Posts tagged shibuya

Dag 4 – Frokost, Harajuku, Chilling

Jul 4th

Posted by viddy in Japan

7 comments

Tjoho! Jeg sov faktisk vesentlig bedre inatt. Om det var på grunn av McDonalds eller Marte er usikkert, men fint er det nå uansett. Jeg vet at Marte ville likt det om jeg sa jeg sov bedre pga henne og ikke McDonalds, så derfor sier jeg det! *snill*

Idag våknet jeg av av Steino bråkte sykt i gangen, og deretter våknet jeg enda mer av at Stian kledde på seg og gikk ut av rommet! Klokka var ca litt over 10, og jeg lå og slumret litt i senga. Jeg ringte så bråkebøtta Steino for å høre hvor de var hen. De hadde gått rundt for å lete etter frokost, men var nå i nærheten av hotellet igjen etter frokostleterunden. Jeg kasta på meg noe filler og stakk ned for å møte dem! De hadde planlagt spise på Casa, som er type en mini familierestaurant eller noe sånt, med frokost, lunsj, middag, og kveldsmenyer såvidt jeg vet. Den ligger rett utenfor, så det var ikke noe problem.

Vi stakk opp til matetasjen først for å se om det var noe der, men det meste av matsteder er stengt med mindre de har frokost-ting på menyen eller egen frokostmeny, så det endte på Casa tross alt! Møtetiden klokka 11:00 ble litt avlyst fordi vi satt på Casa, men vi endte til slutt opp der alle sammen uansett. Unntatt Petter da, rart hvordan han alltid klarer å ende opp et annet sted enn der vi er, hihi. Etter vi hadde spist, dro Stian og jeg tilbake til hotellet fordi Stian skulle barbere seg, og jeg skulle bytte til den nye Dragon Quest-skjorta for å matche Hiep som kjøpte lik! Fun times.

Når vi satt på Casa hadde vi funnet ut at Stian hadde utnevnt meg som Keymaster, og jeg hadde feilet. Jeg trodde han hadde tatt med seg nøkkelen, noe som ikke var tilfelle. Så ergo var nøkkelen innelåst, alene, på hotellrommet. Stakkars nøkkelen. Vi måtte dermed gå i lobbyen for å få ordnet dette, vi ble bedt om å gå opp til rommet så ville vi få det låst opp. Etterhvert kom det en kar å låste opp, og jeg tok nøkkelen. Stian barberte seg, og jeg bytta til skjorte. Vi gikk deretter ned og møtte de andre! Så var det ut på tur, men tvert vi kom ut i varmen på rundt 29 grader fant jeg og Hiep ut at disse skjortene var UTROLIG varme og pustet fint lite. Så da var det opp igjen med oss to, mens de andre dro på Starbucks og ventet.

På vei tilbake var det en eldre dame med ungene sine som pekte på oss og sa “suraimu da!”, noe som betyr ca “Det er slime!”, jepp, Slime fra Dragon Quest, på våre skjorter. Vi fikk skiftet til lik t-skjorte istedet, som også hadde Slim-motiv, og en tekst hvor det står “I am not a bad slime!”. don’t ask! Vi kom oss til Starbucks og folk hadde bestilt og fått drikken sin. Jeg kunne selvsagt ikke dy meg, og tok en Iced Chai Latte jeg også. Tina smakte på den, og konkluderte med at DENNE var den hun egentlig ville ha. Men hun hadde ikke tenkt på å faktisk spørre noen om hva det var. Så var det på tur til stasjonen for å komme oss til Harajuku! Vi gikk av på Harajuku og gikk opp imot broa ved Meiji Jingu Shrine. Når vi kom opp på broa, var det omtrent ingen freaky folk der, så vi var nok litt for sene! Vi får stå opp tidligere en annen søndag for å dra dit. Vi gikk igjennom Yoyogi Park, og det var ganske lite spennende der også. Så gikk vi videre bortover mot Shibuya, og gikk igjennom en eller annen miljøfestival av noe slag. Det var utrolig varmt, og vi holdt på å daue minst fire ganger på veien fra Haraujuku Station og opp.

Vi stoppet på en Starbucks omtrent midt i mellom Harajuku og Shibuya, og satt for å kjøle oss ned litt der! Det var passe digg. Vegard drev og bar rundt på den nye Vaio P-maskinen sin som vanlig, og prøvde å få igang en WiMAX-trial greie på 25 dager for å ha supernett over hele Tokyo med den. Vi gikk så ut av Starbucks og gikk mot Shibuya Station. På vei mot stasjonen kjørte det en Sesame Street-buss forbi og reklamerte for Universal Studios-parken. I den satt Cookie Monster, Elmo og noen av de andre rare greiene! De er like freaky om ikke mer på japansk. Vel fremme på Shibuya Station skulle vi komme oss til Akihabara for å dra på Yodobashi og titte litt. Vi kom oss bort dit, og hadde ikke tenkt på at det var Søndag. Stedet var stappfullt av folk og det var et utrolig ork å grave seg igjennom mennesker der, så jeg kjøpte noe av det jeg skulle og stakk. Kjøpte et oppladbart batteri med usb-port på, så jeg kan lade alt stuffet mitt ved eventuell krise! WiFi-internett-dingsen som jeg har med meg funker utmerket, og gjør at jeg kan bruke Twitter og Maps etc fra hvor som helst i Japan, det er UTROLIG nyttig for å finne frem ting her. Så den er super great! Men den trenger strøm, så jeg shoppa et sånt batteri.

