen her. Når vi kom ut av garderobeområdet var det et felles handle og aktivitets-område hvor man kunne kjøpe omtrent alt bare ved å bruke strekkoden på armbåndet man fikk ved innsjekking. Vi skippet mesteparten av dette og gikk rett mot badeområdet. Siden dette er tradisjonell onsen er det delt på kjønn, fordi man må være helt nakne. Så det var en inngang for hver! Vi måtte desverre gå inn i mannedelen. Hæhæ. Her var det helt fantastisk, som vanlig på en onsen. De fleste bassengene var på rundt 42 grader, noe som var utrolig varmt for oss nordmenn, men det var utrolig deilig etter en lang flytur. Vi hoppet litt mellom oppe og nede av vannet, og litt i iskaldt vann for å kjøle oss ned. Vi er nordmenn tross alt. Vi koste oss utrolig mye her, og dette er helt klart noe jeg skal gjenta, og jeg anbefaler. Når vi gikk ut av onsen-området og mot shopping-området, fant vi ut at vi hadde mistet Petter. Mer om det senere. Vi koste oss litt og spiste litt Gyoza i shopping-området mens vi ventet på at jentene skulle bli ferdige! Jeg holdt på å sovne, fordi jeg var dautrøtt etter flyturen, men omsider kom jentene, men fortsatt ingen Petter. Vi gjorde oss ferdige, skiftet, betalte, alt i orden! Fortsatt ingen Petter. Deretter fikk vi øye på Petter som tydeligvis hadde klart å gå rett forbi oss, for å skifte og gå helt ut. Første man bli blind på er øya! Så var det ut for å komme seg tilbake til hotellet og ta kvelden. Var ikke engang ork i oss til å kjøpe convertere til strøm for bruk av laptop, eller drikke til å ha på hotellrommet, så det var rett inn på hotellrommet hvor jeg slokna rimelig kjapt!

arkade, biltur, finnair, flytur, gardermoen, gyoza, helsinki, ikebukuro, iphone, ixiaz, jubeat, narita, odaiba, oedo onsen monogatari, onsen, pakking, pizza hut, project diva, softbank, starbucks, yukata, yurikamome

Dag 13 – Imoutocafe, Shabu Shabu og Gundam

Jul 11th

Posted by viddy in Japan 2009

No comments

Idag ble det enda en dag uten planer unntatt at vi skulle se Life Size Gundam statuen på kvelden, så da skulle det chilles. Jeg, Stian og Daniel hadde avtalt med Frode at vi skulle møtes i Akihabara utenfor Yodobashi klokka 12, og Marte skulle møte Miina klokka 12 i Shibuya. Vi møttes i lobbyen rundt 11:15, og jeg og Marte stormet ned for å kjøpe Melonpan på hotellets konbini. Jeg har prøvd mye melonpan iløpet av tiden i Japan, men den som hotellet lager hver morgen er den beste so far, så her er det bare å spise ivei. Vi gikk mot stasjonen for å ta toget, hvor Marte slang seg på toget til Shibuya og vi til Akihabara. Vi var ved benken utenfor Yodobashi rundt 11:45, altså et kvarter før møtetidspunktet. Vi tok en liten spasertur rundt Yodobashi for å drepe litt tid, og kom tilbake til møtestedet rundt 5 min før møtetidspunktet, men ingen Frode. Hmmm. Vi ventet i ca 10 minutter før vi konkluderte at vi var for sultne, og begynte å tusle mot KFC for en kjapp matbit.

Vi kom oss ikke veldig langt før telefonen min ringte og det stod “Payphone” på displayet, det var Frode som ringte. Han spurte hvor vi var, og vi var rett utenfor Gamers, så vi ventet på ham der. Frode kom etter noen minutter, og vi finner ut at vi har stått utenfor Yodobashi alle sammen, men bare på litt forskjellige steder, haha. Frode var også sulten, så han joinet oss på KFC. Etter vi hadde spist oss gode og mette ville Frode til Azo Bit City for å kjøpe charactergoods og annet smådill, så vi stakk innom nærmeste Azo Bit City. Azo Bit City er en av de bedre anime/manga-relaterte kjedene og de har masse utvalg, så jeg fant meg en Hinagiku Kortholder og en “Black Rock Shooter” t-skjorte, not bad! Vi kom oss ut av butikken hvor Frode konstaterte at dette var ikke butikken han hadde vært på ifjor, så vi gikk til NESTE Azo Bit City, gikk igjennom den og, men dette var heller ikke butikken han tenkte på. Vi bestemte oss for å ta en liten tur på maidcafè, fordi hey, vi er jo i Akihabara.

Vi endte opp på noe som falt i smak hos Stian, altså en Imoutocafé, vet du ikke hva det er så trenger du ikke vite det heller. Vi kom oss omsider inn på caféen og ble ønsket velkommen med “Okaeri Oniichan!”, og maidene var alt for søte, hihi. Vi hadde med oss Daniel, som alle vet ikke er en stor fan av “tsundere”-karakterer, og på menyen hadde de tsundere! Som betyr at vi kunne betale 500 yen for å få en tsunderemaid til bordet, til tross for full protest fra Daniel tenkte vi at hey, hvorfor ikke! Må jo være grisefestlig å få Daniel til å blushe litt. Vi kjøpte oss en “Original drink” på maidcaféen, som basically er at de mixer sammen en hel del rare fargerike greier til en drikk med masse forskjellige farger. Jeg fikk noe som jeg tror inneholder mest brus-lignende ting, Frode fikk noe melkegreier, kanskje calpis, med jordbær så det fikk en rar rosa farge, og Daniel fikk en heller fargerik brus-drink han også. Etter det tenkte vi at vi skulle få litt tsundere til Daniel, men hadde ikke nok maids på jobb til tsundere, buhu. Mens vi drakk vår fantastiske “original drink” ringte Marte til Daniel, men det er ikke lov å snakke i telefonen på maidcafè, så den kunne han ikke ta. Omsider fikk han melding hvor Marte spurte hvor hun fant “stedet i Hana Yori Dango” i Ebisu. Vi mobbet Marte litt for at hun ikke fant det, med tanke på at Daniel hadde funnet det helt alene tidligere. Jenter altså! Vi kom oss ut av caféen og la merke til en Azo Bit City med salg på andre siden av gaten, vi sprintet over for å oppdage at det bare var dritt igjen, hurr. På vei tilbake støtte vi på en Itasha fullt av klistremerker formet som de husformede bønnebrikkene de pleier å ha på templer, det heter visst “Ema”. Viser seg at folk får skrive beskjeder på bilen, og så klistre dem på et vilkårlig sted! Var visst en PR-greie for et hentaispill, hihi, oh Japan. Jeg skrev “Nice boat! From Norway” fordi den jævla båten er Norsk, grraarr. Han hadde visst kjørt fra Hiroshima med bilen, og fått mange blikk. Det er en ganske lang tur. Her splittet vi opp med Frode fordi han skulle ut på tur og lete etter enda med charactergoods, mens resten av oss hadde lyst til å Jubeate litt. Vi avtalte at han skulle ringe oss når han var ferdig, så gikk vi til en arkade jeg visste om fra ifjor.

