Idag ble det enda en dag uten planer unntatt at vi skulle se Life Size Gundam statuen på kvelden, så da skulle det chilles. Jeg, Stian og Daniel hadde avtalt med Frode at vi skulle møtes i Akihabara utenfor Yodobashi klokka 12, og Marte skulle møte Miina klokka 12 i Shibuya. Vi møttes i lobbyen rundt 11:15, og jeg og Marte stormet ned for å kjøpe Melonpan på hotellets konbini. Jeg har prøvd mye melonpan iløpet av tiden i Japan, men den som hotellet lager hver morgen er den beste so far, så her er det bare å spise ivei. Vi gikk mot stasjonen for å ta toget, hvor Marte slang seg på toget til Shibuya og vi til Akihabara. Vi var ved benken utenfor Yodobashi rundt 11:45, altså et kvarter før møtetidspunktet. Vi tok en liten spasertur rundt Yodobashi for å drepe litt tid, og kom tilbake til møtestedet rundt 5 min før møtetidspunktet, men ingen Frode. Hmmm. Vi ventet i ca 10 minutter før vi konkluderte at vi var for sultne, og begynte å tusle mot KFC for en kjapp matbit.
Vi kom oss ikke veldig langt før telefonen min ringte og det stod “Payphone” på displayet, det var Frode som ringte. Han spurte hvor vi var, og vi var rett utenfor Gamers, så vi ventet på ham der. Frode kom etter noen minutter, og vi finner ut at vi har stått utenfor Yodobashi alle sammen, men bare på litt forskjellige steder, haha. Frode var også sulten, så han joinet oss på KFC. Etter vi hadde spist oss gode og mette ville Frode til Azo Bit City for å kjøpe charactergoods og annet smådill, så vi stakk innom nærmeste Azo Bit City. Azo Bit City er en av de bedre anime/manga-relaterte kjedene og de har masse utvalg, så jeg fant meg en Hinagiku Kortholder og en “Black Rock Shooter” t-skjorte, not bad! Vi kom oss ut av butikken hvor Frode konstaterte at dette var ikke butikken han hadde vært på ifjor, så vi gikk til NESTE Azo Bit City, gikk igjennom den og, men dette var heller ikke butikken han tenkte på. Vi bestemte oss for å ta en liten tur på maidcafè, fordi hey, vi er jo i Akihabara.
Vi endte opp på noe som falt i smak hos Stian, altså en Imoutocafé, vet du ikke hva det er så trenger du ikke vite det heller. Vi kom oss omsider inn på caféen og ble ønsket velkommen med “Okaeri Oniichan!”, og maidene var alt for søte, hihi. Vi hadde med oss Daniel, som alle vet ikke er en stor fan av “tsundere”-karakterer, og på menyen hadde de tsundere! Som betyr at vi kunne betale 500 yen for å få en tsunderemaid til bordet, til tross for full protest fra Daniel tenkte vi at hey, hvorfor ikke! Må jo være grisefestlig å få Daniel til å blushe litt. Vi kjøpte oss en “Original drink” på maidcaféen, som basically er at de mixer sammen en hel del rare fargerike greier til en drikk med masse forskjellige farger. Jeg fikk noe som jeg tror inneholder mest brus-lignende ting, Frode fikk noe melkegreier, kanskje calpis, med jordbær så det fikk en rar rosa farge, og Daniel fikk en heller fargerik brus-drink han også. Etter det tenkte vi at vi skulle få litt tsundere til Daniel, men hadde ikke nok maids på jobb til tsundere, buhu. Mens vi drakk vår fantastiske “original drink” ringte Marte til Daniel, men det er ikke lov å snakke i telefonen på maidcafè, så den kunne han ikke ta. Omsider fikk han melding hvor Marte spurte hvor hun fant “stedet i Hana Yori Dango” i Ebisu. Vi mobbet Marte litt for at hun ikke fant det, med tanke på at Daniel hadde funnet det helt alene tidligere. Jenter altså! Vi kom oss ut av caféen og la merke til en Azo Bit City med salg på andre siden av gaten, vi sprintet over for å oppdage at det bare var dritt igjen, hurr. På vei tilbake støtte vi på en Itasha fullt av klistremerker formet som de husformede bønnebrikkene de pleier å ha på templer, det heter visst “Ema”. Viser seg at folk får skrive beskjeder på bilen, og så klistre dem på et vilkårlig sted! Var visst en PR-greie for et hentaispill, hihi, oh Japan. Jeg skrev “Nice boat! From Norway” fordi den jævla båten er Norsk, grraarr. Han hadde visst kjørt fra Hiroshima med bilen, og fått mange blikk. Det er en ganske lang tur. Her splittet vi opp med Frode fordi han skulle ut på tur og lete etter enda med charactergoods, mens resten av oss hadde lyst til å Jubeate litt. Vi avtalte at han skulle ringe oss når han var ferdig, så gikk vi til en arkade jeg visste om fra ifjor.
