Vittig og festlig undertittel
Posts tagged odaiba
Dag 1 – Flytur, Ikebukuro og Onsen
Jul 1st
Huhei, Da har jeg endelig fått kjøpt alt jeg trenger på hotellrommet og sitter endelig klar til å skrive!
Og begynner med starten av turen (det hørtes ut som det mest logiske i verden.. å begynne med starten altså).
Dagen før hadde jeg pakket masse, og steino hadde kommet for å sove over. Jeg stod opp klokka 07:00 for å gjøre meg klar til at Stian skulle komme bort for å kjøre oss til Gardermoen. Møtetidspunktet på Gardermoen var 08:30, så måtte ta et lite og kjapt farvel med Marte (buhu), for så motta en telefon fra Stian om at han stod utenfor, og deretter dra med meg steino ned i heisen og ut i bilen! Der stod Stian blid som ei sol og klar for å kjøre til Gardermoen (med hans mor ved sin side, siden han ikke har lappen enda.). Vi fikk omsider stappet alt inn i bilen og kjørte mot Gardermoen.
Vel fremme måtte vi knuse tid på flyplassen i ca 3 timer, noe som gikk helt uten problemet fordi vi fant strømuttak og trådløst nettverk (Hurra). På flyet, sette seg ned, og deretter prøve å underholde seg selv i 9 timer var planen. Jeg sliter utrolig med å finne ting å gjøre når jeg ikke har internett, så jeg endte opp med å bare se en hel bråte dårlige filmer, jeg husker ikke engang navnet på dem. Den beste jeg så var “A Tale of Ululu’s Wonderful Forest”, og den var egentlig ikke SÅ veldig bra, det sier mer om de andre filmene enn om den. Det beste med den fant jeg igrunn ut ETTER filmen, hvor credits rullet inn mens Mai sang, og det stod “Music by: Joe Hisaishi”. Endingsangen var det beste med filmen, hurra! Fly fly fly, og mere fly. Jeg trodde iløpet av flyturen at jeg skulle dø minst fire ganger før jeg kom frem, men her sitter jeg altså. Etter en heidundranes flytur på rundt 9 timer var jeg (og forhåpentligvis resten) EKSTREMT lei av å se innsiden av et fly og vi kom oss av på Narita i en fart.
På Narita var det standardsjekk av pass og “immigrant papers” av en eller annen sort som vi fylte ut på flyet og henting av bagasje. Så var det henting av 3G-simkort som vi skulle leie, hurra. Det var litt av en fest med 10 utlendinger som plutselig kommer frem til disken med forskjellige typer telefoner. Man må tydeligvis ha et spesielt type SIM-kort her i Japan (med SoftBank) for å bruke de på iPhone, så når hun spurte om å få se telefonen, og jeg dro frem iPhonen. “Oh.. iPhone”, som om det var det grusomste i hele verden! Men serviceinnstilt som bare det fylte jeg ut en kontrakt, og fikk et nytt SIM-kort og et annet telefonnummer enn de hadde sagt (logisk nok). Hvorfor man må ha eget SIM-kort for iPhone er ikke godt å si, men sånn ble det! Deretter skulle vi kjøpe en pakke med billett på toget til Tokyo og togkort for Japan, dette viste seg å ikke være så veldig lett siden det eneste stedet som solgte det ikke åpnet før om 30 minutter. Cue litt dilling og tusling rundt randomly på flyplassen kom vi oss omsider inn dit, fikk kjøpt pakken vår, og kom oss på toget!
På toget fikk vi satt oss ned for å utveksle telefonnumre osv og etter litt tid var vi fremme på Ikebukuro. Gikk av og tuslet mot hotellet, og fikk faktisk sjekke inn 2 timer før sjekk-inn tid om vi tok rom med røyking, noe vi gjorde. Det viste seg å ikke være noe problem, det lukter iallefall ikke røyk på vårt rom, og jeg har ikke hørt noen klager fra de andre heller! Alle var helt klare for å ta en dusj, and so we did. Alle tok seg en times tid på rommet for å dusje og gjøre seg klare til å spise.