Vi kom oss omsider til arkaden, som heter “Tokyo Leisure Land”. Hvorfor er ikke godt å si, men Japanere og engelsk er ikke alltid logisk. Her var det mange sinnsyke spillere av både Jubeat, beatmania, guitargreaks, pop’n'music osv, tydeligvis en arkade hvor mange gode spillere drar. Jeg har aldri sett så mange gode folk før iallefall, tilogmed jentene her var helt gale i alle spillene. Her var det 3 beatmania empress maskiner, 2 popn, 2 guitarfreaks, 2 drummania og 4 jubeat. Perfect! Mye å gjøre. Nok maskiner til å bruke tid på iallefall. Brukte kanskje 2 timer her, hvor vi rullerte på maskinene med random Japanere. Men holy shit så mange gode folk. Omsider etter hendene gjorde litt vondt etter all spillingen, ringte Marte slik at jeg tapte mot en kar på internett i Jubeat, fff. Å snakke i telefon mens man spilte Jubeat var ikke så veldig lett. Vi bestemte oss for at vi var ferdige her, grunnet at hendene klart sa ifra at DE var ferdige. Frode ringte like etterpå, så det passet fint! Jentene var sultne, og vi var sultne, så vi avtalte at vi skulle møte dem i Shimbashi for å spise. Vi kom oss ut av lokalet, og stormet bort for å ta oss en kjapp crêpe, nom nom. Vi kom oss på toget og gikk av på Shimbashi. Marte tok ikke telefonen, så de hadde nok ikke kommet seg hit enda men var på toget. Litt etter kom Marte og Miina og vi kunne finne et sted å spise, det viste seg å være ganske lett siden plassen utenfor stasjonen tydeligvis var stedet der folk som jobbet på restauranter huket inn folk og tok de med til sitt spisested. Frode snakket med en kar som var skikkelig pågående og tilbød en gratis drink og greier. Vi skulle jo ha mat alikevel, så OK! Men Frode ville ha Shabu Shabu, og det hadde han ikke, så da snudde Frode seg rundt i full ignore-modus. Karen fortsatte å snakke til ryggen hans, da. Hihi. En annen dame som tilhørte en annen restaurant hadde overhørt oss og kom med en gang “Hey, VI har Shabu shabu!”. Frode klarte å avtale en gratis drink hver her også, og hun fulgte oss til restauranten. Vi kom oss inn og fikk et lite rom, som var dritvarmt. Jeg bestilte meg en “Fresh Grapefruit Juice”, og konstaterte at jeg ikke likte grapefruit. Ewww. Vi bestilte en shabu shabu platter og fikk et gigantisk fat med salat, not to my liking, og et stort fat med kjøtt, yay! Spiste en del kjøtt, men det ble så varmt der inne med kokeplatene at jeg ikke orket å være der mer rett etter jeg var ferdig å spise. Betalte penger til Marte og gikk ut for å gå en liten tur i området mens de andre gjorde seg ferdig og betalte. Shimbashi har mye rart, det er ikke det mest non-shady strøket jeg har vært i, for å si det sånn. Masse jenter i forskjellige kostymer som jeg ikke helt vet hva selger, men det kan fort være hostessclubs eller lignende. Jeg ventet en stund og Marte ringte og sa de var ved stasjonen, så jeg møtte opp med dem der. Snart var det gundamtid, vi hadde avtalt å møte opp med folk rundt 20:00 på Daiba.

Miina var teit og hadde ikke Suica, så jeg ga henne mitt Icoca-kort fra Osaka, fordi Suica og Icoca samarbeider nå uansett, slik at man kan bruke de om hverandre. Hun fylte på litt der, og vi kom oss til Yurikamome-stasjonen i Shimbashi. Her var det pasmo-kort som gjaldt, men jeg tenkte siden icoca samarbeider med suica, og suica samarbeider med pasmo, så må jo dette funke. Men neida, det funker tydeligvis ikke på kryss av samarbeidsavtaler. Så da vet dere det! Med andre ord lønner det seg mest å ha Suica i Tokyo, siden alt av pasmo-ting funker med det. Miina måtte kjøpe billett after all, kjipern. Vi tok yurikamome til Daiba og ser skilter om at Gundam eventen varer til 20:00, noe som er akkurat da vi har avtalt å møtes. Det var informasjon som hadde vært umulig for oss å finne tidligere, men som selvsagt kom akkurat for sent. Det var skiltet til gundamen og MASSE folk alikevel da! Vi kom oss bort til Shiokaze Park hvor gundamen står, og den var heldigvis fortsatt opplyst! Phew! Vi tok masse awesome bilder, fordi den var awesome! SINNSYKT mye folk, etter vi hadde stått der en stund og begynte å bli lei av å stå rundt alikevel så hørte vi fra announcersystemet at “Nå skrur vi av lyset på den om noen minutter”. Strømmen ble skrudd av, og en kollektiv “awwwww” fra flere hundre folk ble erfart. Hihi. Etter det tenkte vi å ta en kveldstur på odaiba, siden klokka ikke var mer enn rundt ni uansett. Odaiba er veldig fint på kvelden, så vi gikk fra parken og til Daiba-Kaihin-Koen-stoppet, kanskje ca 15-20 min å gå. Vi gikk langs bryggen, så vi hadde full utsikt utover Tokyo Bay, og det var generelt fint overalt på kveldstid! Folk med Kamera, altså Daniel og Thomas tok bilder overalt. Jeg fikk også tatt noen kule bilder, til at jeg ikke har speilrefleks! Hihi. Vi gikk til Palette Town, som er et stykke lenger enn dit vi egentlig skulle gå, men det har også en Yurikamome-stasjon som heter Aomi Station, så vi trengte iallefall ikke gå tilbake. Vi spottet CREPE OJISAN-vogn, og alle kjøpte crêpe! Vi spottet Starbucks, så jeg tok meg en Iced Chai Latte, ahh. Dagen var komplett. Patrick hadde funnet seg noen giraff-greier inne på arkaden som man kunne betale for at de skulle rulle bortover. Bilder sier alt. Jeg og Marte tok en runde taiko, og så var det tur hjemover. Vi kom oss til Shimbashi hvor vi skulle bytte fra Yurikamome til tog. Der skulle Frode og Miina andre veien, så vi delte oss her. Kom oss vel frem til hotellet, og chillet litt. Generelt fin dag idag, så klar for imorgen! Imorgen er det Yokohama.

akihabara, azo bit city, crepe, ebisu, gundam, imouto, jubeat, odaiba, oniichan, shibuya, starbucks, tsundere

Dag 12 – Shopping, Donuts og Izakaya

Jul 10th

Posted by viddy in Japan 2009

No comments

Enda en episk wall of tekst, husk å lese den forrige som jeg akkurat skrev også, håhå, jeg catcher opp!

Idag var det ingenting på planen annet enn å møte Frode og Miina for å drikke på kvelden, så idag var SOVE LENGE dag! Deilig! Jeg sov til rundt 1, før jeg tok meg en dusj og våknet. Mimret litt med meg selv om hvor mye deiligere det var med onsen på morgenen men å sove lenge var også godt. Satt og dillet litt på laptopen på morgenen, og tok det helt med ro. Etterhvert ringte jeg Stian, fordi han skulle være med meg ut å shoppe. Planen for meg idag var jeg skulle kunne shoppe klær, og generelt shoppe uten å ha 8 mennesker på slep. Jeg møtte Stian i lobbyen, og Daniel hadde slengt seg på, noe som var helt greit for meg! 4 er ikke 9, det er faktisk et hav av forskjell. Det første jeg ville gjøre idag, var å dra til Akihabara for å stikke på Cospa. Vi hoppet på toget til Akihabara, og fant frem til Cospa. Cospa er en butikk hvor de har en del småting, klær og annet som ikke nødvendigvis er forferdelig stygt eller av dårlig kvalitet om de er Anime/Manga-relatert. Vi tittet rundt i butikken en stund, før jeg fant meg en t-skjorte fra spillet “Monster Hunter”, som ser ut som en helt typisk “College Sports Team” t-skjorte som alle vanlige klesbutikker har. Så den kan jeg gå med uten at noen legger merke til at den har noe som helst med spillet å gjøre, sånne t-skjorter er fantastiske. For vanlige folk ser den ved første øyekast ut som en standard t-skjorte man kunne kjøpt på Carlings, men for de som faktisk kjenner til Monster Hunter så er den en Monster Hunter t-skjorte. Moro! Jeg kjøpte meg også en genser, som ser ut som en helt vanlig svart hettegenser, god å gå i også for øvrig, men som har en karakter på hetta når man tar den på seg og drar igjen glidelåsen. Den var kul nok, og på halv pris, så jeg kjøpte den!

Så var det Yodobashi, for jeg ville kjøpe meg ny mus. Tanken var Logitech G9, og siden Logitech heter Logicool her, så blir det Logicool G9! Tydeligvis har japanerne også en annen variant av denne musen, så det ble en G9x, fant ingen vanlig G9. Men G9x må vel være greit nok! Hihi. Kanskje tilogmed bedre? Etter det var det litt mer standard klesshopping på tur, og jeg tenkte meg til UNIQLO. Jeg visste det var en i Ikebukuro, som er et stykke fra Akihabara, så jeg tenkte meg dit. Men på veien til toget så jeg plutselig et UNIQLO skilt, så det viste seg at det var en rett her også! Flaks, hurra. UNIQLO er en kjede jeg godt kunne tenkt meg i Norge, de har helt standard klær til en veldig billig pris, og klærne er i skikkelig god kvalitet, gode å gå med, og mesteparten av det er i stoff som puster veldig bra. Er jo såpass varmt her at man må ha sånt, så jeg kjøpte meg 2 piqueskjorter, et belte og en t-skjorte! Fornøyd med kjøpet, men au au, vondt i lommeboka. Føltes litt bedre når jeg tenkte på at det ville kostet det tredobbelte i Norge, og dermed tredobbelt så mye au i lommeboka. Da var det ut av UNIQLO, og vi fant ut at vi ville en tur på Mister Donut. Donuts er nom, og Mister Donut har masse forskjellige donuts.