Jeg, Stian og Hiep stakk ut fra Yodobashi rimelig kjapt, og tenkte vi skulle finne på noe å gjøre. Men alt vi tenkte på ville ikke fungert idag, fordi det ville vært folk overalt der uansett, så, vi dro tilbake til Hotellet for å ta det litt med ro! And so we did. Vi ankom hotellet, og slang oss ned på sengene på hvert vårt rom. Det var utrolig deilig, og jeg endte opp med å sovne litt. Utrolig chill! Så tok jeg meg tid til å gjøre meg oppdatert på blogpostingen, supernice. Så avtalte vi at vi skulle ut og drikke på Izakaya klokka 21:00. Klokka var omtrent 20:00, så vi stakk ut for å finne noe gøy å gjøre. Vi endte opp med å sjekke ut arkadene i Ikebukuro som vi ikke hadde vært på før. En av dem hadde en rimelig fet musikkspill avdeling, men det kuleste der var Guitarfreaks og Drummania XG, utrolig kule maskiner med utrolig kult design. Vi spilte der til rundt 21:00, og stakk på Izakaya for å drikke oss gode og hyggelige.

Så gikk vi på Wara Wara, grunnet at vi har hatt god suksess med dette stedet tidligere. Og denne gangen var intet unntak! Vi kom inn og fikk oss et stort rom og et LCD-display for å bestille drikke og mat med, som vanlig. Vi bestilte som gale, og fortsatte å bestille drinker til vi ikke orket å drikke mer (og litt til, litt mye sake..). Gode og blide ble vi iallefall. Regningen ble roughly 3000yen per pers, som er 220kr. Jepp, dere hørte riktig. 220kr per pers.. for 6-7 drinker hver, og hvertfall 25 porsjoner med mat som alle delte. Her er det billig å drikke, det er det ingen tvil om. Gode og fulle kom vi oss ut av hotellet, og de fleste dro til hotellet for å fortsette moroa der. Ikke nødvendigvis med mer alkohol, men bare gøy. Jeg og Stian derimot fikk den fantastiske ideen at vi skulle stikke på arkaden og spille Jubeat. Trond hang på, og tok med seg nøkkelen til rommet som Steino også bodde på. Trond caret på det og ble med likevel!

Da fant vi… holy shit.. vi så noe ikke trodde på med en gang. Har vi virkelig hatt flaks med å være i Japan på riktig dato? .. Konami har laget et nytt musikkspill, og akkurat dette spillet var på Location test akkurat på arkaden vi akkurat gikk inn i. For de som ikke vet det, er Location Test når Konami setter ut spillmaskinen et sted for å ta en siste test ute på faktisk arkadehaller. Den blir i de fleste tilfeller bare stående i noen uker, for testing. Det ligger en notatblokk ved siden av maskinene hvor folk kan skrive hva de synes, og hva de mener konami bør forandre før de slipper maskinen. Dette spillet var UTROLIG kult, og jeg og Stian endte opp med å spille helt til klokka 01:00 på natta, selv om vi skal opp 08:00 imorgen. Oh yeah. Og her sitter jeg å blogger også. Fordi ellers kommer jeg på etterskudd og det er jævlig pain! Nå skal jeg sove. God NATT!

, , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,

Dag 2 – Akihabara, Konsert og Yakiniku

Jul 2nd

Posted by viddy in Japan

2 comments

Så var det dag 2! Våknet opp omtrent hundre ganger iløpet av natten fordi jeg ikke hadde kjøpt drikke til hotellrommet, og fordi jeg absolutt ikke er vant til å sove i et så varmt rom. Air Conditioningen her på hotellet er ikke helt så kaldt som jeg skulle ønske, men ikke HELT ræva.

Idag var planen å dra til Shibuya for å dra på Midori-konsert for 4 av oss som hadde billetter (Meg, Stian, Trond og Stein), men vi gadd ikke akkurat henge i Shibuya fra klokka 11:00 til 18:00, så vi dro til Akihabara først for å kjøpe ting man trengte for å overleve.

Vi møttes alle i lobbyen klokka 11:00, unntatt Hiep og Camilla som ikke kom før 11:10 fordi Hiep hadde forsovet seg! No problem. Så stakk vi alle til Akihabara for shopping. Idet vi gikk av på Akihabara avtalte vi at vi skulle møtes igjen utenfor stasjonen etter 3 timer, så folk kunne gå litt som de ville. Vi begynte med å gå mot hovedgata, slik at vi skulle splittes der. Det første vi gjorde var å kjøpe convertere til strømpluggene her, så vi kunne lade bærbare pcer og mobiler. Her i Japan er det ikke de samme pluggene i veggen! Så, etter å ha gått en stund bakover i gatene merket jeg at omtrent alle fortsatt var på slep, og tenkte ikke så mye over det inntil de plutselig løp frem og sa at de ikke hadde skjønt at den gigantiske gata med alle skyskraperne og butikkene var hovedgata, så de trodde vi ikke hadde kommet dit enda! Etter oppklaringen av denne misforståelsen splittet vi omsider opp.

Så var det bare meg, Stian, Hiep og Petter igjen! Det første vi gjorde var å lete etter et sted jeg hadde hørt om hvor de hadde masse gadgets og annet stuff jeg kanskje ville ha. Jeg visste at dette lå rett ved en maidcafé jeg hadde sett tidligere, så trodde ikke dette kom til å bli et problem. Etter å ha virret rundt i sikkert en TIME fant vi istedet White Canvas og gikk inn her for å handle masse unødvendig Touhou-stuff. Petter kjøpt en t-skjorte og en vifte, og Stian og Hiep kjøpte en t-skjorte hver de også. Jeg følte meg smart, og lot være. Vi gikk deretter ut, og fant ut at vi skulle gi opp å lete etter Maidcaféen og gadgetstedet, så vi ga opp og stakk for å spise på Pepper Lunch, og det var godt å endelig få spist der igjen. Matvrak, aldri hørt! Etter Pepper Lunch fant vi plutselig Trond og Steino uti gatene der, og da var det på tur til en arkade. Vi gikk først til Club Sega fordi vi ville spille Project Diva Arcade, og siden Sega har laget det måtte de jo ha noen der! Og det hadde vi rett i, de hadde 4 stk, og et godt køsystem. Vi spilte litt her, og gikk ut og til en annen arkade for å spille litt andre spill. Arkaden ble “Tokyo Leasure Land”, og vi fant plutselig ut at vi hadde mistet Petter, vi tenkte “Meh, whatever, care, effort” og brukte en stund her på beatmania, jubeat, litt Guitarfreaks og Drummania. Fine saker!
Når vi hadde vært der en stund og Petter ENDA ikke hadde klart å følge veibeskrivelsen “ut og til høyre, så høyre”, så ga vi opp litt og gikk ut i hovedgata.

