Jul/090
Dag 8 – Regn, Ekte Massasje og Yakiniku
Huhei, idag var planen egentlig å dra til Togane der Stian (sketch) bor, men det var ikke slik det ble. Det regnet, det kostet masse penger, og bondelandet fristet ikke så veldig i regnet, så vi endte opp med å la være. Da ble det en “finne på tilfeldige ting” dag, så vi bestemte oss for å dra til Yodobashi. Før vi dro rasket vi med oss masse paraplyer fra hotellet, siden de er ålreite og låner ut paraplyer! Så var vi på tur. Hvorfor skulle vi til Yodobashi? Jo, for å kjøpe trådløs router slik at vi faktisk kunne dele nett på hotellrommet mellom rommene til meg og Marte og Thomas og Janne, med andre ord faktisk slippe å betale 1000 yen per dag hver for oss. 1000 delt på 4 er bedre enn delt på to osv! Da vi kom frem til Yodobashi fant vi fort ut at routerne her i Japan er mer high-tech enn de billigste i Norge. Den billigste routeren vi fant kostet 5480 yen, som er ca 375kr. Rimelig billig, så vi kjøpte den! Omsider leste vi på pakken og fant ut at det faktisk var en 11n router med masse firewallgreier og IPv6, captive portals og hele driten. For de som ikke skjønte NOE av det jeg akkurat skrev der, det er ganske fancy til 375kr. Tydeligvis er det ingen drittrouter selv om det var det vi ville ha, jaja! Da var vi ferdig i elektronikkavdelingen.
Så var det Marte som skulle ha noe, hun gikk opp i spillavdelingen for å kjøpe seg noe som hun kunne lade Nintendo DSen med. Laderen hun hadde tatt med fra Norge hadde hun glemt å sjekke input-voltage på, og den støttet ikke Japans fantastiske strømnett. Dette fant hun ut idet jeg spurte “Har du sjekket at den ikke dør her?”, rett før hun skulle til å plugge den i veggen. Hva som hadde skjedd om hun hadde plugget den i vet jeg ikke, men det ville nok ikke vært noe positivt. Så da var det til spillavdelingen, hvor hun fant en USB-lader som funker overalt! Hurra! Hun kjøpte seg også en ekstra stylus til DSen, fordi hun kunne. Når dette var gjort, var vi egentlig tom for ting å gjøre, men vi endte med at “Ja, vi kan jo dra en tur til Shibuya”, så gjorde vi det.
Idet vi kom frem til Shibuya tenkte vi å dra innom Loft igjen, for min del var det for å sjekke etter en liten lommebok eller kortholder til meg. Her i Japan trenger man stort sett ikke mer enn 3 kort, altså eAmusement-kort, VISA og Suica for min del, og kontanter. Det nærmeste de hadde på Loft som innfridde mine krav kostet ekstremt masse penger pga det var i noe ekte skinngreier, og det trenger jeg jo ikke, så det ble skippet. Den svære feite lommeboken får bli! Jentene brukte evig tid på loft, så jeg, Stian, Daniel og Thomas forlot Loft for å finne den svære Tower Records-sjappa i Shibuya som vi hadde gått forbi igår. Min fantastiske retningssans ledet oss rett dit på 3 minutter, hurra for meg. Hihi.
Etter litt dilling rundt i Tower Records hadde vi splittet opp tilfeldig, og det var bare meg og Stian igjen. Vi bestemte oss for å ta oss en tur rundt Shibuya og endte opp på KFC fordi vi var litt sultne og slitne. Å sette seg ned og gomle i seg kylling var supert, og vi gikk ut igjen. Deretter ringte jeg jentene for å høre hvor de var i løpya, og der var det shop, shop og shopping fortsatt. Jeg og Stian var rett ved et massasjested jeg hadde vært på tidligere, et ikke-shady et i motsetning til det i går. Så jeg tenkte at hvorfor ikke! Stian planla en fotmassasje, og jeg tok en aroma-oljegreie. Idet vi kom opp hilste ei søt massasjedame på oss, og ba oss om å sette oss ned for å se hva vi skulle ha. Vi visste allerede hva vi skulle ha, og omsider kom det som virket som eieren av stedet for å ta betalt og vise oss inn. Jeg betalte og ble geleidet inn først mens Stian skulle vente på den andre massøsen. Massasjen var veldig mye bedre enn den i går, og alt var supert. En time senere var jeg ferdig, og kom ut og Stian satt der enda. Tydeligvis hadde den andre massøsen ikke kommet, og han hadde ventet en time og sittet og snakket med han som eide stedet på japansk i en hel time. Han hadde tydeligvis ingenting imot å få trent japansken sin litt. Fotmassasjen ble dog avlyst, siden jeg var allerede ferdig uansett.