På veien til Mister Donut måtte jeg ha min daglige Iced Chai Tea Latte fra Starbucks, så jeg gikk inn og kjøpte den. Daniel shoppet også noe der, men husker ikke hva. Etter det gikk vi inn på Mister Donut, bestilte litt donuts, satte oss ned og spiste dem og koste oss litt. Etter det konstaterte jeg at “Jaggu, det er en løve i strekkoden”. Mister Donuts maskot er en Løve som liksom har en donut istedet for manke, its kinda cute, og de hadde puttet denne løven i strekkoden som stod på brettene! Vi punnet litt med “Kelner, det er en løve i strekkoden” fordi vi har dårlig humor, og kom oss til slutt ut derfra og gikk mot Akihabara Station! Alt av shopping hadde løst seg i Akihabara, og det er ganske fint. Vi begynte faktisk å få litt dårlig tid om vi skulle rekke å møte Frode og Miina, fordi vi måtte innom hotellet og legge fra oss alt vi hadde kjøpt først. Ikke så kjekt å drasse på så mye stuff når man skal drikke! Tilfeldigvis når vi kom oss til Hamamatsucho så vi bussen til hotellet og kastet oss på den i full fart. Hurra, busstur til hotellet. Iløpet av tiden vi hadde shoppet så hadde Marte fått vite at Kristina hadde blitt syk, så hun lå i senga på hotellet helt utslått. Marte sendte henne en mail og spurte om hun trengte noe siden vi alikevel skulle innom hotellet. Marte gikk ned i hotellets konbini og kjøpte drops og eplejuice og leverte det til Kristina på rommet, mens jeg gikk til hotellrommet for å legge fra meg tingene mine og sette meg ned litt. Etter litt sitting måtte vi rekke Frode og Miina, så vi dro mot togstasjonen.

På veien til togstasjonen kjøpte vi “Ukon no Chikara” som er en liten flaske med en drikk laget av gurkemeie, som visstnok skal gjøre så man unngår å bli bakfull dagen etter, og så langt har dette funket utmerket alle gangene jeg har drukket. Om det er placebo eller ikke er samme for meg, siden det funker for meg i praksis! Vi kom oss så på toget til Ikebukuro, kom oss av toget, og møtte Frode og Miina utenfor Hello Kitty-butikken i Ikebukuro. Vi hadde ikke rukket å spise iløpet av shoppedagen, og alkohol på tom mage er en dårlig idé. Heldigvis har Japanerne løst dette problemet også, de tilbyr masse god mat på Izakayaen vi skal på, i tillegg til all alkoholen. Vi stakk rett på “Wara Wara” i Ikebukuro, som er den samme Izakayaen vi dro til ifjor.

For de som ikke vet hva en Izakaya er, skal jeg forklare det i dette avsnittet, hvis du allerede vet kan du med andre ord skippe det! En Izakaya er i praksis et typisk japansk drikkested, hvor man enten kan få seg et bord, eller et eget rom om man er en gruppe. Man får seg et rom eller et bord, og bestiller mat og drikke og prisene er ganske gode stort sett.

Vi var alle unntatt Tina, Patrick og Kristoffer. Tina var syk, og Kristoffer og Patrick bailet fordi de er teite som vanlig og dropper alt det morsomme, ffff. Med andre ord var vi meg, Marte, Frode, Miina, Stian, Janne, Thomas, Daniel. Vi kom oss på “Wara wara” og fikk et rom, og begynte å tappe på touchpanelet de har der for å bestille ting med. Tydeligvis er vi glemske, for touchpanelet blir ikke aktivert før etter man har bestilt første runde med drinker! Vi bestilte første runde med drinker, og idèt de kom ble touchpanelet aktivert. Touchpanelet er basically en liten touchskjermsak som man bestiller alt man skal ha på. Man velger først tingene man skal ha, og trykker på “Bestill”-knappen, og om litt kommer det en servitør inn på rommet med alt man har bestilt. Vi var sultne, og vi var mange, så vi bestilte masse krydrede og riflede poteter med skall. Like etter fant frode Gyoza på menyen, og slang på 5 porsjoner av det. Vi liker gyoza.. veldig. Om litt kom det TONNEVIS med mat på bordet, og alt var utrolig godt. At de serverer så god mat på et drikkested sier alt. Nom nom. Vi spiste oss gode og mette og begynte på drinkene! Vi drakk en del, og sjekket summen på regningen med touchpanelet.

Vi var forsatt på 2000 yen per person, noe som er roughly over hundrelappen, og vi hadde spist og drukket tonnevis allerede. Da skjønte vi at vi kunne gå berserk med alt vi ville ha og alikevel holde oss godt under budsjettet! Etter en stund så måtte Thomas og Janne dra fordi Janne ikke følte seg så bra. Resten fortsatte å drikke, og etter konstant drikking i 3 timer var tiden over, grunnet at det var ganske stor pågang på drikkestedet og man egentlig har en 90 minutters timelimit der. Men vi var gode og mette, og hadde drukket nok, så vi var egentlig ferdige uansett! Vi endte på 4000 yen per person etter berserkdrikking og spising, noe som er roughly 250kr! Jeg klager ikke. Hadde jeg kunne gjort dette i Norge, så ville jeg sikkert drukket mer, hihi. Vi var ganske snurrete flesteparten av oss, men Stian var den eneste som var dritfull med unntak av jentene (Marte og Miina. M&M?), som var rimelig på tur. Frode var alt for normal, tåler for mye! All was well. Vi gikk innom 7-11 for at noen skulle ta ut penger, og Frode og Miina skulle drikke sin “Ukon no Chikara”, om man drikker den før eller etter skal visst ikke ha så mye å si, så lenge man drikker den før man legger seg. Det var masse folk ute, og vi gikk mot stasjonen. På vei mot stasjonen var det plutselig en kar som underholdte på gaten, og drev med rare kunster med glasskuler. Det er litt vanskelig å forklare, men det var veldig stilig. Gateunderholdningen i Japan er veeldig annerledes enn i Norge, her er det faktisk underholdende.

Vi splittet opp med Frode og Miina på togstasjonen fordi de skulle en annen vei. Togturen hjem ble rimelig festlig, siden man er litt .. annerledes når man er påvirket av alkohol. Vi kom oss dog av toget uten for mye tull! Iløpet av kvelden hadde Marte avtalt å møte Miina i Shibuya klokka 12, og de gutta som var igjen hadde avtalt å møte Frode i Akihabara klokka 12. Med det ble imorgen enda en chilledag. Imorgen var det eneste på planen å se Gundam-statuen på Odaiba uansett, og det var på kveldstid. Vi kom oss tilbake til hotellet og jeg crashet rommet til Patrick, Stian og Daniel før Stian og Daniel hadde rukket å komme seg opp. Patrick var der, og jeg advarte ham at Stian var riiimelig snurrete. Patrick skjønte akkurat hva jeg mente når Stian kom. Patrick hadde brukt enda mer penger idag, på et sjeldent limited edition Mahjong-sett. Den gutten har ikke kontroll på pengene sine, han kommer ikke til å klare seg til slutten. Jeg hang litt på rommet der videre, og tittet på det ekstremt dyre mahjong-settet til Patrick litt før jeg gikk tilbake til rommet mitt for å skrive en jævla lang blogpost om Hakone og en liten en om at jeg henger etter på blogposting. Hehe. Jeg prøver å catche opp! Etter det, la jeg meg.

akihabara, alkohol, cospa, gundam, logicool, logitech, monster hunter, shopping, starbucks, uniqlo, wara wara, yodobashi

Dag 8 – Regn, Ekte Massasje og Yakiniku

Jul 6th

Posted by viddy in Japan 2009

No comments

Huhei, idag var planen egentlig å dra til Togane der Stian (sketch) bor, men det var ikke slik det ble. Det regnet, det kostet masse penger, og bondelandet fristet ikke så veldig i regnet, så vi endte opp med å la være. Da ble det en “finne på tilfeldige ting” dag, så vi bestemte oss for å dra til Yodobashi. Før vi dro rasket vi med oss masse paraplyer fra hotellet, siden de er ålreite og låner ut paraplyer! Så var vi på tur. Hvorfor skulle vi til Yodobashi? Jo, for å kjøpe trådløs router slik at vi faktisk kunne dele nett på hotellrommet mellom rommene til meg og Marte og Thomas og Janne, med andre ord faktisk slippe å betale 1000 yen per dag hver for oss. 1000 delt på 4 er bedre enn delt på to osv! Da vi kom frem til Yodobashi fant vi fort ut at routerne her i Japan er mer high-tech enn de billigste i Norge. Den billigste routeren vi fant kostet 5480 yen, som er ca 375kr. Rimelig billig, så vi kjøpte den! Omsider leste vi på pakken og fant ut at det faktisk var en 11n router med masse firewallgreier og IPv6, captive portals og hele driten. For de som ikke skjønte NOE av det jeg akkurat skrev der, det er ganske fancy til 375kr. Tydeligvis er det ingen drittrouter selv om det var det vi ville ha, jaja! Da var vi ferdig i elektronikkavdelingen.