På tilfeldig vandring i hovedgata gikk fikk jeg PLUTSELIG øye på maidcaféen jeg snakket om, og derfor også gadgetsjappa jeg hadde lett etter! Hooray! De hadde ganske mye kult småstuff her, så jeg kjøpte en tøff usb-hub, en nettverkskabel til hotellet og en 2.5-tommer harddisk casing som var rimelig tøff. Fine saker! Så var det på tide å møte de andre, så vi gikk mot stasjonen! Der stod alle unntatt Petter som forventet, og vi fikk omsider fatt i han siden han ikke var så langt unna. Vi var litt slitne, så vi tenkte oss tilbake til hotellet for å chille litt før konserten.

Vel fremme på hotellet med convertere, nettverkskabel og slikt fikk vi opp internett-ruteren og fikk delt ut internett til de fleste. Trond og Steino hadde 25% packetloss, så vi fant ut at på neste regning skulle vi flytte routeren inn til et mer sentralt rom, så alle fikk bedre dekning. Men de fikk overleve inntil videre, siden vi allerede hadde betalt for 24 timer! Etter litt relaxing på hotellrommet fant vi ut at innslippet til konserten startet om 40 minutter, vi hadde ikke fulgt med så veldig godt på klokka, så vi kjappet oss ut! Vi fant ut at vi ikke kom til å rekke å spise, så vi dro rett mot Shibuya AX hvor konserten var. Etter vi hadde kommet ut av hotellrommet fant Steino ut at han hadde glemt Suica-kortet sitt, og Stian hadde igrunn glemt absolutt alt unntatt mobilen i stresset. Jeg hadde ekstra kort til Stian, og Trond hadde ekstra kort til Steino, så vi kjørte ivei!

Når vi kom frem var det masse folk overalt, og en person som ropte ut hvilke billettnummer som kunne stille seg i kø. Vi kjøpte oss noe å drikke, og så for øvrig ikke en eneste utlending her bortsett fra oss, hoho! Våre numre ble ropt opp og vi stilte oss i køen, hvor vi på vei inn betalte 500 yen for en mynt man kunne bytte mot en drink i baren. Vi hadde ikke rukket å ta ut penger, så Trond måtte legge ut litt her. Når vi kom inn tittet vi oss litt rundt og skjønte ikke HELT hvor vi skulle, men vi stilte oss i kø til standen som solgte t-skjorter, håndkler osv, og konkluderte at Trond var stinn av gryn så han kunne betale for alt. Hurra for Trond! Lenge leve! Vi fikk kjøpt oss Midori t-skjorter hele gjengen, og jeg dro til og tok et håndkle også. Omsider inne i konsertlokalet pumpa anlegget AC/DC i en god stund, og en kar gikk rundt med et stort skilt det stod “NO DIVE” på, aka her skulle det ikke være noe stagediving.

Så startet konserten! Konserten startet med noe som hørtes ut som Midori som fikk orgasme (det var nok poenget), og en utrolig rolig sang. “Hva i fankern” tenkte jeg, fordi Midori er ikke akkurat rolig musikk, men dette løste seg uten problemer når neste sang startet med et SKRIK av episke proporsjoner og fullt bråk startet. Stemningen var god, og selv om jeg ikke synes Midori er HELT topp, så var stemningen så god at jeg ikke hadde “JEG VIL HJEM”-følelsen, which is good! Jeg var veldig glad for at jeg kjøpte håndkle etterhvert, fordi herrefjas man blir varm av konserter. Etter en del sanger ble det sagt at det var to sanger igjen før konserten sluttet, og etter to sanger gikk de av scenen og da begynte klappingen. Her regnet folk med encore, og det er ikke så uvanlig! Alle klappet en stund, og de kom løpende ut på scenen igjen! Og for en UTROLIG stemning det ble da. Helt galskap, de sparte ikke på energien for å si det sånn. Midori klatret så mens hun sang opp i den svære høytaleren på venstre side av scenen og fortsatte å synge der. Stagehanden så veldig bekymret ut for at hun skulle falle, så han stod klar for å ta imot tror jeg. Omsider sa hun noe jeg ikke helt husker og hoppet fra omtrent 1,5 meter ned og RETT ned i publikum! “NO DIVING” var ikke en regel hun skulle følge! Stemningen ble enda bedre av dette, og folk tok helt av. Midori fortsatte å synge mens hun ble flyttet rundt i publikum, og omsider var hun helt bakerst i lokalet rett ved der vi var, og klatret opp på lydbordet bakerst der og tok enda en dive! Man kan mildt sagt si at hun ikke brydde seg om så veldig mye, idet hun ble flyttet tilbake til scenen igjen hadde hun ingen av klærne på samme sted som de var når hun hoppet uti, og alt dette ble gjort i kun skjørt og undertøy. Herrefjas den dama. Etter dette wrappet de opp og gikk av scenen! Lysene ble skrudd på, og folk skjønte at nå kom de ikke tilbake på scenen. Da var det ut! Iløpet av konserten hadde Stian fått seg en japansk venninne, men de snakket ikke sammen fordi han hadde stort sett bare blitt brukt til å hoppe på. Med en følelse av å ha blitt utnyttet gikk han og vi ut av konsertlokalet i god stil.