Da var det ut for å titte litt mer i Shibuya hvor vi fort og gæli fant ut at vi skulle stikke for å spille litt Jubeat på Shibuya Kaikan igjen! Etter en times tid med Jubeat konstaterte vi at vi skulle ta turen tilbake til hotellet. Jeg glemte helt å ringe jentene først, så sendte en mail når jeg gikk på toget, siden det er uhøflig å snakke i telefon på toget i Japan. Marte sjekker tydeligvis aldri mail, så når jeg var fremme ved hotellet ringte jeg og hun hadde ikke merket at vi hadde dratt engang. Shopoholics! På vei til hotellet var det dagens Chai Tea Latte på Starbucks, hurra! Når vi kom til hotellet crashet jeg rommet til Stian og dem, fordi Marte hadde jo fortsatt nøkkelen til mitt rom. Der var Daniel allerede tilbake, Thomas var også på besøk på rommet, og Patrick hadde vært ute og kjøpt seg nytt mahjong-sett. Det første jeg så når jeg kom inn på rommet var at det lå en gigantisk skuff opp-ned i senga til Patrick, noe han tydeligvis hadde brukt som mahjongbord. Vi konstaterer nok en gang at Patrick ikke har noen penger, og kommer med diverse forskjellige ting han kan gjøre for penger. Jeg foreslo at han kunne helle en flaske iskaldt vann over seg selv og at vi kunne spleise 500 yen hver på det, han avslo dog. Tydeligvis er han ikke blakk NOK enda!
Omsider etter vi hadde brukt en del tid på rommet kom Marte innom, og vi fant ut at vi ville ha mat! Marte var dødsliten etter shoppingspree og ville vente en time først, så vi gikk til våre separate rom. Idet vi kom opp til rommet lå det en hvit konvolutt under døren som var internettregningen for den første uka på hotellet. Regningen var på 5600 yen, så jeg og Marte diskutere litt hvordan vi skulle dele det. Hun er blakk, så jeg tok mesteparten! Etter å ha dillet på rommet i rundt en times tid var det ut til Gyu-Kaku, en av de mest populære yakinikurestaurantkjedene i Japan. Vi gikk opp trappen til stedet, og ble spurt om det vanlige “Hvor mange er dere?” hvor jeg svarte ni. Jepp, idag var vi alle sammen ute for å spise! Kristoffer også! Maten var fantastisk, og jeg kjøpte mer kjøtt enn vanlig fordi jeg var helt overhyped. Dette var jo andre gangen vi spiste yakiniku under oppholdet, og det er alt for sjeldent! Idet vi skulle betale var ikke alt helt strukturert, men til slutt klarte vi å wrappe opp betalingen og vi unnskyldte oss for at vi var så kaotiske. Oppdelt betaling er rimelig rotete med 9 folk noen ganger. Nå sitter jeg på hotellrommet og skriver, og bruker den fantastiske nye routeren jeg kjøpte på Yodobashi. Uje! Nå er det på tide å hoppe i senga for å hvile litt, og så sovne og våkne til en ny dag. Japan er helt fantastisk, og budsjettet mitt er ikke SÅ ødelagt enda. Har brukt alt for mye penger EGENTLIG, men det tenker vi ikke på. Nait nait.
Jul/091
Dag 7 – Freakshows, Blasfemi og Levis
Alright! Vi møttes i lobbyen 11 som vanlig, og på planen idag var det random stuff, blant annet Omotesando Bridge i Harajuku for å se om vi så noen freakshows av noen japanere. Kristoffer joinet oss ikke idag og ble på hotellet, men resten var tilstede! Vi hoppet på toget og kom oss frem til Harajuku. Vi gikk ut ved Omotesando utgangen for å sjekke ut broa. Det var veldig få folk der, men vi fikk med oss noen av de gale folka, ikke helt fornøyd tenkte vi at vi like gjerne kunne sjekke ut Meiji Jingu.