Så var vi veldig klare for litt skikkelig mat, turen gikk rett ut av hotellet og rett inn i kjøpesenteret som hotellet praktisk talt ligger inni. Her er det tonnevis av spisesteder som vi gikk forbi en etter en. Etter hvert kom vi til et sted Stian ville spise, og siden absolutt ingen andre hadde noen som helst mening om hva de ville spise ble dette stedet! Det var et udon-sted, altså ingen klager fra meg! Jeg tok meg en Tempura Udon, nom nom nom. Ble gode og mette på ekte japansk mat, og så var det Starbucks for årets første Chai Tea Latte for meg! *bliss*. På Starbucks gikk vi fra Petter fordi han er treig og effort og care og ikke klarte å bestille noe på Starbucks før det hadde gått 4 skuddår. Vi gikk dog ikke fra ham med vilje, vi bare hadde ingen anelse om at han hadde muligheten til å være så treig. Deretter var det DESSERT, ohmygodohmygod. Cold Stone Creamery var stedet, og der var det synging som vanlig. Dere som ikke vet hva det er, les fjorårets post om det! Det var godt som fjas som forventet, og som jeg husket. En “höydare” so-to-speak (…).
Nå var det på tide å utforske Ikebukuro for de andre, som betydde arkade for Stian og meg! Vi avtalte et møtested og tok 2 timer med “go away everyone and do stuff” (aka finn ut ting om området). Vi gikk mot arkaden, og fant omsider ut at alle var på slep alikevel! Vel, DET kan ikke VI ha skylda for!
På den nærmeste arkaden her i Ikebukuro hadde de jubeat ripples og Project Diva ARCADE, men ikke beatmania. Men det ble litt jubeat og Project Diva på oss! Project Diva maskinen er tydeligvis ganske ny, for køene er rimelig lange enda. Det var gøy og alt var fint! Som vanlig hadde vi øreaids når vi kom ut av arkaden, jepp, det er rimelig høylydt der inne.
Så skulle vi ta turen til Oedo Onsen Monogatari, en rimelig fin onsen ifølge ryktene. Turen gikk derfor mot Odaiba, hvor dette ligger! Det var altså å finne et tog, for å komme oss til en stasjon hvor Yurikamome gikk. Yurikamome er for de som ikke vet det en helautomatisk buss/tog-hybrid som går på noe som minner om en vei/skinner-hybrid. Hurra! For å komme oss til Yurikamome måtte vi til Shinbashi, omtrent helt rundt hele Yamanote-linjen, altså ca 30 minutter. Når vi omsider kom oss på Yurikamome begynte Petter å klage om at dette var en lang tur. Boy are we in for a joyful time with this guy! I godt humør på alle kom vi oss av og gikk mot Oedo Onsen Monogatari. Det var en billigere pris etter klokka 18:00, så vi gikk sakte og tok oss en liten spasertur på brygga rundt stedet. Når vi kom inn var det fint og kos! Det var et rimelig godt system for alt. Man låste inn skoene sine i et skap og tok med seg nøkkelen, for så å betale inngangsavgiften for å få et armbånd med nøkkelen til garderobeskapet på. Deretter henter man seg en Yukata av valgfritt utseende (de hadde noen å velge i!) og et belte til yukataen, for så å gå inn i garderobe-området! Her var det skiftetid til yukata, og alt unntatt Yukata og boxershorts ble lagt igjen her. Når vi kom ut av garderobeområdet var det et felles handle og aktivitets-område hvor man kunne kjøpe omtrent alt bare ved å bruke strekkoden på armbåndet man fikk ved innsjekking. Vi skippet mesteparten av dette og gikk rett mot badeområdet. Siden dette er tradisjonell onsen er det delt på kjønn, fordi man må være helt nakne. Så det var en inngang for hver! Vi måtte desverre gå inn i mannedelen. Hæhæ. Her var det helt fantastisk, som vanlig på en onsen. De fleste bassengene var på rundt 42 grader, noe som var utrolig varmt for oss nordmenn, men det var utrolig deilig etter en lang flytur. Vi hoppet litt mellom oppe og nede av vannet, og litt i iskaldt vann for å kjøle oss ned. Vi er nordmenn tross alt. Vi koste oss utrolig mye her, og dette er helt klart noe jeg skal gjenta, og jeg anbefaler. Når vi gikk ut av onsen-området og mot shopping-området, fant vi ut at vi hadde mistet Petter. Mer om det senere. Vi koste oss litt og spiste litt Gyoza i shopping-området mens vi ventet på at jentene skulle bli ferdige! Jeg holdt på å sovne, fordi jeg var dautrøtt etter flyturen, men omsider kom jentene, men fortsatt ingen Petter. Vi gjorde oss ferdige, skiftet, betalte, alt i orden! Fortsatt ingen Petter. Deretter fikk vi øye på Petter som tydeligvis hadde klart å gå rett forbi oss, for å skifte og gå helt ut. Første man bli blind på er øya! Så var det ut for å komme seg tilbake til hotellet og ta kvelden. Var ikke engang ork i oss til å kjøpe convertere til strøm for bruk av laptop, eller drikke til å ha på hotellrommet, så det var rett inn på hotellrommet hvor jeg slokna rimelig kjapt!