Når vi kom ut konstaterte vi at konserten var bra, og jeg konstaterte at jeg hadde fått “dobbel øre-aids”, noe som var verre enn på arkaden i Ikebukuro igår, hurra! Det var på nivået at når vi hørte oss selv snakke hørtes det ut som noen andre snakket, fett! Nå var vi bra slitne, og ikke minst UTROLIG SULTNE. Så nå skulle vi fankern meg ha yakiniku på Gyukaku! Vi gikk ned mot Shibuya Station, og bort til der jeg mente å huske at Gyukaku var. Noe som var ganske riktig, og hurra for min stedssans! Jeg så ned trappa for å se om det var noe kø, og jepp, det var kø, en liten en.

For her satt det tre japanske jenter som ble en smule overrasket over at det kom utlendinger. De sa noe ala “Oi, utlendinger” og trodde nok ikke at jeg skjønte hva de sa. Men det skulle jeg gjøre noe med, så jeg vinket til dem! De ble flaue men vinket tilbake, success! Vi gliste og satte oss i kø bak dem. Omsider kom karen ut og skulle skrive ned navnene våre og hvor mange vi var. Jeg konkluderte med at det enkleste navnet å skrive ned på Japansk var etternavnet til Stian, altså “Delsom”, som blir “Derusomu” i furigana. Her ventet vi litt, og så kom vi omsider inn. Vi satte oss ned og bestilte, og så begynte vi å grille kjøttet. På den ene kjøttplata vi bestilte var det rimelig store biter, så man fikk med en saks man skulle klippe det med. Vi grillet den første porsjonen i hele biter, og håpet det var riktig. Vi slet med å klippe den opp i etterkant, og prøvde å spise den hel, det var… rimelig vanskelig og jeg klarte å søle Yakiniku-saus over hele t-skjorta mi, og ting ble generelt litt rart. Så vi tenkte vi skulle prøve å klippe først, det var omtrent umulig, og vi ble fort rettet på av japaneren som satt på bordet sidna! Han sa “Sorry! Bake, then cut!”, godt og tappert forsøk! Og vi skjønte hva vi skulle gjøre, klipping gikk vesentlig bedre når vi fikk en bekreftelse på at det faktisk var riktig av en eller annen grunn! Med unntak av Trond, som ikke klarte å klippe uansett. Vi coinet herved begrepet “å bli saksa” i Tronds tilfelle. Så nå kan vi hver gang Trond feiler på noe spørre “Hehe, ble du saksa nå Trond?”, god stil som vanlig. Gode og mette kom vi oss ut av Gyu-Kaku, og denne gangen måtte Steino betale. Jeg og Stian høres kanskje litt blakke ut, men det er enkelt og greit bare fordi jeg ikke hadde tatt ut nok penger, og Stian hadde som sagt lagt igjen alt på hotellrommet. Vi var slitne og trøtte, så vi dro tilbake til hotellet og sloknet rimelig fort.

, , , , , , , , , , , , , , ,

Dag 13 – Imoutocafe, Shabu Shabu og Gundam

Jul 11th

Posted by viddy in Japan 2009

No comments

Idag ble det enda en dag uten planer unntatt at vi skulle se Life Size Gundam statuen på kvelden, så da skulle det chilles. Jeg, Stian og Daniel hadde avtalt med Frode at vi skulle møtes i Akihabara utenfor Yodobashi klokka 12, og Marte skulle møte Miina klokka 12 i Shibuya. Vi møttes i lobbyen rundt 11:15, og jeg og Marte stormet ned for å kjøpe Melonpan på hotellets konbini. Jeg har prøvd mye melonpan iløpet av tiden i Japan, men den som hotellet lager hver morgen er den beste so far, så her er det bare å spise ivei. Vi gikk mot stasjonen for å ta toget, hvor Marte slang seg på toget til Shibuya og vi til Akihabara. Vi var ved benken utenfor Yodobashi rundt 11:45, altså et kvarter før møtetidspunktet. Vi tok en liten spasertur rundt Yodobashi for å drepe litt tid, og kom tilbake til møtestedet rundt 5 min før møtetidspunktet, men ingen Frode. Hmmm. Vi ventet i ca 10 minutter før vi konkluderte at vi var for sultne, og begynte å tusle mot KFC for en kjapp matbit.

Vi kom oss ikke veldig langt før telefonen min ringte og det stod “Payphone” på displayet, det var Frode som ringte. Han spurte hvor vi var, og vi var rett utenfor Gamers, så vi ventet på ham der. Frode kom etter noen minutter, og vi finner ut at vi har stått utenfor Yodobashi alle sammen, men bare på litt forskjellige steder, haha. Frode var også sulten, så han joinet oss på KFC. Etter vi hadde spist oss gode og mette ville Frode til Azo Bit City for å kjøpe charactergoods og annet smådill, så vi stakk innom nærmeste Azo Bit City. Azo Bit City er en av de bedre anime/manga-relaterte kjedene og de har masse utvalg, så jeg fant meg en Hinagiku Kortholder og en “Black Rock Shooter” t-skjorte, not bad! Vi kom oss ut av butikken hvor Frode konstaterte at dette var ikke butikken han hadde vært på ifjor, så vi gikk til NESTE Azo Bit City, gikk igjennom den og, men dette var heller ikke butikken han tenkte på. Vi bestemte oss for å ta en liten tur på maidcafè, fordi hey, vi er jo i Akihabara.