Meiji Jingu er en shrine som er dedikert til Keiser Meiji og kona hans Shouken. Det japanske folk ønsket å hedre dem og bygget Meiji Jingu noen år etter de døde. Vi gikk igjennom den gigantiske Torii-gaten og gikk igjennom en rimelig fin liten skog før vi ankom selve tempelet i midten. På veien til tempelet la vi merke til et ekstremt antall utlendinger, så dette var åpenbart et skikkelig turiststed. Idet vi kom frem til tempelet var det masse utlendinger der også, men tempelet var fint og det var en fin tur. Når man besøker et tempel i Japan, så er det etter min forståelse vanlig at man ber på en eller annen måte. Såvidt jeg forstod, så kunne man gjøre dette ved å kjøpe en “husformet” trebrikke, og så skrive ned bønnen sin der, for så å henge dem opp i et lite område som er bygget til formålet. Her bevitnet vi massiv failure og utvitenhet av utlendinger når vi leste noen av dem. Første tanken er selvsagt “dumme amerikanere”, men hvem vet. Det som var greia, var at det var masse bønnebrikker som var skrevet på engelsk, hvor folk hadde skrevet “I wish that my bond to Jesus will become stronger.” og det samme med Allah. Såvidt jeg vet, så er det imot begge religionene å be til andre guder.. Og det er jo essensielt det de gjør når de skriver en bønnebrikke og plasserer den her. Festlig! Etter vi hadde tittet litt rundt gikk vi ut av Meiji Jingu og endte opp samme sted som vi gikk inn. Vi kom ut på broa igjen, og det var ikke noe særlig mer spennende nå heller. Boring! Da var det på tur til Omotesando Hills, et ekstremt fancy kjøpesenter, mest rettet for rike folk. Vi måtte jo i det minste SE det!
På vei dit gikk vi forbi en Levis-butikk som hadde 30% og 50% salg, jeg vet hvor billig jeg kjøpte Levis for ifjor, så jeg måtte jo sjekke. 15 minutter senere kom jeg ut med en shorts og en bukse, og det for bare 700kr ca! Fantastisk og supert. Da var bukse og shorts-shoppingen min ferdig iallefall! Neste blir overdeler, skjorter eller lignende. Videre på vei til Omotesando Hills så gikk vi i noen bakgater pga det var ekstreme mengder folk i de store gatene. Vel fremme på senteret kom vi oss inn, og Oooh, Det var generelt rimelig fancy. Vi tittet litt rundt i standard kjøpesenter stil og etter en stund var vi klare til å gå ut.
På veien ut fant vi plutselig en butikk som het “Scandinavian Design House”, det fanget interessen vår. Wow, det var faktisk skandinaviske ting til ekstreme priser. Vi snakker møbler i form av pulter, stoler, bord som er helt like de bestemødrene våre har hatt stående på loftet i mange år, og som vi kan få på finn.no gratis. Bare at her kostet det nærmere 6000kr for en stol, og håndsåpe av det svenske merket Bliw (som vi kjøper på Rimi i Norge, worst case i Sverige) for 100kr! Det holdt oss interessert en stund før vi gikk ut. Vi begynte å bli klare for å sitte, og noen av oss litt sultne, så vi tenkte vi skulle prøve å finne et billig og kjapt sted å spise i nærheten. Jeg sjekket ut GPSen på iPhonen og vi fant ut at McDonalds var nærmest. Da vi kom til der Google Maps mente McDonalds var, var det ingen McDonalds der. Mulig den var på andre siden av bygget, men vi fant en Subway istedet!
Japansk Subway var en helt annen opplevelse enn i Norge, prisene er halvert, servicen er doblet, MEN brødet er litt mindre. Jeg tok en “Cheese Roast Chicken” sub, toasted, og den smakte veldig godt. Vi satt en stund på Subway før vi gikk ut og satt oss på en benk utenfor for å finne ut hva vi skulle gjøre nå. Vi satt rett ved Omotesando metro-stasjon, og der så vi at Ginza-linjen gikk. Ginza ble foreslått, og Ginza ble det! Vi dro til Ginza og kom opp fra t-banen til et strøk med SÅ mange merkebutikker at lommeboken min fikk vondt selv uten å kjøpe noe. Dior, Gucci, Prada hadde alle helt egne butikker med en egen kar som står for å åpne døren for kunder osv. Vi gikk litt rundt i smågatene etter vi hadde gått litt rundt i hoveddelen av Ginza, og det var like dyrt der! Vi gikk igjennom Ginza 5, som er en lang lang gang med masse butikker i, og kom ut ved Nishi Ginza. Der var det noen kinoer, som vi vurderte litt, men det var ingenting vi hadde VELDIG lyst til å se så vi droppet det. Vi bestemte oss for å nå dra til Roppongi Hills. Dette var tydeligvis dagen for skikkelig uptown strøk, fra Omotesando Hills, til Ginza, til Roppongi Hills. Bra vi ikke skulle shoppe!