Vi kom oss omsider til arkaden, som heter “Tokyo Leisure Land”. Hvorfor er ikke godt å si, men Japanere og engelsk er ikke alltid logisk. Her var det mange sinnsyke spillere av både Jubeat, beatmania, guitargreaks, pop’n'music osv, tydeligvis en arkade hvor mange gode spillere drar. Jeg har aldri sett så mange gode folk før iallefall, tilogmed jentene her var helt gale i alle spillene. Her var det 3 beatmania empress maskiner, 2 popn, 2 guitarfreaks, 2 drummania og 4 jubeat. Perfect! Mye å gjøre. Nok maskiner til å bruke tid på iallefall. Brukte kanskje 2 timer her, hvor vi rullerte på maskinene med random Japanere. Men holy shit så mange gode folk. Omsider etter hendene gjorde litt vondt etter all spillingen, ringte Marte slik at jeg tapte mot en kar på internett i Jubeat, fff. Å snakke i telefon mens man spilte Jubeat var ikke så veldig lett. Vi bestemte oss for at vi var ferdige her, grunnet at hendene klart sa ifra at DE var ferdige. Frode ringte like etterpå, så det passet fint! Jentene var sultne, og vi var sultne, så vi avtalte at vi skulle møte dem i Shimbashi for å spise. Vi kom oss ut av lokalet, og stormet bort for å ta oss en kjapp crêpe, nom nom. Vi kom oss på toget og gikk av på Shimbashi. Marte tok ikke telefonen, så de hadde nok ikke kommet seg hit enda men var på toget. Litt etter kom Marte og Miina og vi kunne finne et sted å spise, det viste seg å være ganske lett siden plassen utenfor stasjonen tydeligvis var stedet der folk som jobbet på restauranter huket inn folk og tok de med til sitt spisested. Frode snakket med en kar som var skikkelig pågående og tilbød en gratis drink og greier. Vi skulle jo ha mat alikevel, så OK! Men Frode ville ha Shabu Shabu, og det hadde han ikke, så da snudde Frode seg rundt i full ignore-modus. Karen fortsatte å snakke til ryggen hans, da. Hihi. En annen dame som tilhørte en annen restaurant hadde overhørt oss og kom med en gang “Hey, VI har Shabu shabu!”. Frode klarte å avtale en gratis drink hver her også, og hun fulgte oss til restauranten. Vi kom oss inn og fikk et lite rom, som var dritvarmt. Jeg bestilte meg en “Fresh Grapefruit Juice”, og konstaterte at jeg ikke likte grapefruit. Ewww. Vi bestilte en shabu shabu platter og fikk et gigantisk fat med salat, not to my liking, og et stort fat med kjøtt, yay! Spiste en del kjøtt, men det ble så varmt der inne med kokeplatene at jeg ikke orket å være der mer rett etter jeg var ferdig å spise. Betalte penger til Marte og gikk ut for å gå en liten tur i området mens de andre gjorde seg ferdig og betalte. Shimbashi har mye rart, det er ikke det mest non-shady strøket jeg har vært i, for å si det sånn. Masse jenter i forskjellige kostymer som jeg ikke helt vet hva selger, men det kan fort være hostessclubs eller lignende. Jeg ventet en stund og Marte ringte og sa de var ved stasjonen, så jeg møtte opp med dem der. Snart var det gundamtid, vi hadde avtalt å møte opp med folk rundt 20:00 på Daiba.