Så var det Marte som skulle ha noe, hun gikk opp i spillavdelingen for å kjøpe seg noe som hun kunne lade Nintendo DSen med. Laderen hun hadde tatt med fra Norge hadde hun glemt å sjekke input-voltage på, og den støttet ikke Japans fantastiske strømnett. Dette fant hun ut idet jeg spurte “Har du sjekket at den ikke dør her?”, rett før hun skulle til å plugge den i veggen. Hva som hadde skjedd om hun hadde plugget den i vet jeg ikke, men det ville nok ikke vært noe positivt. Så da var det til spillavdelingen, hvor hun fant en USB-lader som funker overalt! Hurra! Hun kjøpte seg også en ekstra stylus til DSen, fordi hun kunne. Når dette var gjort, var vi egentlig tom for ting å gjøre, men vi endte med at “Ja, vi kan jo dra en tur til Shibuya”, så gjorde vi det.

Idet vi kom frem til Shibuya tenkte vi å dra innom Loft igjen, for min del var det for å sjekke etter en liten lommebok eller kortholder til meg. Her i Japan trenger man stort sett ikke mer enn 3 kort, altså eAmusement-kort, VISA og Suica for min del, og kontanter. Det nærmeste de hadde på Loft som innfridde mine krav kostet ekstremt masse penger pga det var i noe ekte skinngreier, og det trenger jeg jo ikke, så det ble skippet. Den svære feite lommeboken får bli! Jentene brukte evig tid på loft, så jeg, Stian, Daniel og Thomas forlot Loft for å finne den svære Tower Records-sjappa i Shibuya som vi hadde gått forbi igår. Min fantastiske retningssans ledet oss rett dit på 3 minutter, hurra for meg. Hihi.

Etter litt dilling rundt i Tower Records hadde vi splittet opp tilfeldig, og det var bare meg og Stian igjen. Vi bestemte oss for å ta oss en tur rundt Shibuya og endte opp på KFC fordi vi var litt sultne og slitne. Å sette seg ned og gomle i seg kylling var supert, og vi gikk ut igjen. Deretter ringte jeg jentene for å høre hvor de var i løpya, og der var det shop, shop og shopping fortsatt. Jeg og Stian var rett ved et massasjested jeg hadde vært på tidligere, et ikke-shady et i motsetning til det i går. Så jeg tenkte at hvorfor ikke! Stian planla en fotmassasje, og jeg tok en aroma-oljegreie. Idet vi kom opp hilste ei søt massasjedame på oss, og ba oss om å sette oss ned for å se hva vi skulle ha. Vi visste allerede hva vi skulle ha, og omsider kom det som virket som eieren av stedet for å ta betalt og vise oss inn. Jeg betalte og ble geleidet inn først mens Stian skulle vente på den andre massøsen. Massasjen var veldig mye bedre enn den i går, og alt var supert. En time senere var jeg ferdig, og kom ut og Stian satt der enda. Tydeligvis hadde den andre massøsen ikke kommet, og han hadde ventet en time og sittet og snakket med han som eide stedet på japansk i en hel time. Han hadde tydeligvis ingenting imot å få trent japansken sin litt. Fotmassasjen ble dog avlyst, siden jeg var allerede ferdig uansett.

Da var det ut for å titte litt mer i Shibuya hvor vi fort og gæli fant ut at vi skulle stikke for å spille litt Jubeat på Shibuya Kaikan igjen! Etter en times tid med Jubeat konstaterte vi at vi skulle ta turen tilbake til hotellet. Jeg glemte helt å ringe jentene først, så sendte en mail når jeg gikk på toget, siden det er uhøflig å snakke i telefon på toget i Japan. Marte sjekker tydeligvis aldri mail, så når jeg var fremme ved hotellet ringte jeg og hun hadde ikke merket at vi hadde dratt engang. Shopoholics! På vei til hotellet var det dagens Chai Tea Latte på Starbucks, hurra! Når vi kom til hotellet crashet jeg rommet til Stian og dem, fordi Marte hadde jo fortsatt nøkkelen til mitt rom. Der var Daniel allerede tilbake, Thomas var også på besøk på rommet, og Patrick hadde vært ute og kjøpt seg nytt mahjong-sett. Det første jeg så når jeg kom inn på rommet var at det lå en gigantisk skuff opp-ned i senga til Patrick, noe han tydeligvis hadde brukt som mahjongbord. Vi konstaterer nok en gang at Patrick ikke har noen penger, og kommer med diverse forskjellige ting han kan gjøre for penger. Jeg foreslo at han kunne helle en flaske iskaldt vann over seg selv og at vi kunne spleise 500 yen hver på det, han avslo dog. Tydeligvis er han ikke blakk NOK enda!

Omsider etter vi hadde brukt en del tid på rommet kom Marte innom, og vi fant ut at vi ville ha mat! Marte var dødsliten etter shoppingspree og ville vente en time først, så vi gikk til våre separate rom. Idet vi kom opp til rommet lå det en hvit konvolutt under døren som var internettregningen for den første uka på hotellet. Regningen var på 5600 yen, så jeg og Marte diskutere litt hvordan vi skulle dele det. Hun er blakk, så jeg tok mesteparten! Etter å ha dillet på rommet i rundt en times tid var det ut til Gyu-Kaku, en av de mest populære yakinikurestaurantkjedene i Japan. Vi gikk opp trappen til stedet, og ble spurt om det vanlige “Hvor mange er dere?” hvor jeg svarte ni. Jepp, idag var vi alle sammen ute for å spise! Kristoffer også! Maten var fantastisk, og jeg kjøpte mer kjøtt enn vanlig fordi jeg var helt overhyped. Dette var jo andre gangen vi spiste yakiniku under oppholdet, og det er alt for sjeldent! Idet vi skulle betale var ikke alt helt strukturert, men til slutt klarte vi å wrappe opp betalingen og vi unnskyldte oss for at vi var så kaotiske. Oppdelt betaling er rimelig rotete med 9 folk noen ganger. Nå sitter jeg på hotellrommet og skriver, og bruker den fantastiske nye routeren jeg kjøpte på Yodobashi. Uje! Nå er det på tide å hoppe i senga for å hvile litt, og så sovne og våkne til en ny dag. Japan er helt fantastisk, og budsjettet mitt er ikke SÅ ødelagt enda. Har brukt alt for mye penger EGENTLIG, men det tenker vi ikke på. Nait nait.

berter, gyukaku, jubeat, massasje, regn, router, shibuya, starbucks, togane, yakiniku, yodobashi

Dag 7 – Freakshows, Blasfemi og Levis

Jul 5th

Posted by viddy in Japan 2009

1 comment

Alright! Vi møttes i lobbyen 11 som vanlig, og på planen idag var det random stuff, blant annet Omotesando Bridge i Harajuku for å se om vi så noen freakshows av noen japanere. Kristoffer joinet oss ikke idag og ble på hotellet, men resten var tilstede! Vi hoppet på toget og kom oss frem til Harajuku. Vi gikk ut ved Omotesando utgangen for å sjekke ut broa. Det var veldig få folk der, men vi fikk med oss noen av de gale folka, ikke helt fornøyd tenkte vi at vi like gjerne kunne sjekke ut Meiji Jingu.

Meiji Jingu er en shrine som er dedikert til Keiser Meiji og kona hans Shouken. Det japanske folk ønsket å hedre dem og bygget Meiji Jingu noen år etter de døde. Vi gikk igjennom den gigantiske Torii-gaten og gikk igjennom en rimelig fin liten skog før vi ankom selve tempelet i midten. På veien til tempelet la vi merke til et ekstremt antall utlendinger, så dette var åpenbart et skikkelig turiststed. Idet vi kom frem til tempelet var det masse utlendinger der også, men tempelet var fint og det var en fin tur. Når man besøker et tempel i Japan, så er det etter min forståelse vanlig at man ber på en eller annen måte. Såvidt jeg forstod, så kunne man gjøre dette ved å kjøpe en “husformet” trebrikke, og så skrive ned bønnen sin der, for så å henge dem opp i et lite område som er bygget til formålet. Her bevitnet vi massiv failure og utvitenhet av utlendinger når vi leste noen av dem. Første tanken er selvsagt “dumme amerikanere”, men hvem vet. Det som var greia, var at det var masse bønnebrikker som var skrevet på engelsk, hvor folk hadde skrevet “I wish that my bond to Jesus will become stronger.” og det samme med Allah. Såvidt jeg vet, så er det imot begge religionene å be til andre guder.. Og det er jo essensielt det de gjør når de skriver en bønnebrikke og plasserer den her. Festlig! Etter vi hadde tittet litt rundt gikk vi ut av Meiji Jingu og endte opp samme sted som vi gikk inn. Vi kom ut på broa igjen, og det var ikke noe særlig mer spennende nå heller. Boring! Da var det på tur til Omotesando Hills, et ekstremt fancy kjøpesenter, mest rettet for rike folk. Vi måtte jo i det minste SE det!