Vi endte opp på noe som falt i smak hos Stian, altså en Imoutocafé, vet du ikke hva det er så trenger du ikke vite det heller. Vi kom oss omsider inn på caféen og ble ønsket velkommen med “Okaeri Oniichan!”, og maidene var alt for søte, hihi. Vi hadde med oss Daniel, som alle vet ikke er en stor fan av “tsundere”-karakterer, og på menyen hadde de tsundere! Som betyr at vi kunne betale 500 yen for å få en tsunderemaid til bordet, til tross for full protest fra Daniel tenkte vi at hey, hvorfor ikke! Må jo være grisefestlig å få Daniel til å blushe litt. Vi kjøpte oss en “Original drink” på maidcaféen, som basically er at de mixer sammen en hel del rare fargerike greier til en drikk med masse forskjellige farger. Jeg fikk noe som jeg tror inneholder mest brus-lignende ting, Frode fikk noe melkegreier, kanskje calpis, med jordbær så det fikk en rar rosa farge, og Daniel fikk en heller fargerik brus-drink han også. Etter det tenkte vi at vi skulle få litt tsundere til Daniel, men hadde ikke nok maids på jobb til tsundere, buhu. Mens vi drakk vår fantastiske “original drink” ringte Marte til Daniel, men det er ikke lov å snakke i telefonen på maidcafè, så den kunne han ikke ta. Omsider fikk han melding hvor Marte spurte hvor hun fant “stedet i Hana Yori Dango” i Ebisu. Vi mobbet Marte litt for at hun ikke fant det, med tanke på at Daniel hadde funnet det helt alene tidligere. Jenter altså! Vi kom oss ut av caféen og la merke til en Azo Bit City med salg på andre siden av gaten, vi sprintet over for å oppdage at det bare var dritt igjen, hurr. På vei tilbake støtte vi på en Itasha fullt av klistremerker formet som de husformede bønnebrikkene de pleier å ha på templer, det heter visst “Ema”. Viser seg at folk får skrive beskjeder på bilen, og så klistre dem på et vilkårlig sted! Var visst en PR-greie for et hentaispill, hihi, oh Japan. Jeg skrev “Nice boat! From Norway” fordi den jævla båten er Norsk, grraarr. Han hadde visst kjørt fra Hiroshima med bilen, og fått mange blikk. Det er en ganske lang tur. Her splittet vi opp med Frode fordi han skulle ut på tur og lete etter enda med charactergoods, mens resten av oss hadde lyst til å Jubeate litt. Vi avtalte at han skulle ringe oss når han var ferdig, så gikk vi til en arkade jeg visste om fra ifjor.

Vi kom oss omsider til arkaden, som heter “Tokyo Leisure Land”. Hvorfor er ikke godt å si, men Japanere og engelsk er ikke alltid logisk. Her var det mange sinnsyke spillere av både Jubeat, beatmania, guitargreaks, pop’n'music osv, tydeligvis en arkade hvor mange gode spillere drar. Jeg har aldri sett så mange gode folk før iallefall, tilogmed jentene her var helt gale i alle spillene. Her var det 3 beatmania empress maskiner, 2 popn, 2 guitarfreaks, 2 drummania og 4 jubeat. Perfect! Mye å gjøre. Nok maskiner til å bruke tid på iallefall. Brukte kanskje 2 timer her, hvor vi rullerte på maskinene med random Japanere. Men holy shit så mange gode folk. Omsider etter hendene gjorde litt vondt etter all spillingen, ringte Marte slik at jeg tapte mot en kar på internett i Jubeat, fff. Å snakke i telefon mens man spilte Jubeat var ikke så veldig lett. Vi bestemte oss for at vi var ferdige her, grunnet at hendene klart sa ifra at DE var ferdige. Frode ringte like etterpå, så det passet fint! Jentene var sultne, og vi var sultne, så vi avtalte at vi skulle møte dem i Shimbashi for å spise. Vi kom oss ut av lokalet, og stormet bort for å ta oss en kjapp crêpe, nom nom. Vi kom oss på toget og gikk av på Shimbashi. Marte tok ikke telefonen, så de hadde nok ikke kommet seg hit enda men var på toget. Litt etter kom Marte og Miina og vi kunne finne et sted å spise, det viste seg å være ganske lett siden plassen utenfor stasjonen tydeligvis var stedet der folk som jobbet på restauranter huket inn folk og tok de med til sitt spisested. Frode snakket med en kar som var skikkelig pågående og tilbød en gratis drink og greier. Vi skulle jo ha mat alikevel, så OK! Men Frode ville ha Shabu Shabu, og det hadde han ikke, så da snudde Frode seg rundt i full ignore-modus. Karen fortsatte å snakke til ryggen hans, da. Hihi. En annen dame som tilhørte en annen restaurant hadde overhørt oss og kom med en gang “Hey, VI har Shabu shabu!”. Frode klarte å avtale en gratis drink hver her også, og hun fulgte oss til restauranten. Vi kom oss inn og fikk et lite rom, som var dritvarmt. Jeg bestilte meg en “Fresh Grapefruit Juice”, og konstaterte at jeg ikke likte grapefruit. Ewww. Vi bestilte en shabu shabu platter og fikk et gigantisk fat med salat, not to my liking, og et stort fat med kjøtt, yay! Spiste en del kjøtt, men det ble så varmt der inne med kokeplatene at jeg ikke orket å være der mer rett etter jeg var ferdig å spise. Betalte penger til Marte og gikk ut for å gå en liten tur i området mens de andre gjorde seg ferdig og betalte. Shimbashi har mye rart, det er ikke det mest non-shady strøket jeg har vært i, for å si det sånn. Masse jenter i forskjellige kostymer som jeg ikke helt vet hva selger, men det kan fort være hostessclubs eller lignende. Jeg ventet en stund og Marte ringte og sa de var ved stasjonen, så jeg møtte opp med dem der. Snart var det gundamtid, vi hadde avtalt å møte opp med folk rundt 20:00 på Daiba.