Dag 3 – Gyudon, Templer og Fremtiden
Jul 1st
Idag startet vi dagen med det vanlige, altså vi møttes i lobbyen klokken 11. Derimot idag var ingen sene, bortsett fra Tina! Hun kom fem minutter for sent, fysjameien. Da var det ut for å få i seg frokost! Idag falt det på Yoshinoya, som er et sted hvor man får gyudon (beef bowl) og lignende saker! Gaijin invasion var det som skjedde, altså 9 utlendinger som plutselig tropper opp på Yoshinoya rett ved hotellet. Ansiktsuttrykket til de som jobbet der var litt “Hm, ja”, men de kom og tok bestillingene. Absolutt alle bestilte en Regular Gyudon, en etter en. Hun som tok bestillingen gliste mer og mer for hver gang alle bestilte det samme. Det er mulig at det ikke er vanlig at 9 personer bestiller -akkurat- det samme, but hey! Det falt i smak hos alle, både prismessig og smaksmessig! Slagordet til Yoshinoya er: “Umai, Yasui, Hayai” – som roughly oversettes til “Godt, Billig og Kjapt”, og det passer utmerket etter min mening!
Etter Yoshinoya var det på tide å starte med dagens planer: Asakusa og Odaiba. Asakusa er et ganske tradisjonelt område, med et tempel som mest sannsynlig alle kjenner som Asakusa, selv om tempelet egentlig ikke heter det, men heter Sensoji. For å komme oss dit måtte vi for første gang bruke Toei Subway-linjene i Tokyo. En av subwaylinjene heter “Asakusa Line”, og jaggu, det er jo dit vi skal! Så vi turer ned til Daimon stasjon, som er rimelig nærme hotellet vårt, hopper på Asakusa line, og frem kom vi. Da vi gikk ut av stasjonen var det ikke så vanskelig å finne frem til Sensoji grunnet min fantatiske hukommelse og retningssans. Tro det eller ei, jeg begynner å bli ganske rutinert i Tokyo etter 2 turer hit.
Etter det kom vi oss til Sensoji, og da var det standard prosedyre: “Møtes her klokken 13:00″ (Roughly 1 time senere). Vi splittet oss opp og endte med litt tilfeldig gruppering, som forandret seg underveis når folk møtte på hverandre. Jeg og Stian var de som gikk mest rundt utenfor de standard “turistområdene”, og vi synes det var ganske spennende å se en litt annen del av Asakusa, med nesten ingen turister i syne. Man skulle jo tro Asakusa var helt fullt av turister i alle gater, men man skal altså ikke gå så langt fra tempelet for å komme til steder hvor det er så godt som ingen turister. Vi møttes opp igjen klokken 13:00 og tok oss en tur inn i tempelet, som for øvrig restaureres akkurat nå og var pakket inn i noe slags bygningsgreier. Hele tempelet var dekket av hvite plater og typiske stillaser, men innsiden var uendret. Vi gikk så sammen til den lille tempelparken ved siden av tempelet, hvor det er fiskedammer og andre koselige ting.
Så var det videre i planene og på tide å komme seg til Odaiba! For de som ikke vet det, er Odaiba en artifisiell øy som ligger i Tokyo Bay, den er visstnok laget av en hel del søppel som de så har bygget en hel by oppå. Planen var å ta en sightseeingbåt i Sumida River og bort til Odaiba, så da var det bare å cruise til bryggen der båten går. Det var roughly 4 minutter å gå fra Sensoji hvor jeg ser at hele båtplassen som jeg tok sist jeg var i Japan var stengt ned. Etter litt kreativ lesing på skilter fant jeg ut at de hadde bare relokalisert til litt lenger bort på bryggen, så vi trippet bort og kjøpte billetter. Da var det bare å hoppe på båten til Hinode Pier, for så å bytte der til båten som gikk til Daiba, den mest sentrale delen av Odaiba. Vi holdt på å gå av på feil brygge først, men heldigvis stoppet de som jobbet på båten oss, da de skjønte at vi ikke skulle av her. På den faktiske Hinode Pier ventet vi omtrent 15 minutter på båten vi skulle bytte til, og kom oss på den. Båtturen var ganske chill og fin, og på den båten vi byttet til satt vi på taket med en god kald bris hele veien til Daiba.