På vei dit gikk vi forbi en Levis-butikk som hadde 30% og 50% salg, jeg vet hvor billig jeg kjøpte Levis for ifjor, så jeg måtte jo sjekke. 15 minutter senere kom jeg ut med en shorts og en bukse, og det for bare 700kr ca! Fantastisk og supert. Da var bukse og shorts-shoppingen min ferdig iallefall! Neste blir overdeler, skjorter eller lignende. Videre på vei til Omotesando Hills så gikk vi i noen bakgater pga det var ekstreme mengder folk i de store gatene. Vel fremme på senteret kom vi oss inn, og Oooh, Det var generelt rimelig fancy. Vi tittet litt rundt i standard kjøpesenter stil og etter en stund var vi klare til å gå ut.

På veien ut fant vi plutselig en butikk som het “Scandinavian Design House”, det fanget interessen vår. Wow, det var faktisk skandinaviske ting til ekstreme priser. Vi snakker møbler i form av pulter, stoler, bord som er helt like de bestemødrene våre har hatt stående på loftet i mange år, og som vi kan få på finn.no gratis. Bare at her kostet det nærmere 6000kr for en stol, og håndsåpe av det svenske merket Bliw (som vi kjøper på Rimi i Norge, worst case i Sverige) for 100kr! Det holdt oss interessert en stund før vi gikk ut. Vi begynte å bli klare for å sitte, og noen av oss litt sultne, så vi tenkte vi skulle prøve å finne et billig og kjapt sted å spise i nærheten. Jeg sjekket ut GPSen på iPhonen og vi fant ut at McDonalds var nærmest. Da vi kom til der Google Maps mente McDonalds var, var det ingen McDonalds der. Mulig den var på andre siden av bygget, men vi fant en Subway istedet!

Japansk Subway var en helt annen opplevelse enn i Norge, prisene er halvert, servicen er doblet, MEN brødet er litt mindre. Jeg tok en “Cheese Roast Chicken” sub, toasted, og den smakte veldig godt. Vi satt en stund på Subway før vi gikk ut og satt oss på en benk utenfor for å finne ut hva vi skulle gjøre nå. Vi satt rett ved Omotesando metro-stasjon, og der så vi at Ginza-linjen gikk. Ginza ble foreslått, og Ginza ble det! Vi dro til Ginza og kom opp fra t-banen til et strøk med SÅ mange merkebutikker at lommeboken min fikk vondt selv uten å kjøpe noe. Dior, Gucci, Prada hadde alle helt egne butikker med en egen kar som står for å åpne døren for kunder osv. Vi gikk litt rundt i smågatene etter vi hadde gått litt rundt i hoveddelen av Ginza, og det var like dyrt der! Vi gikk igjennom Ginza 5, som er en lang lang gang med masse butikker i, og kom ut ved Nishi Ginza. Der var det noen kinoer, som vi vurderte litt, men det var ingenting vi hadde VELDIG lyst til å se så vi droppet det. Vi bestemte oss for å nå dra til Roppongi Hills. Dette var tydeligvis dagen for skikkelig uptown strøk, fra Omotesando Hills, til Ginza, til Roppongi Hills. Bra vi ikke skulle shoppe!

Vi gikk av metroen på Roppongi og gikk oppover mot “Roppongi Hills”-utgangen. Alt var rimelig high class allerede der, med en gigantisk skjerm allerede på vei opp fra stasjonen. Roppongi Hills er ganske høyt opp, så det var god utsikt derfra. Vi kunne blandt annet se Tokyo Tower og the Blue Man Theater! Ved asahi TV-bygningen som ligger der, var det “Hong Kong Week” tydeligvis, og folk drev med masse rare ting. Vi så en plakat med Jackie Chan som reklamerte for “Hong Kong Week”, hurra for Jackie. Vi gikk med det bortover Roppongi Hills før vi endte opp litt utenfor og fortsatte å gå bortover et ganske så fint område. Vi kom så etterhvert til et boligområde som virket rimelig luksuriøst, hvor det var en skole og en barnehage og masse leiligheter og hus. Bra det er søndag idag, hvis ikke ville vel dette stedet vært fullt av folk! Vi gikk forbi en lekeplass hvor vi som vanlig utbrøt “Nei, Stian” og vi presiserte at Stian ikke skulle tilbake til denne barnehagen på en ukedag! Stianmobbing, hurra.

Siden Tokyo Tower ikke var så alt for langt herfra, bestemte vi oss for å gå fra Roppongi og til hotellet. På veien gikk vi forbi en kar som kjørte en awesome liten bil, og stoppet på et bakeri. På bakeriet kjøpte nesten alle seg en Chocokorone (Chocolate Cornet), en typisk croissantlignende sak bare med litt tjukkere deig med sjokoladefyll. De kule kjøpte ikke, dvs meg, Daniel og Thomas. Patrick teller ikke, fordi han er Mandara-kei (Don’t ask.). Jeg kjøpte meg en flaske Aquarius på en automat, og det smakte diggere enn jeg husket, forfriskende og fint! Noen minutter senere gikk vi forbi en Starbucks hvor jeg og Daniel stormet inn for å kjøpe en Iced Chai Latte.

Etter enda fler minutter med gåing, endte vi til slutt opp i gata hvor supermarkedet nærme hotellet lå, og alle gikk innom for å kjøpe seg noe. Jeg kjøpte skivet loff, ost, skinke og smør for å ha noe å gomle på de gangene jeg er litt sulten på hotellrommet, og så ventet jeg og Marte utenfor på resten. Når folk var ferdige med å shoppe, gikk vi denne gangen RIKTIG vei tilbake til hotellet, dvs en som ikke var evig lang og rundt en hel park. Fremme på hotellet ganske tidlig, ca 17:30 så bestemte vi oss for å ta en tur ut klokka 19:00 ca for å finne på noe. I mellomtiden har jeg skrevet dette, og nå er klokka rundt 19:30, så nå må vi ture ut! Planen er å se om jeg og Thomas finner oss et massasjested, fordi kroppene våre er ødelagte etter all gåingen. Oppdaterer denne blogposten når dagen nærmer seg sin slutt! Alright, da er jeg tilbake fra massasje! Jeg, Daniel og Thomas endte opp med å ta en times lang massasje med både shiatsu, oljemassasje og en siste ting jeg ikke husker hva heter. Massasjen var veldig bra, knaket godt og kroppen føles bedre. Alle tre ble også tilbudt “ekstra tjenester” for bare en liten slant ekstra, men vi takket glatt nei til tross for at massasjedamene var ganske søte. Haha. Jepp, for første gang endte jeg faktisk opp på et sted som faktisk tilbyr ekstra tjenester. Men siden massasjen også var god så var det helt greit! Sitter nå på hotellrommet og gjør meg klar til å sove. Ny dag imorgen, yay.

america fuck yeah, freakshows, ginza, happy ending, harajuku, levis, massasje, meiji jingu, omotesando, omotesando hills, roppongi, roppongi hills, starbucks, subway

Dag 5 – Mitapupper, Maidcafe og “Hot Asian, Oh noes!”

Jul 3rd

Posted by viddy in Japan 2009

No comments

Vi møttes i lobbyen 11 som vanlig og alle var presise unntatt Kristoffer som bailet hele dagen og ville sitte på hotellrommet. Ikke noe jeg ville gjort, men det er opp til hver enkelt hva de vil bruke dagen til, så gogo! Da var det frokost på planen, jeg hadde tatt meg en loffeskive med ost og skinke tidligere på dagen, så jeg sparte frokostpengene idag. Resten spiste på Yoshinoya, og jeg tok meg en liten spasertur rundt i området for å se etter noe vi hadde gått glipp av. Imens jeg gikk tur ringte jeg Mita for å høre hvor de var i verden, og når de forventet å være i Tokyo. Hun sa at hun forventet å være i Tokyo rundt 12. Området rundt Yoshinoya var rimelig kjedelig, etter en stund var de ferdige å spise så jeg ruslet tilbake. Planen var å møte Mita og Romi på Tokyo station, siden de kom med ekspresstog fra Narita.