Miina var teit og hadde ikke Suica, så jeg ga henne mitt Icoca-kort fra Osaka, fordi Suica og Icoca samarbeider nå uansett, slik at man kan bruke de om hverandre. Hun fylte på litt der, og vi kom oss til Yurikamome-stasjonen i Shimbashi. Her var det pasmo-kort som gjaldt, men jeg tenkte siden icoca samarbeider med suica, og suica samarbeider med pasmo, så må jo dette funke. Men neida, det funker tydeligvis ikke på kryss av samarbeidsavtaler. Så da vet dere det! Med andre ord lønner det seg mest å ha Suica i Tokyo, siden alt av pasmo-ting funker med det. Miina måtte kjøpe billett after all, kjipern. Vi tok yurikamome til Daiba og ser skilter om at Gundam eventen varer til 20:00, noe som er akkurat da vi har avtalt å møtes. Det var informasjon som hadde vært umulig for oss å finne tidligere, men som selvsagt kom akkurat for sent. Det var skiltet til gundamen og MASSE folk alikevel da! Vi kom oss bort til Shiokaze Park hvor gundamen står, og den var heldigvis fortsatt opplyst! Phew! Vi tok masse awesome bilder, fordi den var awesome! SINNSYKT mye folk, etter vi hadde stått der en stund og begynte å bli lei av å stå rundt alikevel så hørte vi fra announcersystemet at “Nå skrur vi av lyset på den om noen minutter”. Strømmen ble skrudd av, og en kollektiv “awwwww” fra flere hundre folk ble erfart. Hihi. Etter det tenkte vi å ta en kveldstur på odaiba, siden klokka ikke var mer enn rundt ni uansett. Odaiba er veldig fint på kvelden, så vi gikk fra parken og til Daiba-Kaihin-Koen-stoppet, kanskje ca 15-20 min å gå. Vi gikk langs bryggen, så vi hadde full utsikt utover Tokyo Bay, og det var generelt fint overalt på kveldstid! Folk med Kamera, altså Daniel og Thomas tok bilder overalt. Jeg fikk også tatt noen kule bilder, til at jeg ikke har speilrefleks! Hihi. Vi gikk til Palette Town, som er et stykke lenger enn dit vi egentlig skulle gå, men det har også en Yurikamome-stasjon som heter Aomi Station, så vi trengte iallefall ikke gå tilbake. Vi spottet CREPE OJISAN-vogn, og alle kjøpte crêpe! Vi spottet Starbucks, så jeg tok meg en Iced Chai Latte, ahh. Dagen var komplett. Patrick hadde funnet seg noen giraff-greier inne på arkaden som man kunne betale for at de skulle rulle bortover. Bilder sier alt. Jeg og Marte tok en runde taiko, og så var det tur hjemover. Vi kom oss til Shimbashi hvor vi skulle bytte fra Yurikamome til tog. Der skulle Frode og Miina andre veien, så vi delte oss her. Kom oss vel frem til hotellet, og chillet litt. Generelt fin dag idag, så klar for imorgen! Imorgen er det Yokohama.

, , , , , , , , , , ,

Dag 8 – Regn, Ekte Massasje og Yakiniku

Jul 6th

Posted by viddy in Japan 2009

No comments

Huhei, idag var planen egentlig å dra til Togane der Stian (sketch) bor, men det var ikke slik det ble. Det regnet, det kostet masse penger, og bondelandet fristet ikke så veldig i regnet, så vi endte opp med å la være. Da ble det en “finne på tilfeldige ting” dag, så vi bestemte oss for å dra til Yodobashi. Før vi dro rasket vi med oss masse paraplyer fra hotellet, siden de er ålreite og låner ut paraplyer! Så var vi på tur. Hvorfor skulle vi til Yodobashi? Jo, for å kjøpe trådløs router slik at vi faktisk kunne dele nett på hotellrommet mellom rommene til meg og Marte og Thomas og Janne, med andre ord faktisk slippe å betale 1000 yen per dag hver for oss. 1000 delt på 4 er bedre enn delt på to osv! Da vi kom frem til Yodobashi fant vi fort ut at routerne her i Japan er mer high-tech enn de billigste i Norge. Den billigste routeren vi fant kostet 5480 yen, som er ca 375kr. Rimelig billig, så vi kjøpte den! Omsider leste vi på pakken og fant ut at det faktisk var en 11n router med masse firewallgreier og IPv6, captive portals og hele driten. For de som ikke skjønte NOE av det jeg akkurat skrev der, det er ganske fancy til 375kr. Tydeligvis er det ingen drittrouter selv om det var det vi ville ha, jaja! Da var vi ferdig i elektronikkavdelingen.

Så var det Marte som skulle ha noe, hun gikk opp i spillavdelingen for å kjøpe seg noe som hun kunne lade Nintendo DSen med. Laderen hun hadde tatt med fra Norge hadde hun glemt å sjekke input-voltage på, og den støttet ikke Japans fantastiske strømnett. Dette fant hun ut idet jeg spurte “Har du sjekket at den ikke dør her?”, rett før hun skulle til å plugge den i veggen. Hva som hadde skjedd om hun hadde plugget den i vet jeg ikke, men det ville nok ikke vært noe positivt. Så da var det til spillavdelingen, hvor hun fant en USB-lader som funker overalt! Hurra! Hun kjøpte seg også en ekstra stylus til DSen, fordi hun kunne. Når dette var gjort, var vi egentlig tom for ting å gjøre, men vi endte med at “Ja, vi kan jo dra en tur til Shibuya”, så gjorde vi det.

Idet vi kom frem til Shibuya tenkte vi å dra innom Loft igjen, for min del var det for å sjekke etter en liten lommebok eller kortholder til meg. Her i Japan trenger man stort sett ikke mer enn 3 kort, altså eAmusement-kort, VISA og Suica for min del, og kontanter. Det nærmeste de hadde på Loft som innfridde mine krav kostet ekstremt masse penger pga det var i noe ekte skinngreier, og det trenger jeg jo ikke, så det ble skippet. Den svære feite lommeboken får bli! Jentene brukte evig tid på loft, så jeg, Stian, Daniel og Thomas forlot Loft for å finne den svære Tower Records-sjappa i Shibuya som vi hadde gått forbi igår. Min fantastiske retningssans ledet oss rett dit på 3 minutter, hurra for meg. Hihi.