Vi gikk av metroen på Roppongi og gikk oppover mot “Roppongi Hills”-utgangen. Alt var rimelig high class allerede der, med en gigantisk skjerm allerede på vei opp fra stasjonen. Roppongi Hills er ganske høyt opp, så det var god utsikt derfra. Vi kunne blandt annet se Tokyo Tower og the Blue Man Theater! Ved asahi TV-bygningen som ligger der, var det “Hong Kong Week” tydeligvis, og folk drev med masse rare ting. Vi så en plakat med Jackie Chan som reklamerte for “Hong Kong Week”, hurra for Jackie. Vi gikk med det bortover Roppongi Hills før vi endte opp litt utenfor og fortsatte å gå bortover et ganske så fint område. Vi kom så etterhvert til et boligområde som virket rimelig luksuriøst, hvor det var en skole og en barnehage og masse leiligheter og hus. Bra det er søndag idag, hvis ikke ville vel dette stedet vært fullt av folk! Vi gikk forbi en lekeplass hvor vi som vanlig utbrøt “Nei, Stian” og vi presiserte at Stian ikke skulle tilbake til denne barnehagen på en ukedag! Stianmobbing, hurra.
Siden Tokyo Tower ikke var så alt for langt herfra, bestemte vi oss for å gå fra Roppongi og til hotellet. På veien gikk vi forbi en kar som kjørte en awesome liten bil, og stoppet på et bakeri. På bakeriet kjøpte nesten alle seg en Chocokorone (Chocolate Cornet), en typisk croissantlignende sak bare med litt tjukkere deig med sjokoladefyll. De kule kjøpte ikke, dvs meg, Daniel og Thomas. Patrick teller ikke, fordi han er Mandara-kei (Don’t ask.). Jeg kjøpte meg en flaske Aquarius på en automat, og det smakte diggere enn jeg husket, forfriskende og fint! Noen minutter senere gikk vi forbi en Starbucks hvor jeg og Daniel stormet inn for å kjøpe en Iced Chai Latte.
Etter enda fler minutter med gåing, endte vi til slutt opp i gata hvor supermarkedet nærme hotellet lå, og alle gikk innom for å kjøpe seg noe. Jeg kjøpte skivet loff, ost, skinke og smør for å ha noe å gomle på de gangene jeg er litt sulten på hotellrommet, og så ventet jeg og Marte utenfor på resten. Når folk var ferdige med å shoppe, gikk vi denne gangen RIKTIG vei tilbake til hotellet, dvs en som ikke var evig lang og rundt en hel park. Fremme på hotellet ganske tidlig, ca 17:30 så bestemte vi oss for å ta en tur ut klokka 19:00 ca for å finne på noe. I mellomtiden har jeg skrevet dette, og nå er klokka rundt 19:30, så nå må vi ture ut! Planen er å se om jeg og Thomas finner oss et massasjested, fordi kroppene våre er ødelagte etter all gåingen. Oppdaterer denne blogposten når dagen nærmer seg sin slutt! Alright, da er jeg tilbake fra massasje! Jeg, Daniel og Thomas endte opp med å ta en times lang massasje med både shiatsu, oljemassasje og en siste ting jeg ikke husker hva heter. Massasjen var veldig bra, knaket godt og kroppen føles bedre. Alle tre ble også tilbudt “ekstra tjenester” for bare en liten slant ekstra, men vi takket glatt nei til tross for at massasjedamene var ganske søte. Haha. Jepp, for første gang endte jeg faktisk opp på et sted som faktisk tilbyr ekstra tjenester. Men siden massasjen også var god så var det helt greit! Sitter nå på hotellrommet og gjør meg klar til å sove. Ny dag imorgen, yay.