Vi hoppet så på toget til Tokyo station, og hoppet av der. Jeg ringte Mita, og hun sa at hun ikke hadde dratt enda, så hun regnet med de var fremme rundt klokka 13 istedet. Vi tenkte “feh, berter” og hoppet på toget igjen til Akihabara! Etter å ha hørt sangene som spilles når hvert tog stopper på stasjonen alt for mye, bestemte jeg, Thomas, og Daniel oss for å se om vi fikk kjøpt en CD med disse sangene, så vi tenkte vi skulle innom Yodobashi for å se, siden vi hadde hørt sangene spilt der tidligere. Vel fremme i Akiba avtalte vi møteplass og skulle møtes der klokka 13. Jeg, Thomas, Daniel og Stian dro til Yodobashi for å se etter tog-CDen, men failet hardt pga det ikke var helt logisk hvor man fant den og hodet mitt ikke klarte å formulere en setning for å spørre om det. Marte gikk ned til lekebutikken i etasjen under og sa at vi kunne møte henne sammen med resten klokka 13. Jeg, Thomas og Daniel bestemte oss så for å ta en runde innom Tower Records, etter litt dilling rundt for å se på all den rare musikken tok vi heisen ned for å tusle litt rundt i andre deler av Akiba. Mens vi ventet på heisen skimtet Daniel et “Toilet”-skilt og spaserte omsider bort dit. Jeg spurte Thomas “Hvor ble det av Daniel?”. Thomas svarte “Han skulle på do”, og konstaterte at det skulle han også. Jeg merket da også at jeg måtte på do, så da gikk vi alle tre da. Like etter stod vi i … kø. Selv om det var 7 doer, var det altså kø på dassen. Etter doturen konstaterte vi at Norge skulle hatt slike “håndtørkemaskiner” som Japan har på sine dasser, siden de faktisk FUNKER i motsetning til de forferdelige luftblåserne som Norge prøver å tørke hendene til folket sitt med. DA var det endelig på tide å ta heisen ned til 1. Heisen var proppfull, men vi kom oss til slutt ned.

Da var det ut på en liten oppdagelsferd i Akiba til klokka ble 13. Jeg, Thomas og Daniel gikk rundt i elektronikkområdene i Akiba og fant konverteringsplugger fra europeisk til japansk, så nå fikk vi bruke alle alt av ting vi har som krever strøm. Supert! Etter litt mer akibasomling møtte vi opp 13. Resten hadde vært på Kotobukiya og Melon Books og brukt masse penger og fortsatt ingen Mita! Da bestemte vi oss for å finne butikken som jeg hadde vært på ifjor som hadde masse 2chgreier og litt Touhoustuff. Etter 15-20 min med leting og min fantastiske hukommelse (ikke akkurat HEELT perfekt), så fant vi til slutt butikken! Den het “White Canvas” og var plutselig ingen 2chbutikk lenger, den var nå 95% Touhou. For de som ikke vet hva Touhou er, så er det et spill laget av en kar som het ZUN, releaset som et hjemmelaget produkt, som plutselig har blitt så populært i Japan at de har et eget event for spillet som har 300000 besøkende. Ganske populært med andre ord. Hele butikken var nå Touhou doujin tegneserier, musikk, spill, plushbamser, nøkkelringer, vifter, coasters, mahjongbrikker, phonestraps. Jeg brukte ikke ALT for mye der, men litt!

Etter det hadde Mita ringt, og vi møtte opp med henne uten for Kotobukiya ved stasjonen. Klokka var rundt 14, og Mita hadde på seg en overdel med den største kløfta jeg har sett siden jeg ankom Japan. Jeg tok en liten sjekk på menneskene rundt når vi gikk til andre siden av stasjonen, og på 15 minutter hadde over 25 japanere tatt en ganske god og lang titt på kløfta til Mita, fantastisk. Vi puttet alle tingene våre i en coinlocker så vi skulle slippe å være på det og gikk videre. Da var det tur til Donki (Don Quijote), en kjede som er litt som nille, bare med et helt sinnsykt utvalg av klær og andre ting Nille ikke har. I tillegg til det har Akiba sin donki en etasje med maicaféen @Home, to etasjer med spillarkade, og en etasje med AKB48 i tillegg til selve området med ting de selger. Jeg er ikke ny til Donki, så jeg, Daniel og Stian sprintet opp til arkaden for å hive oss på Jubeat-maskinene! Jubeat er GØY. Etter en stund på Donki samlet alle seg, og vi skulle på maidcafé. Folk hadde bestemt seg for at de ville på en maidcafé de hadde fått flyer for, og tilfeldigvis var det Pinafore, en café jeg visste hvor var fordi jeg har vært der før. Vi kom oss dit, og fikk plasser inne i caféen. Maidene var ganske søte, og de fleste tok seg en is men Mita tok seg hotcakes og Patrick tok seg en slik risomelett hvor det kommer en maid og skriver hva du vil på den med ketchup. Patrick ba henne selvsagt om å skrive “Moe”, for de som ikke vet hva det er, for lat til å forklare. Etter det skulle vi ta ut litt penger.

Vi gikk til nærmeste 7-11 og jeg tok ut 20000 yen til meg selv, 50000 yen til Daniel. Resten tok ut litt også. Det lå en McDonalds rett ved og jeg var litt småsulten og trengte en sånn liten 100yens burger. Mita skulle ha en Oreo-milk-something-McFlurry, så jeg bestilte. Dama bak kassa misforsto meg i bråket, og hørte 2 cheeseburgere. Jeg ga den til Marte, men hun var ikke sulten, så den endte hos Romi! Da var det på tur til Harajuku for å shoppe, så vi hoppet på toget dit. På vei til Harajuku lukket døren på toget seg for fort til at Mita og Kristina ble igjen, treiginger.

Fremme i Harajuku var det ned til Takeshita Dori, jeg skulle ha meg en shorts, så Jeans Mate var første stopp. Vi bestemte oss for å møtes om 1 time. Jeg fant meg en shorts, vi tok oss en Crepe, og dillet litt videre rundt. Når litt under en time hadde gått var det på tide å gå tilbake til stasjonen, og på vei dit så vi en mann i dameklær med g-streng. Jepp, han hadde bare på seg g-streng og fishnetstrømpebukse, supert! Takk Harajuku! Da skulle vi til Shibuya, og siden Harajuku ikke er så langt derfra bestemte vi oss for å gå dit. Det var en grei tur, og man merket man kom nærmere Shibuya på hvor mange folk man måtte grave seg igjennom. Vi gikk forbi Shibuya AX, et stort konsert og olympialokale som så ganske stilig ut.

Så gikk vi til Hachiko, som er møtepunktet i Shibuya. Hachiko er en statue av en hund, som visstnok grunner i en historie om en hund som fulgte eieren sin til stasjonen hver dag, og ventet på eieren til han var ferdig på jobb hver dag. En dag hadde eieren dødd av hjerteinfarkt, og hunden hadde fått en ny eier. Men stort sett så fortsatte hunden å rømme hjemmefra for å stille seg på stasjonen og vente på sin gamle eier. I mange mange år etter eierens død. Derfor er statuens fulle navn “Faithful Dog Hachiko”, altså historien om verdens mest trofaste hund. Med det har statuen av hunden blitt Shibuyas største møtepunkt, og stort sett er det “Møtes ved Hachiko”. Med det fortalt, bestemte vi for å møtes ved Hachiko en time senere.

Jeg, Daniel og Stian gikk rett til Shibuya Kaikan, spillarkaden, for å spille mer Jubeat! Er ikke SÅ ofte vi får tid til det, så vi må gripe sjansen. De andre dro til Mandarake for å sløse penger. Mandarake er en kjede med brukt manga og leker og andre ting av den typen. Vi stod i kø ved de 2 Jubeat-maskinene Shibuya Kaikan har, og japanere kom stadig og stod i kø bak oss, og vi rullerte på den måten. En av gangene hadde Daniel og Stian spilt local-play på maskinene samtidig, så de ble ferdig samtidig, og ved siden av meg stod en utrolig pen japansk jente, som tydeligvis skulle spille. Som alle andre japanere, regnet jeg med hun skulle trykke på “Internet Play” og ikke “Local play”, men den tid ei. Jeg endte opp med å måtte spille “Local play” mot ei japansk jente. En jente på en arkade, i Tokyo, jepp. Jeg tenkte at hun måtte jo være rimelig god. Og der hadde jeg rett, jeg ble rimelig gruset. Men jeg synes jeg gjorde det ganske bra til å bare ha spilt i 3 dager! Men opplevelsen av å ha spilt mot en japaner, som i tillegg var ei heit jente tar jeg med meg med godt mot til tross av at jeg ble eid! Etter jeg var ferdig å spille la jeg merke til at hun var VESENTLIG høyere ranked på eAmuse (Multiplayernettverket til Konami/Jubeat), så da var det forståelig at jeg ble eid. Så husk det folkens, skal dere til Japan å spille Jubeat, tenk “Hot Asian, oh noes!”. Hihi.