Etter litt dilling rundt i Tower Records hadde vi splittet opp tilfeldig, og det var bare meg og Stian igjen. Vi bestemte oss for å ta oss en tur rundt Shibuya og endte opp på KFC fordi vi var litt sultne og slitne. Å sette seg ned og gomle i seg kylling var supert, og vi gikk ut igjen. Deretter ringte jeg jentene for å høre hvor de var i løpya, og der var det shop, shop og shopping fortsatt. Jeg og Stian var rett ved et massasjested jeg hadde vært på tidligere, et ikke-shady et i motsetning til det i går. Så jeg tenkte at hvorfor ikke! Stian planla en fotmassasje, og jeg tok en aroma-oljegreie. Idet vi kom opp hilste ei søt massasjedame på oss, og ba oss om å sette oss ned for å se hva vi skulle ha. Vi visste allerede hva vi skulle ha, og omsider kom det som virket som eieren av stedet for å ta betalt og vise oss inn. Jeg betalte og ble geleidet inn først mens Stian skulle vente på den andre massøsen. Massasjen var veldig mye bedre enn den i går, og alt var supert. En time senere var jeg ferdig, og kom ut og Stian satt der enda. Tydeligvis hadde den andre massøsen ikke kommet, og han hadde ventet en time og sittet og snakket med han som eide stedet på japansk i en hel time. Han hadde tydeligvis ingenting imot å få trent japansken sin litt. Fotmassasjen ble dog avlyst, siden jeg var allerede ferdig uansett.

Da var det ut for å titte litt mer i Shibuya hvor vi fort og gæli fant ut at vi skulle stikke for å spille litt Jubeat på Shibuya Kaikan igjen! Etter en times tid med Jubeat konstaterte vi at vi skulle ta turen tilbake til hotellet. Jeg glemte helt å ringe jentene først, så sendte en mail når jeg gikk på toget, siden det er uhøflig å snakke i telefon på toget i Japan. Marte sjekker tydeligvis aldri mail, så når jeg var fremme ved hotellet ringte jeg og hun hadde ikke merket at vi hadde dratt engang. Shopoholics! På vei til hotellet var det dagens Chai Tea Latte på Starbucks, hurra! Når vi kom til hotellet crashet jeg rommet til Stian og dem, fordi Marte hadde jo fortsatt nøkkelen til mitt rom. Der var Daniel allerede tilbake, Thomas var også på besøk på rommet, og Patrick hadde vært ute og kjøpt seg nytt mahjong-sett. Det første jeg så når jeg kom inn på rommet var at det lå en gigantisk skuff opp-ned i senga til Patrick, noe han tydeligvis hadde brukt som mahjongbord. Vi konstaterer nok en gang at Patrick ikke har noen penger, og kommer med diverse forskjellige ting han kan gjøre for penger. Jeg foreslo at han kunne helle en flaske iskaldt vann over seg selv og at vi kunne spleise 500 yen hver på det, han avslo dog. Tydeligvis er han ikke blakk NOK enda!

Omsider etter vi hadde brukt en del tid på rommet kom Marte innom, og vi fant ut at vi ville ha mat! Marte var dødsliten etter shoppingspree og ville vente en time først, så vi gikk til våre separate rom. Idet vi kom opp til rommet lå det en hvit konvolutt under døren som var internettregningen for den første uka på hotellet. Regningen var på 5600 yen, så jeg og Marte diskutere litt hvordan vi skulle dele det. Hun er blakk, så jeg tok mesteparten! Etter å ha dillet på rommet i rundt en times tid var det ut til Gyu-Kaku, en av de mest populære yakinikurestaurantkjedene i Japan. Vi gikk opp trappen til stedet, og ble spurt om det vanlige “Hvor mange er dere?” hvor jeg svarte ni. Jepp, idag var vi alle sammen ute for å spise! Kristoffer også! Maten var fantastisk, og jeg kjøpte mer kjøtt enn vanlig fordi jeg var helt overhyped. Dette var jo andre gangen vi spiste yakiniku under oppholdet, og det er alt for sjeldent! Idet vi skulle betale var ikke alt helt strukturert, men til slutt klarte vi å wrappe opp betalingen og vi unnskyldte oss for at vi var så kaotiske. Oppdelt betaling er rimelig rotete med 9 folk noen ganger. Nå sitter jeg på hotellrommet og skriver, og bruker den fantastiske nye routeren jeg kjøpte på Yodobashi. Uje! Nå er det på tide å hoppe i senga for å hvile litt, og så sovne og våkne til en ny dag. Japan er helt fantastisk, og budsjettet mitt er ikke SÅ ødelagt enda. Har brukt alt for mye penger EGENTLIG, men det tenker vi ikke på. Nait nait.

, , , , , , , , , ,

Dag 2 – Akihabara, Suidobashi og Shibuya

Jun 30th

Posted by viddy in Japan 2009

No comments

Dag 2 begynte med at folk møtte i lobbyen rundt 11. Folk var litt borte, så ikke alle kom i tide til møtetidspunktet, men rundt halv 12 hadde alle somlet seg ned til lobbyen og det var ut på tur! Planene idag var ikke fastsatte, så jeg foreslo at vi tok turen til Akihabara Yodobashi (siden vi ikke orket det i går), Suidobashi og Shibuya. Vi husket at hotellet hadde en form for shuttlebuss til stasjonen, så vi bestemte oss for å finne den! 9 nordmenn, ut på tur. Vi stilte oss på holdeplassen utenfor hotellet, hvor det plutselig kom 2 søte japanske damer som jobbet på hotellet og spurte om vi hadde reservert plass til bussen. Nei, det hadde vi jo ikke, men de fikset det for oss! Noen minutter senere kom bussen, og stoppestedplanen var først et annet hotell i samme kjede som vårt som het “The Prince Tower Hotel” eller noe slikt. Når bussen rullet inn foran det hotellet, så skjønte vi at her var det folk med penger som bodde. Vi synes jo vårt hotell er ekstremt fancy, og det er jo det og, men dette var en skyskraper av et hotell hvor bilene utenfor oste penger. Etter dette lille stoppet kjørte bussen til stasjonen og vi kunne komme oss avgårde med toget!