Miina var teit og hadde ikke Suica, så jeg ga henne mitt Icoca-kort fra Osaka, fordi Suica og Icoca samarbeider nå uansett, slik at man kan bruke de om hverandre. Hun fylte på litt der, og vi kom oss til Yurikamome-stasjonen i Shimbashi. Her var det pasmo-kort som gjaldt, men jeg tenkte siden icoca samarbeider med suica, og suica samarbeider med pasmo, så må jo dette funke. Men neida, det funker tydeligvis ikke på kryss av samarbeidsavtaler. Så da vet dere det! Med andre ord lønner det seg mest å ha Suica i Tokyo, siden alt av pasmo-ting funker med det. Miina måtte kjøpe billett after all, kjipern. Vi tok yurikamome til Daiba og ser skilter om at Gundam eventen varer til 20:00, noe som er akkurat da vi har avtalt å møtes. Det var informasjon som hadde vært umulig for oss å finne tidligere, men som selvsagt kom akkurat for sent. Det var skiltet til gundamen og MASSE folk alikevel da! Vi kom oss bort til Shiokaze Park hvor gundamen står, og den var heldigvis fortsatt opplyst! Phew! Vi tok masse awesome bilder, fordi den var awesome! SINNSYKT mye folk, etter vi hadde stått der en stund og begynte å bli lei av å stå rundt alikevel så hørte vi fra announcersystemet at “Nå skrur vi av lyset på den om noen minutter”. Strømmen ble skrudd av, og en kollektiv “awwwww” fra flere hundre folk ble erfart. Hihi. Etter det tenkte vi å ta en kveldstur på odaiba, siden klokka ikke var mer enn rundt ni uansett. Odaiba er veldig fint på kvelden, så vi gikk fra parken og til Daiba-Kaihin-Koen-stoppet, kanskje ca 15-20 min å gå. Vi gikk langs bryggen, så vi hadde full utsikt utover Tokyo Bay, og det var generelt fint overalt på kveldstid! Folk med Kamera, altså Daniel og Thomas tok bilder overalt. Jeg fikk også tatt noen kule bilder, til at jeg ikke har speilrefleks! Hihi. Vi gikk til Palette Town, som er et stykke lenger enn dit vi egentlig skulle gå, men det har også en Yurikamome-stasjon som heter Aomi Station, så vi trengte iallefall ikke gå tilbake. Vi spottet CREPE OJISAN-vogn, og alle kjøpte crêpe! Vi spottet Starbucks, så jeg tok meg en Iced Chai Latte, ahh. Dagen var komplett. Patrick hadde funnet seg noen giraff-greier inne på arkaden som man kunne betale for at de skulle rulle bortover. Bilder sier alt. Jeg og Marte tok en runde taiko, og så var det tur hjemover. Vi kom oss til Shimbashi hvor vi skulle bytte fra Yurikamome til tog. Der skulle Frode og Miina andre veien, så vi delte oss her. Kom oss vel frem til hotellet, og chillet litt. Generelt fin dag idag, så klar for imorgen! Imorgen er det Yokohama.
Idag startet vi dagen med det vanlige, altså vi møttes i lobbyen klokken 11. Derimot idag var ingen sene, bortsett fra Tina! Hun kom fem minutter for sent, fysjameien. Da var det ut for å få i seg frokost! Idag falt det på Yoshinoya, som er et sted hvor man får gyudon (beef bowl) og lignende saker! Gaijin invasion var det som skjedde, altså 9 utlendinger som plutselig tropper opp på Yoshinoya rett ved hotellet. Ansiktsuttrykket til de som jobbet der var litt “Hm, ja”, men de kom og tok bestillingene. Absolutt alle bestilte en Regular Gyudon, en etter en. Hun som tok bestillingen gliste mer og mer for hver gang alle bestilte det samme. Det er mulig at det ikke er vanlig at 9 personer bestiller -akkurat- det samme, but hey! Det falt i smak hos alle, både prismessig og smaksmessig! Slagordet til Yoshinoya er: “Umai, Yasui, Hayai” – som roughly oversettes til “Godt, Billig og Kjapt”, og det passer utmerket etter min mening!