Med det hadde Mita og Romi allerede dratt, grunnet at de mått rekke et tog som de ikke visste om. Mødrene deres hadde visst ringt og sagt ifra! Marte hadde tatt toget med dem til Akihabara for å hente tingene vi hadde puttet i coinlockeret og for å følge dem til toget på Tokyo Station. Vi var på vei til Akihabara for å bytte tog der idét Marte ringte, så vi møtte henne like gjerne der og tok toget videre til stasjonen ved hotellet. Etter det tok vi kveldsmaten på McDonalds fordi det var det billigste, og folk tydeligvis ikke eier økonomisk sans og sløser bort alle pengene sine på Mandarake første uka, Hei Patrick. Det var fredagskveld tydeligvis, fordi det var masse folk i gatene! Det var så innom Starbucks for min forhåpentligvis daglige Iced Chai Latte. Vel fremme på hotellet var det INTERNET TIME, og her sitter jeg og skriver! Day out!

akihabara, berter, hot asian, jubeat, mita, pupper, shibuya kaikan, starbucks, touhou, yoshinoya

Dag 4 – Project Diva, Hotellatskap og Supermarked

Jul 2nd

Posted by viddy in Japan 2009

No comments

Idag er var det “Hatsune Miku – Project Diva” release, for de som ikke skjønte det er det et spill, og ikke hvilket som helst type spill heller. Det er et musikkspill! Hurra! (De som ikke visste at jeg liker musikkspill vet det vel nå.) Så denne dagen ble med det konvertert til en “Alle gjør det de har lyst til” dag, mens jeg og Stian drar til Akihabara for å være med på releaseeventen til spillet! Vi hadde tittet på noen plakater sist vi var i Akihabara relatert til releasen, og der var det en liste over utsalgssteder, og et kart til Club Sega, en av Segas arkader i Akihabara. Vi kom til Akihabara rundt ni, og Club Sega skulle åpne klokken 10. Stian mente at de skulle selge spillet her, men jeg var skeptisk rimelig lenge, med tanke på at Club Sega er en arkade, og ikke en spillbutikk. Omsider ble klokken 10, og køen begynte å bevege seg. Folk som jobbet der informerte oss om at alle som stod i kø her, stod i kø til Project Diva lotteriet, så det viste seg at jeg hadde rett i at de ikke solgte det her. Vi tenkte vi like gjerne kunne stå i kø her, være med på lotteriet, og kjøpe spillet etterpå. Omsider spurte de oss om en kvittering. Hvilken kvittering? Jo, kvitteringen for de som hadde kjøpt spillet! Vi spurte selvsagt om nærmeste sted vi kunne få kjøpt det, og behagelig nok var det bare 10 meter borti gata, så vi gikk rett dit og stilte oss i kø. Kort tid etter fulgte alle japanerne etter, de hadde også stått i feil kø, så vi var ikke så dumme utlendinger alikevel! Etter litt under en time i kø fikk vi endelig kjøpt spillet med en Project Diva themed accessorypakke som inneholdt et cover til PSPen, to spillcover til oppbevaring av spill, og en Project Diva PSP-bæreveske. Vi gikk så til lotterikøen igjen, som nå var rimelig kort siden vi hadde tatt med oss hele køen. Vi vant ikke, snufs.

Etter dette var det på tide å skaffe Stian en PSP! Nå satt han jo med et PSP-spill, men ingen PSP! Vi gikk til en liten sjappe rett ved Gamers, og de skulle ha 30k yen for en PSP. Dette hørtes litt dyrt ut, men Stian måtte ta ut penger uansett, og nærmeste 7-11 lå rett ved Yodobashi. Dette var flaks, for vi gikk like gjerne inn på Yodobashi for å sjekke prisen der, og den var 10k yen lavere. Mulig at vi misforsto karen den andre butikken, men Stian kjøpte seg en av de Japanske PSP-3000ene på Yodobashi, den blå. Stian måtte så ha minnekort til PSPen sin, så vi gikk noen etasjer ned og fant minnekort. Stian kjøpte et 8GB, og jeg tenkte “hey, Jeg har jo ikke kjøpt meg NOE nesten enda”, så jeg slo på stortromma og kjøpte et 16GB minnekort til PSPen min. Etter dette var det ingen tvil om at vi skulle tilbake til hotellet og spille en stund, hvor lenge hadde vi ikke planlagt.

Resten av folka hadde sagt at de skulle gå ut klokken 12:00 omtrent og dra til Akihabara selv. Vi var nå på vei tilbake til hotellet, og klokken var rundt kvart på 12. På vei tilbake til hotellet gikk vi innom McDonalds for å kjøpe 2 små hamburgere for en kjapp matbit. Vi konkluderte med at det ikke var noe vits i å spise noe stort og skikkelig fordi vi ikke var veldig sultne enda, og at hotellet ligger rett ved tonnevis av spisesteder. Når vi kom tilbake til hotellet ca 12:10 stod en del av gjengen i lobbyen og ventet på Marte, som tydeligvis hadde forsovet seg. Jeg tok heisen opp til hotellrommet, og møter Marte i gangen, spør om nøkkelen og gjett hva. Nei, den hadde Marte klart å låse inne på rommet! Så da var det ned i lobbyen igjen så Marte kunne snakke med resepsjonen. Resepsjonen tildelte oss ei søt lita japansk ei som ble med oss opp og låste opp døren. Stian kom så opp til rommet mitt, fordi hans ble vasket, så vi hang på mitt rom en stund og pakket ut alt støffet og kastet det, fordi rommet mitt var jo ikke vasket enda, så å kaste det her betydde jo at de tok det ut, hurra! Hihi. Like etter kom det ei gammel vaskedame og hilset, da stappet vi alt i sekken min og gikk ned på rommet til Stian. Vi spilte så til.. rundt 17:00 tror jeg. Hvor jeg drev og sovnet litt tilfeldig imellom sangene.. trøtt. Marte ringte så og sa “slipp meg inn”, hvor jeg så informerte henne om at vi var på rommet til Stian. Da pakket vi ned ting, og det var tydeligvis bare Marte, Thomas og Janne som var tilbake enda. Daniel hadde dratt til Shibuya helt alene for å shoppe klær tydeligvis, og Patrick, Kristoffer og Kristina var enda i Akihabara. Intet sjokk der!

Jeg, Marte, Stian, Thomas og Janne dro så på oppdagelsesferd for å finne et supermarked som Marte hadde fått forklart veien til. Det var et stykke fra hotellet, men vi fant det! Endelig en faktisk Japansk butikk som ikke bare er en konbini. Konbini er japanernes fine forkortelse av “Konbiniensu Stoa” (Convenience Store), aka en liten butikk, 7-11 f.eks er en Konbini. Det var et rimelig lite supermarked, men de hadde masse utvalg i forhold til det meste av konbini. Vi kjøpte en pakke oppskjært brød for 100yen, drikke, pålegg, og masse småsnacks. Alt vi kjøpte endte på 3000 yen, hvor 800 av disse var en “skodeodorant” som Marte ville ha. Så det er rimelig billig på butikkene der! På vei tilbake skulle rocket-scientist Marte finne en bedre vei tilbake, kortere. Dette var da ikke tilfelle, så det ble en lang vei tilbake. Omsider kom vi tilbake på hotellet, og da var Daniel kommet tilbake. Marte hadde visstnok tidligere oppdaget at det var en Pepper Lunch lenger ned i gata ved hotellet, så dette ble planen at vi skulle spise der! Vi måtte bare få med oss Akihabara-gjengen som ikke var tilbake enda. Jeg ringte så Patrick for å høre hva de hadde planlagt. Jeg rakk å få med meg “Det ligger i stemningen å spise noe billig”, så jeg sa “Dere kan jo spise noe billig på Pepper Lunch”. Han måtte gå på toget, og rakk ikke svare. Men fikk så en melding med “Vi er med på pepper lunch om det er kort fra hotellet”, og det var det jo. Jeg ringte ham så i heisen og sa “Møt oss ved den store porten mellom stasjonen og hotellet”. Dekningen var litt dårlig i heisen, så når vi kom frem til porten var det ingen der. De hadde stoppet ved en av de 9 inn/utgangene til Daimon stasjon. Daimon betyr “stor port” på Japansk. Vi kom oss trygt til pepper lunch, og denne hadde en 2 etasje som var rimelig stor! Which means, god plass til utlendingene. Jeg og Marte prøvde en annen type rett idag, som ikke falt noe særlig i smak hos noen av oss, den var 400 yen billigere enn det vi spiste sist, og med god grunn. Virket som noe kjøttdeig greier stekt som biff, var ikke ILLE, men var ikke fantastisk heller. Resten var dog veldig fornøyde med måltidet!

