Posts tagged roppongi

Alright! Vi møttes i lobbyen 11 som vanlig, og på planen idag var det random stuff, blant annet Omotesando Bridge i Harajuku for å se om vi så noen freakshows av noen japanere. Kristoffer joinet oss ikke idag og ble på hotellet, men resten var tilstede! Vi hoppet på toget og kom oss frem til Harajuku. Vi gikk ut ved Omotesando utgangen for å sjekke ut broa. Det var veldig få folk der, men vi fikk med oss noen av de gale folka, ikke helt fornøyd tenkte vi at vi like gjerne kunne sjekke ut Meiji Jingu.

Meiji Jingu er en shrine som er dedikert til Keiser Meiji og kona hans Shouken. Det japanske folk ønsket å hedre dem og bygget Meiji Jingu noen år etter de døde. Vi gikk igjennom den gigantiske Torii-gaten og gikk igjennom en rimelig fin liten skog før vi ankom selve tempelet i midten. På veien til tempelet la vi merke til et ekstremt antall utlendinger, så dette var åpenbart et skikkelig turiststed. Idet vi kom frem til tempelet var det masse utlendinger der også, men tempelet var fint og det var en fin tur. Når man besøker et tempel i Japan, så er det etter min forståelse vanlig at man ber på en eller annen måte. Såvidt jeg forstod, så kunne man gjøre dette ved å kjøpe en “husformet” trebrikke, og så skrive ned bønnen sin der, for så å henge dem opp i et lite område som er bygget til formålet. Her bevitnet vi massiv failure og utvitenhet av utlendinger når vi leste noen av dem. Første tanken er selvsagt “dumme amerikanere”, men hvem vet. Det som var greia, var at det var masse bønnebrikker som var skrevet på engelsk, hvor folk hadde skrevet “I wish that my bond to Jesus will become stronger.” og det samme med Allah. Såvidt jeg vet, så er det imot begge religionene å be til andre guder.. Og det er jo essensielt det de gjør når de skriver en bønnebrikke og plasserer den her. Festlig! Etter vi hadde tittet litt rundt gikk vi ut av Meiji Jingu og endte opp samme sted som vi gikk inn. Vi kom ut på broa igjen, og det var ikke noe særlig mer spennende nå heller. Boring! Da var det på tur til Omotesando Hills, et ekstremt fancy kjøpesenter, mest rettet for rike folk. Vi måtte jo i det minste SE det!

På vei dit gikk vi forbi en Levis-butikk som hadde 30% og 50% salg, jeg vet hvor billig jeg kjøpte Levis for ifjor, så jeg måtte jo sjekke. 15 minutter senere kom jeg ut med en shorts og en bukse, og det for bare 700kr ca! Fantastisk og supert. Da var bukse og shorts-shoppingen min ferdig iallefall! Neste blir overdeler, skjorter eller lignende. Videre på vei til Omotesando Hills så gikk vi i noen bakgater pga det var ekstreme mengder folk i de store gatene. Vel fremme på senteret kom vi oss inn, og Oooh, Det var generelt rimelig fancy. Vi tittet litt rundt i standard kjøpesenter stil og etter en stund var vi klare til å gå ut.

På veien ut fant vi plutselig en butikk som het “Scandinavian Design House”, det fanget interessen vår. Wow, det var faktisk skandinaviske ting til ekstreme priser. Vi snakker møbler i form av pulter, stoler, bord som er helt like de bestemødrene våre har hatt stående på loftet i mange år, og som vi kan få på finn.no gratis. Bare at her kostet det nærmere 6000kr for en stol, og håndsåpe av det svenske merket Bliw (som vi kjøper på Rimi i Norge, worst case i Sverige) for 100kr! Det holdt oss interessert en stund før vi gikk ut. Vi begynte å bli klare for å sitte, og noen av oss litt sultne, så vi tenkte vi skulle prøve å finne et billig og kjapt sted å spise i nærheten. Jeg sjekket ut GPSen på iPhonen og vi fant ut at McDonalds var nærmest. Da vi kom til der Google Maps mente McDonalds var, var det ingen McDonalds der. Mulig den var på andre siden av bygget, men vi fant en Subway istedet!