Etter Yoshinoya var det på tide å starte med dagens planer: Asakusa og Odaiba. Asakusa er et ganske tradisjonelt område, med et tempel som mest sannsynlig alle kjenner som Asakusa, selv om tempelet egentlig ikke heter det, men heter Sensoji. For å komme oss dit måtte vi for første gang bruke Toei Subway-linjene i Tokyo. En av subwaylinjene heter “Asakusa Line”, og jaggu, det er jo dit vi skal! Så vi turer ned til Daimon stasjon, som er rimelig nærme hotellet vårt, hopper på Asakusa line, og frem kom vi. Da vi gikk ut av stasjonen var det ikke så vanskelig å finne frem til Sensoji grunnet min fantatiske hukommelse og retningssans. Tro det eller ei, jeg begynner å bli ganske rutinert i Tokyo etter 2 turer hit.
Etter det kom vi oss til Sensoji, og da var det standard prosedyre: “Møtes her klokken 13:00″ (Roughly 1 time senere). Vi splittet oss opp og endte med litt tilfeldig gruppering, som forandret seg underveis når folk møtte på hverandre. Jeg og Stian var de som gikk mest rundt utenfor de standard “turistområdene”, og vi synes det var ganske spennende å se en litt annen del av Asakusa, med nesten ingen turister i syne. Man skulle jo tro Asakusa var helt fullt av turister i alle gater, men man skal altså ikke gå så langt fra tempelet for å komme til steder hvor det er så godt som ingen turister. Vi møttes opp igjen klokken 13:00 og tok oss en tur inn i tempelet, som for øvrig restaureres akkurat nå og var pakket inn i noe slags bygningsgreier. Hele tempelet var dekket av hvite plater og typiske stillaser, men innsiden var uendret. Vi gikk så sammen til den lille tempelparken ved siden av tempelet, hvor det er fiskedammer og andre koselige ting.
Så var det videre i planene og på tide å komme seg til Odaiba! For de som ikke vet det, er Odaiba en artifisiell øy som ligger i Tokyo Bay, den er visstnok laget av en hel del søppel som de så har bygget en hel by oppå. Planen var å ta en sightseeingbåt i Sumida River og bort til Odaiba, så da var det bare å cruise til bryggen der båten går. Det var roughly 4 minutter å gå fra Sensoji hvor jeg ser at hele båtplassen som jeg tok sist jeg var i Japan var stengt ned. Etter litt kreativ lesing på skilter fant jeg ut at de hadde bare relokalisert til litt lenger bort på bryggen, så vi trippet bort og kjøpte billetter. Da var det bare å hoppe på båten til Hinode Pier, for så å bytte der til båten som gikk til Daiba, den mest sentrale delen av Odaiba. Vi holdt på å gå av på feil brygge først, men heldigvis stoppet de som jobbet på båten oss, da de skjønte at vi ikke skulle av her. På den faktiske Hinode Pier ventet vi omtrent 15 minutter på båten vi skulle bytte til, og kom oss på den. Båtturen var ganske chill og fin, og på den båten vi byttet til satt vi på taket med en god kald bris hele veien til Daiba.
Vi gikk av på Daiba, poengterte at det var teit at Japan også hadde en Frihetsgudinne – selv om den var mye mindre enn den i USA. Da var det rett til første stopp, Joypolis! Joypolis er en innendørs fornøyelsespark på Odaiba med mye morsomme attraksjoner. Omsider fant vi ut at om vi ventet til 17:00, roughly en time, så kostet det 1000 yen mindre for et free-pass, for da het det plutselig night-pass. Som litt økonomiske turister slukte vi dette rått, og fant ut at vi skulle sløse bort en times tid ved å spise og bare titte litt på kjøpesenterne. Jeg var litt innstilt på en økonomisk lunsj idag så jeg tenkte McDonalds var en god deal. Tydeligvis var absolutt ingen uenig med meg, siden plutselig var alle 9 av oss inne på McDonalds og skulle ha mat. Jeg bestilte en Dobbel Quarterpounder Cheese, og fikk en rosa pin for å være “storspiser” eller noe i den duren. De hadde visst en eller annen form for kampanje på å kjøpe de største quarterpounder menyene! Fair enough. Alle ble overrasket over burgeren, ettersom den faktisk smaker noe her i Japan. De krydrer faktisk burgerne, og det virker faktisk som ekte kjøtt og ikke som en tørket skurefille slik den virker i Norge. Vi drepte litt tid på McDonalds, og gikk på oppdagelsesferd på kjøpesenterne.