Så var det tilbake til hotellet, med et lite stopp på Starbucks for dagens Iced Chai Latte. Kristoffer skulle også ha! Så jeg løp over veien og kjøpte 2 Venti-sized Iced Chai Latte. Folkene bak disken idag var veldig søte på en rar måte, f.eks hadde han ene bak disken rukket å plukke opp en kopp av hver eneste størrelse for å vise til meg på tiden imellom hun bak disken spurte hvilken størrelse jeg skulle ha og til jeg svarte. For så å få et litt skuffet ansikt når jeg tilogmed visste navnet på størrelsen, så alt det arbeidet var for ingenting! Hihi. De pakket ned koppene neatly i en pose med sugerør og alt, men det la jeg ikke merke til før han plutselig utbryter at han allerede har puttet dem oppi når jeg tar tak i et sugerør. For de som kan japansk sa han “Mou haerimasu yo!”, noe som er rimelig slengete japansk etter min forståelse, hihi. Vel tilbake på hotellet var jeg dødtrøtt selv om klokken bare var halv ni, så jeg orket ikke mer enn å bare legge meg. Sitter nå på morgenen dagen etter og skriver! Nå starter en ny dag, wah!

akihabara, hatsune miku, latskap, project diva, psp, starbucks

Dag 1 – Reisen til Japan, bli kjent med Japan og Tokyo

Jun 29th

Posted by viddy in Japan 2009

1 comment

Alright! Here goes nothing!
Lurer på hvor mye jeg kommer til å gidde å skrive denne turen, men er jo kjekt å ha noen notater i det minste, så man husker selv hva han har gjort. Idag begynte med at alle dro til Gardermoen i god tid, vi fikk sjekket inn, vekslet noen penger til yen, og så tok vi oss en pizza på Pizza Hut på Gardermoen og kastet oss deretter på flyet til Helsinki. Det gikk rimelig knirkefritt, flyturen var bare 1 time-ish lang til Helsinki, og flyet vårt fra Helsinki til Japan gikk kort tid etter, så vi trengte ikke vente så veldig lenge på Helsinki heller. All-in-all, win win. Etter det var det 9 timers flytur på gang. Finnair hadde fantastisk kvalitet over seg, og alt var MYE bedre enn de 2 andre turene til Japan jeg har tatt, dog på tross av det ble kroppen min totalt ødelagt alikevel. 9 timer på fly er jo 9 timer på fly selv med et bra flyselskap! Men vi kom levende frem til Japan (trøtte og ødelagte alle sammen). Da var det å finne hotellet som stod på planen.

Vi shoppet togkort og billett med NEX (Narita Express), som er toget som går fra flyplassen og som kjører deg rimelig kjapt inn til Tokyo. Da vi ankom Tokyo var det bare å finne nærmeste tog til Hamamatsucho som er nærmeste togstasjon fra hotellet vi skal bo på (Tokyo Prince Hotel). Vi kom frem til hotellet rundt 12 og fikk 2 av rommene våre, check-in var ikke før 14:00 så resten av rommene var klare til da. Vi endte dermed med å chille på det ene hotellrommet litt før folk mente de var for sultne til å vente lenger. Planen var at alle skulle få slått seg ned på rommene sine, tatt seg en dusj osv etter flyturen. Men folk ble for sultne, så noen av oss tok seg en liten tur ut og raidet nærmeste konbini, en am-pm, siden vi ikke fant en seven eleven i farta! Jeg kjøpte meg en BANANVAFFEL, overraskende nok smakte den banan, og vaffel. Marte kjøpte seg en “Rapper” (Ja, det stod på pakken). Som jeg er rimelig sikker på er en japansk feilstavelse av “Wrapper” (siden det var en wrap, med ost og skinke i). Marte fikk sin første “yay, jeg skjønner litt av hva de sier” når damen bak disken hadde spurt om hun skulle varme opp wrapen for henne. Hun hadde kjent igjen ordet for “varmt”, og var veldig fornøyd med det!

Etter det var det rett tilbake på hotellrommet, henge der til 14:00-ish hvor det plutselig ringte en telefon med en søt dame i andre enden som sa “Youaa friendsu roomsu aaa finisheddo” (For de ekstra treige, “Your Friends’ rooms are finished”). Jeg sendte dermed de som skulle ha rommene ned for å hente nøkler, og noen timer etter hadde alle dusjet og var klare (Thomas og Janne var treigest! IKKE OSS! YAY!). Da var det selvsagt enstemmig om at alle skulle rett til Akihabara. Det passet meg helt fint, selvsagt (Ehem). Første plan var å finne noe å spise til alle sammen, og jeg har siklet på Pepper Lunch helt siden sist jeg var i Japan. Pepper Lunch er et sted de selger digg pepperbiff som kommer på en varm plate så du kan steke den akkurat slik du vil, den kommer med gulrøtter, asparges og et AWESOME “kryddersmør” (jeg vet egentlig ikke hva det er, annet enn at jeg smører det utover biffen og det er sykt digg). Det falt veldig i smak hos alle, og folk synes det var awesome. Siden alt er ved det normale spiste jeg selvsagt ikke aspargesen! (Viktig detalj!).

Etter det var det en Akihabara Sightseeingrunde i regi av meg selv, hvor jeg viste resten av folka alle de forskjellige delene av Akiba, og hva de finner på de forskjellige. Vi hang en stund i Donki-bygget, hvor jeg raidet arkaden og spilte bla.a JuBeat, Beatmania IIDX16 EMPRESS og DDR X. Vi tok også purikura, mer om det senere ;D. Etter det gikk de fleste av oss ut, tok oss en crêpe (nom nom) mens vi ventet på at de andre skulle bli ferdige. Etter det skulle Stian ha noe å lese på, så vi sendte han inn på Animate for å kjøpe noe manga. Stian kom kort etter ut med en kembopose av manga, men Kristoffer og Patrick var ikke å se. Vi ventet i 15-20 min, men de var umulig å få tak i pga de ikke hadde dekning på telefonen. Hvorfor? Viste seg at de hadde hengt i kjelleren på Animate. Vi var slitne og trøtte. Etter det måtte Thomas ha seg minnekort og kameralader (den hadde han glemt hjemme), og ingen var helt i “hugget” lenger pga vi hadde sovet så lite, så jeg og Thomas gikk inn på Yodobashi Kamera sammen, hvor jeg huket tak i en kar for å hente alle tingene han skulle ha. Yodobashi er som en Elkjøp, Expert, Nille og Lefdal skulle mixet seg sammen, bare med ca 200% mer service fra de som jobber der. Japans servicenivå er fantastisk. Vi kom ut etter det, og da var det bare å komme seg rett til hotellet for å legge seg tidlig. Alle var trøtte etter flyturen så det var ingen protester.

På vei tilbake til stasjonen trengte noen å ta ut litt mer penger, så vi tok turen til nærmeste 7-11. Her tok alle ut penger, men kortet til Daniel ville ikke bli lest i noen av minibankene på 7-11. Merkelig, men vi bestemte oss for å prøve på postkontoret dagen etter. Når vi kom oss til stasjonen kom vi oss på toget til Hamamatsucho (nærmest hotellet), og på gåturen derfra til hotellet skulle jeg bevise Japanernes effektivitet, så jeg gikk inn på en McDonalds, bestilte en vanlig cheeseburger uten løk og agurk. 1 minutt og 15sekunder tok det før jeg hadde en helt fersk burger i hånda som for øvrig smaker UTROLIG mye bedre enn McDonalds-burgere gjør i Norge. Men det visste jeg allerede, jeg har jo vært her før! Hehe. Videre på veien, raidet vi Starbucks, fordi jeg måtte skaffe meg årets første Iced Chai Tea Latte. Det var ekstremt digg å endelig få smakte den igjen. Hurra for Japan nok engang! Vi ankom hotellet og alle gikk til rommene sine. Klokka var kanskje rundt 19-20 på kvelden. Jeg våknet klokka 05:00 og skrev dette. Nå går jeg og legger meg igjen. Vi skal møtes i lobbyen i morgen 11. (Det var kanskje litt sent, men jeg tenkte det trengtes etter flyturen.)

akihabara, animate, beatmania, finnair, flytur, jubeat, pepper lunch, purikura, starbucks, yodobashi

Posts tagged starbucks

Dag 4 – Frokost, Harajuku, Chilling

Dag 3 – Shinjuku, Squeenix og Thunder Dolphin

Dag 1 – Flytur, Ikebukuro og Onsen

Dag 13 – Imoutocafe, Shabu Shabu og Gundam

Dag 12 – Shopping, Donuts og Izakaya

Dag 8 – Regn, Ekte Massasje og Yakiniku

Dag 7 – Freakshows, Blasfemi og Levis

Dag 5 – Mitapupper, Maidcafe og “Hot Asian, Oh noes!”

Dag 4 – Project Diva, Hotellatskap og Supermarked

Dag 1 – Reisen til Japan, bli kjent med Japan og Tokyo

Søk

Twitter

Kommentarer

Posts tagged starbucks

Søk

Twitter

Kommentarer

User Login