Japansk Subway var en helt annen opplevelse enn i Norge, prisene er halvert, servicen er doblet, MEN brødet er litt mindre. Jeg tok en “Cheese Roast Chicken” sub, toasted, og den smakte veldig godt. Vi satt en stund på Subway før vi gikk ut og satt oss på en benk utenfor for å finne ut hva vi skulle gjøre nå. Vi satt rett ved Omotesando metro-stasjon, og der så vi at Ginza-linjen gikk. Ginza ble foreslått, og Ginza ble det! Vi dro til Ginza og kom opp fra t-banen til et strøk med SÅ mange merkebutikker at lommeboken min fikk vondt selv uten å kjøpe noe. Dior, Gucci, Prada hadde alle helt egne butikker med en egen kar som står for å åpne døren for kunder osv. Vi gikk litt rundt i smågatene etter vi hadde gått litt rundt i hoveddelen av Ginza, og det var like dyrt der! Vi gikk igjennom Ginza 5, som er en lang lang gang med masse butikker i, og kom ut ved Nishi Ginza. Der var det noen kinoer, som vi vurderte litt, men det var ingenting vi hadde VELDIG lyst til å se så vi droppet det. Vi bestemte oss for å nå dra til Roppongi Hills. Dette var tydeligvis dagen for skikkelig uptown strøk, fra Omotesando Hills, til Ginza, til Roppongi Hills. Bra vi ikke skulle shoppe!

Vi gikk av metroen på Roppongi og gikk oppover mot “Roppongi Hills”-utgangen. Alt var rimelig high class allerede der, med en gigantisk skjerm allerede på vei opp fra stasjonen. Roppongi Hills er ganske høyt opp, så det var god utsikt derfra. Vi kunne blandt annet se Tokyo Tower og the Blue Man Theater! Ved asahi TV-bygningen som ligger der, var det “Hong Kong Week” tydeligvis, og folk drev med masse rare ting. Vi så en plakat med Jackie Chan som reklamerte for “Hong Kong Week”, hurra for Jackie. Vi gikk med det bortover Roppongi Hills før vi endte opp litt utenfor og fortsatte å gå bortover et ganske så fint område. Vi kom så etterhvert til et boligområde som virket rimelig luksuriøst, hvor det var en skole og en barnehage og masse leiligheter og hus. Bra det er søndag idag, hvis ikke ville vel dette stedet vært fullt av folk! Vi gikk forbi en lekeplass hvor vi som vanlig utbrøt “Nei, Stian” og vi presiserte at Stian ikke skulle tilbake til denne barnehagen på en ukedag! Stianmobbing, hurra.

Siden Tokyo Tower ikke var så alt for langt herfra, bestemte vi oss for å gå fra Roppongi og til hotellet. På veien gikk vi forbi en kar som kjørte en awesome liten bil, og stoppet på et bakeri. På bakeriet kjøpte nesten alle seg en Chocokorone (Chocolate Cornet), en typisk croissantlignende sak bare med litt tjukkere deig med sjokoladefyll. De kule kjøpte ikke, dvs meg, Daniel og Thomas. Patrick teller ikke, fordi han er Mandara-kei (Don’t ask.). Jeg kjøpte meg en flaske Aquarius på en automat, og det smakte diggere enn jeg husket, forfriskende og fint! Noen minutter senere gikk vi forbi en Starbucks hvor jeg og Daniel stormet inn for å kjøpe en Iced Chai Latte.

Etter enda fler minutter med gåing, endte vi til slutt opp i gata hvor supermarkedet nærme hotellet lå, og alle gikk innom for å kjøpe seg noe. Jeg kjøpte skivet loff, ost, skinke og smør for å ha noe å gomle på de gangene jeg er litt sulten på hotellrommet, og så ventet jeg og Marte utenfor på resten. Når folk var ferdige med å shoppe, gikk vi denne gangen RIKTIG vei tilbake til hotellet, dvs en som ikke var evig lang og rundt en hel park. Fremme på hotellet ganske tidlig, ca 17:30 så bestemte vi oss for å ta en tur ut klokka 19:00 ca for å finne på noe. I mellomtiden har jeg skrevet dette, og nå er klokka rundt 19:30, så nå må vi ture ut! Planen er å se om jeg og Thomas finner oss et massasjested, fordi kroppene våre er ødelagte etter all gåingen. Oppdaterer denne blogposten når dagen nærmer seg sin slutt! Alright, da er jeg tilbake fra massasje! Jeg, Daniel og Thomas endte opp med å ta en times lang massasje med både shiatsu, oljemassasje og en siste ting jeg ikke husker hva heter. Massasjen var veldig bra, knaket godt og kroppen føles bedre. Alle tre ble også tilbudt “ekstra tjenester” for bare en liten slant ekstra, men vi takket glatt nei til tross for at massasjedamene var ganske søte. Haha. Jepp, for første gang endte jeg faktisk opp på et sted som faktisk tilbyr ekstra tjenester. Men siden massasjen også var god så var det helt greit! Sitter nå på hotellrommet og gjør meg klar til å sove. Ny dag imorgen, yay.