Klokken 16:55 var vi nesten alle foran Joypolis, og ventet på at de skulle begynne å selge 17:00-night-passene. Så var det inn, og hei og hå! Joypolis er supermoro og vel så det. De største slagerne for meg personlig var Spin Bullet, Half Pipe Canyon, og Storm-G. Spin Bullet er en innendørs berg og dalbane som snurrer og river skikkelig i deg. Half Pipe Canyon går ut på at man skal få flest mulig poeng på et 2 manns “snowboard” på skinner ved å samarbeide om å time trykkene på fotknappen til -akkurat- når man er på midten av halfpipen, denne vant jeg og Marte, hurra. Og til sist, Storm-G er en arkadelignende maskin hvor man samarbeider to stykker om å styre et romskip i en tube, 4 romskip, altså 8 personer! Her kom vi bare på 2 plass, men Stian og Patrick kom på 1 plass. Vi brukte en hel del tid her, og rundt 20:00 var det ut igjen.
Etter det ble det mye om og men om vi skulle ta kvelden eller ikke, men det ble fort konkludert at Kristoffer var den eneste som ville tilbake til hotellet for å snakke med dama si på nettet. Så resten ble igjen for å først dra til en av verdens største Pariserhjul i Pallet Town, og så til Shiokaze Park for å se på 1:1-size Gundam Statuen som nylig har blitt bygget der! Først ut var pariserhjulet, hvor Daniel og Stian bailet pga Stian har høydeskrekk og Daniel var litt fattig på tidspunket. Vi fylte med andre ord en pariserhjulgondol med Meg, Marte, Patrick, Kristina, Thomas og Janne. Det var koselig og fint, selv om Janne og Tina fikk akutt høydeskrekk plutselig på vei opp. Hihi, all in a days work! Men alt i alt var det en fin tur.
Så bar det til Shiokaze Park for litt GUNDAM Awesomeness. Vi tok Yurikamome, den helautomatiske buss/tog-hybriden til Daiba og gikk mot Shiokaze Park. Retningssansen min feilet litt her, så vi endte i feil ende av parken hvor alt var gjerdet inn, så vi trodde at kanskje statuen var inngjerdet grunnet at den ikke skal avdekkes før om noen dager. Men jeg ga ikke opp, så vi fortsatte rundt og plutselig så vi en GIGANTISK Gundam Statue foran oss. Men den var desverre ikke opplyst, tenkte vi. Det var jo litt kjipt. Før mens vi stod der, begynte plutselig noen av lysene å lyse på den. Vi endte opp med å få se den nesten fullstendig opplyst med unntak av hjelmen, og ser på det som en grei deal! Vi stod med et typisk “Oooooh” ansiktsuttrykk i noen minutter, tok en hel del bilder, og så på at de lekte med lysene på Gundamen. De drev og fiklet med lyset og fikk den til å blinke de forskjellige lysene oppover, og generelt så det rimelig kult it. Kjipern at de ikke lyste opp hjelmen dog!
Så bar det hjemover ved hjelp av Yurikamome til Shinbashi, og Asakusa Line fra Shinbashi til Daimon. Vel ute av stasjonen, var det på tur til 7-11 for å ta ut penger til Daniel og shoppe litt mat og drikke. Når jeg ankom hotellet, var det en liten tur opp på rommet, før jeg nå cruiset ned til rommet Daniel, Stian og Patrick bor på for å samarbeide litt om internettprisen. Billigere å dele på 4 enn på ingen! Dagen er over, og jeg skal opp tidlig imorgen. Hurra!