Planen var Akihabaras Yodobashi først, så vi kom oss på Yamanote-linjen dit. Når vi kom frem til Akihabara dro jeg med Daniel til postkontoret for at han skulle forsøke å ta ut penger der. Maskinen der ville HELLER ikke lese kortet hans, han hadde heldigvis penger igjen så vi utsatte problemet litt til. Da bar det mot Yodobashi. Etter 2 timer med å gå igjennom Yodobashi hadde de fleste kjøpt seg -noe- i det minste, jeg klarer enda ikke bestemme meg for et kamera jeg skal kjøpe, så jeg kjøpte desverre ingenting. I det minste sparte jeg pengene inntil videre, hehe.

Etter det var det Suidobashi på planen, så da slang vi oss på Chuo-Sobu-toglinjen dit. Suidobashi er togstasjonen nærmest Tokyo Dome og Tokyo Dome Attractions, en fornøyelsespark. Folk ville se Tokyo Dome, og noen av oss er også stilige nok til å sette pris på en skikkelig god berg og dalbane. Vi gikk av toget, ut av stasjonen, og gikk mot Tokyo Dome-området. På veien var det en 7-11 som folk tok ut penger på, og en Starbucks så jeg kunne få tilfredsstille min trang etter Iced Chai Tea Latte idag også! Da bar det rett mot Thunder Dolphin, som er verdens sjette høyeste berg og dalbane. Jeg fikk med meg de som turde (aka, de som ikke er pingler!) som var Marte, Janne, Patrick og Daniel og det var nesten ingen kø til den, helt utrolig sammenlignet med timen jeg stod i kø ifjor var vi fremme på 4 minutter og satt oss ned i vognen. Da var det GANSKE bratt rett opp til berg og dalbanens høyeste punkt hvor Janne sitter med en “SKAL VI LENGER OPP NÅ?!”-look på ansiktet på vei opp. Så var det droppet, nesten RETT ned (inkludert vektløshet!) hvor alle som tok den innså hvor awesome denne berg og dalbanen er, resten av den er minst like awesome. Etter vognene stoppet var alle enige i at -dette- ville vi gjøre igjen, og Patrick utbrøt “DAY PASS?!?”. Men dette venter vi med til litt senere på turen, en tur fikk holde for idag, hihi. Vi møtte opp med pinglene litt lenger ned hvor de satt og chillet. Siden planen var Shibuya senere idag, så tenkte vi å vente med middag til da slik at vi kunne spise Yakiniku på Gyu-kaku (helt fantastisk yakiniku), så folk trengte en liten bit med noe. Vi gikk da til nærmeste crêperi og alle tok seg en crêpe!

Da var det til stasjonen, og Chuo-Sobu linjen til Shinjuku station, Verdens mest travle togstasjon! Her skulle vi bytte til Yamanote-linjen for å komme oss til Shibuya, og det gikk rimelig greit. På Shinjuku rakk noen å kommentere “her var det ekstremt mye folk!”. Når vi var fremme i Shibuya gikk det omsider opp for folk at NÅ, nå er vi i MIDT i Tokyo. For her var det mer folk enn omtrent noen hadde sett før. Første på listen over ting vi skulle i Shibuya var Citibank, nok en bank som KANSKJE kunne akseptere kortet til Daniel. Men nei, still nothing. Heldigvis hadde han fortsatt penger igjen. Så vi bestemte oss for at han fikk ringe Audun i Norge og få tallet på nettbank-kodebrikken sin senere ikveld og få satt inn penger til meg slik at jeg kunne ta ut for ham. Da var det rett på Gyu-kaku for å spise det muligens beste måltidet så langt! Etter litt språklige misforståelser kom vi oss omsider inn. Karen i døra hadde sagt noe om 90-minutter, og vi skjønte ikke mer enn det, så vi regnet med at det var 90 minutter kø først. Før noen kom med idèen om at “Kanskje det betyr at vi må spise ferdig på 90 minutter?”, da husket jeg på at det var tilfelle sist også. Stedet har en grense på 90 minutter på å spise. Etter et helt sinnsykt måltid bar det til kassen for å betale, og ut i Shibuya igjen.

Vi konkluderte med at da var det på tide å spres for å oppleve Shibuya litt, alle har jo ikke samme interesser! Så vi bestemte oss for å møtes om litt over en time ved Hachiko. Da bar det rett til Shibuya Kaikan for min del, en spillarkade i Shibuya som tydeligvis er ganske kjent for de mangfoldige gamle klassiske spillene de har, og for masse fightingspill. Tydeligvis spiller rimelig gode folk her ofte, så dette måtte jo sees. Daniel og Stian ble med meg, siden de ikke var helt shoppegale eller doujingale som de andre. Shibuya Kaikan hadde -mange- maskiner, men 2-etasje falt mest i smak her for meg: Musikkspillene selvsagt! Jeg og Stian benkes oss så foran de 2 JuBeat maskinene de hadde der. Daniel så på en stund, men så spurte jeg han bare om han ville gå og gjøre noe annet den siste tiden mens jeg og Stian hang her. Da tok Daniel turen ut mens jeg og Stian fortsatte med JuBeat. Jeg prøvde noe Pop’n'music og en runde GuitarFreaks, pga sistnevntes bonussanger klarte vi å komme 5 min for sent til å møte de andre. Da vi møtte opp ved Hachiko var det bare å cruise tilbake til hotellet!

På vei tilbake var det McDonalds og Starbucks igjen for bare en cheeseburger og en Iced Chai Tea Latte. Må jo ha noe i magen når man skal sove! Vel fremme på hotellet var det rett på rommet for å chille litt og sitte litt på nettet før det var sovetid. Prøvde å ringe foreldrene mine for å informere om at jeg fortsatt lever, men de tar jo aldri telefonen som vanlig! Kjøtthuer, hehe. Våknet alt for tidlig nå også, så sitter her igjen klokka 8-9 på morgenen og skriver, skal møtes i lobbyen 11! Satser på en like awesome dag idag også.

, , , ,