Vi gikk av på Daiba, poengterte at det var teit at Japan også hadde en Frihetsgudinne – selv om den var mye mindre enn den i USA. Da var det rett til første stopp, Joypolis! Joypolis er en innendørs fornøyelsespark på Odaiba med mye morsomme attraksjoner. Omsider fant vi ut at om vi ventet til 17:00, roughly en time, så kostet det 1000 yen mindre for et free-pass, for da het det plutselig night-pass. Som litt økonomiske turister slukte vi dette rått, og fant ut at vi skulle sløse bort en times tid ved å spise og bare titte litt på kjøpesenterne. Jeg var litt innstilt på en økonomisk lunsj idag så jeg tenkte McDonalds var en god deal. Tydeligvis var absolutt ingen uenig med meg, siden plutselig var alle 9 av oss inne på McDonalds og skulle ha mat. Jeg bestilte en Dobbel Quarterpounder Cheese, og fikk en rosa pin for å være “storspiser” eller noe i den duren. De hadde visst en eller annen form for kampanje på å kjøpe de største quarterpounder menyene! Fair enough. Alle ble overrasket over burgeren, ettersom den faktisk smaker noe her i Japan. De krydrer faktisk burgerne, og det virker faktisk som ekte kjøtt og ikke som en tørket skurefille slik den virker i Norge. Vi drepte litt tid på McDonalds, og gikk på oppdagelsesferd på kjøpesenterne.
Klokken 16:55 var vi nesten alle foran Joypolis, og ventet på at de skulle begynne å selge 17:00-night-passene. Så var det inn, og hei og hå! Joypolis er supermoro og vel så det. De største slagerne for meg personlig var Spin Bullet, Half Pipe Canyon, og Storm-G. Spin Bullet er en innendørs berg og dalbane som snurrer og river skikkelig i deg. Half Pipe Canyon går ut på at man skal få flest mulig poeng på et 2 manns “snowboard” på skinner ved å samarbeide om å time trykkene på fotknappen til -akkurat- når man er på midten av halfpipen, denne vant jeg og Marte, hurra. Og til sist, Storm-G er en arkadelignende maskin hvor man samarbeider to stykker om å styre et romskip i en tube, 4 romskip, altså 8 personer! Her kom vi bare på 2 plass, men Stian og Patrick kom på 1 plass. Vi brukte en hel del tid her, og rundt 20:00 var det ut igjen.
Etter det ble det mye om og men om vi skulle ta kvelden eller ikke, men det ble fort konkludert at Kristoffer var den eneste som ville tilbake til hotellet for å snakke med dama si på nettet. Så resten ble igjen for å først dra til en av verdens største Pariserhjul i Pallet Town, og så til Shiokaze Park for å se på 1:1-size Gundam Statuen som nylig har blitt bygget der! Først ut var pariserhjulet, hvor Daniel og Stian bailet pga Stian har høydeskrekk og Daniel var litt fattig på tidspunket. Vi fylte med andre ord en pariserhjulgondol med Meg, Marte, Patrick, Kristina, Thomas og Janne. Det var koselig og fint, selv om Janne og Tina fikk akutt høydeskrekk plutselig på vei opp. Hihi, all in a days work! Men alt i alt var det en fin tur.
Så bar det til Shiokaze Park for litt GUNDAM Awesomeness. Vi tok Yurikamome, den helautomatiske buss/tog-hybriden til Daiba og gikk mot Shiokaze Park. Retningssansen min feilet litt her, så vi endte i feil ende av parken hvor alt var gjerdet inn, så vi trodde at kanskje statuen var inngjerdet grunnet at den ikke skal avdekkes før om noen dager. Men jeg ga ikke opp, så vi fortsatte rundt og plutselig så vi en GIGANTISK Gundam Statue foran oss. Men den var desverre ikke opplyst, tenkte vi. Det var jo litt kjipt. Før mens vi stod der, begynte plutselig noen av lysene å lyse på den. Vi endte opp med å få se den nesten fullstendig opplyst med unntak av hjelmen, og ser på det som en grei deal! Vi stod med et typisk “Oooooh” ansiktsuttrykk i noen minutter, tok en hel del bilder, og så på at de lekte med lysene på Gundamen. De drev og fiklet med lyset og fikk den til å blinke de forskjellige lysene oppover, og generelt så det rimelig kult it. Kjipern at de ikke lyste opp hjelmen dog!
Så bar det hjemover ved hjelp av Yurikamome til Shinbashi, og Asakusa Line fra Shinbashi til Daimon. Vel ute av stasjonen, var det på tur til 7-11 for å ta ut penger til Daniel og shoppe litt mat og drikke. Når jeg ankom hotellet, var det en liten tur opp på rommet, før jeg nå cruiset ned til rommet Daniel, Stian og Patrick bor på for å samarbeide litt om internettprisen. Billigere å dele på 4 enn på ingen! Dagen er over, og jeg skal opp tidlig imorgen. Hurra!
Kommentarer