Posts tagged høydeskrekk

Her kommer en episk wall of tekst, og jeg fortsetter der jeg slapp!

Fortsatt i Hakone, og det viste seg å være ganske supert. Bedre morgen enn dette skal man lete lenge etter. Stian våknet en times tid før meg, men vekket meg rundt 9 for at vi skulle rekke en morgen-onsen før vi skulle sjekke ut fra hotellet! Å starte dagen med en deilig utendørs varm kilde høres helt greit ut for meg for å si det sånn. Jeg kastet på meg hotellkåpen og vi tuslet ned til hotellets onsen. Var ikke så mye folk, og vi fant ikke håndkle noe sted så vi regnet med vi skulle ta med hotellromhåndklene. Litt rart tenkte vi, men vi gikk nå opp og hentet dem uansett! Idet vi kom ned igjen hadde det kommet en kar som jobbet i disken rett før inngangen til onsen, og han ga oss enda et håndkle. Jaja! Da hadde vi 2. Det var egentlig ganske greit, siden håndkleet til hotellrommet var et badehåndkle, men dette var et litt mindre håndkle. Grunnen til at man får mindre håndklær til Onsen er jo fordi man skal bade naken, og japanerne tydeligvis bretter disse håndklærne sammen, og putter de oppå hodet når de sitter i vannet. Det er litt hassle å ha et gigantisk badehåndkle på hodet. Hodet viste seg å være et veldig greit sted å oppbevare dem når man ikke hadde en stein i nærheten for å putte dem på! Vi kom oss omsider inn i garderoben, og valgte oss et skap for å putte undertøy og kåpen i. Vi gikk ut til onsenområdet, hvor det var 2 bassenger. Det ene bassenget var under tak, og var 43 grader ifølge måleren, fyttirakkern så varmt. Jeg satt meg nedi vannet, og det var faktisk overraskende deilig! Stian orket ikke å sette seg ned i så varmt vann, så han satt seg på kanten litt. Etter jeg hadde sittet der i kanskje 5 minutter var det ut i det litt kjøligere bassenget som var helt ute i naturen. Vannet der var kanskje 39-40 grader, var ingen måler her, men det var mye deiligere. Der koste vi oss masse, og satt og snakket om hvor deilig det hadde vært å starte hver dag på denne måten. Anbefales sterkt til alle som tilfeldigvis bor ved en vulkan og har en onsen i nærheten.. Det er kanskje ikke så mange.

Vi gjorde oss ferdig der inne og satt oss på disse fine vaskestolene som japanerne har i sine sento og onsens for å dusje kroppen og vaske håret osv. Man såper seg ikke akkurat inn i onsenvannet, logisk nok, men det må gjøres. Til det formålet har japanerne fine små vaskeområder med små krakker, en liten bøtte slik at man kan skylle seg enklere og såpe, shampoo og balsam. Det høres kanskje ikke så behagelig ut, men det er faktisk en veldig behagelig og fin måte å vaske seg på. Kort og til poenget, man blir ren og føler seg fresh. Idet jeg var ferdig med det gikk jeg ut, kastet på meg kåpen og tok med meg håndklet og gikk ut til venteområdet rett utenfor for å vente på Stian. Der satt det en litt eldre japansk mann, som begynte å snakke til meg. Han spurte meg først om jeg snakket japansk, på japansk selvsagt, hvor jeg svarte at jeg kunne litt. Han ble litt imponert og spurte hvor jeg var fra, hvor lenge jeg skulle være her og jeg klarte faktisk å holde en liten samtale på japansk. Stian kom omsider, og jeg bukket til mannen og gikk med Stian tilbake til rommet. Vi hadde ikke brukt hotellslipperne som man får på hotellrommet fordi at de er alt for små for våre svære europeiske føtter, men idet vi var på vei ut av området kom det en av de andre hotellgjestene og tok ned slippers til oss og bare “dozo dozo” (værsågod, værsågod!), det ville vært uhøflig å takke nei, så vi gjorde vårt beste med å få føttene inn i slippersene, takket og gikk videre mot rommet vårt. Vi hadde et panoramavindu på rommet, og nå som det faktisk var lyst la vi merke til hvor awesome hagen utenfor var. Vi hadde enda et “ahhhh, så deilig det er i Hakone”-øyeblikk idet vi så ut av vinduet og tok på oss klærne etter det.

Vi tok en kjapp gjennomgang av rommet, pakket, og kom oss ut til lobbyen til avtalt tid hvor vi sjekket ut av rommene våre. Vi møttes alle sammen og gikk ut på plassen utenfor hotellinngangen. Der slo det meg.. jeg hadde glemt passet mitt på hotellrommet. Stian mente at han hadde sett det på bordet igår, men at det ikke lå der når vi dro idag. Jeg husket at jeg ikke hadde flyttet det fra bordet, så det var litt rart. Da var det inn igjen, forklare at jeg hadde glemt passet mitt, og jeg fikk nøkkelen og løp ned. Det lå heldigvis på bordet, under noe posesøppel fra igår. Note to self: Alltid rydde opp søppel til søppelkassen på hotellrommet før check out, så skjer ikke dette. Kom meg ut igjen, og alt var vel. Folk fant ut at de hadde lyst på telefon-juggel (phonestraps) av maskotene til Yunessun, de to boksformede maskotene. Jeg har tatt bilde av dem, så de som har sett igjennom bildene mine har sett dem. Vi kom oss inn til souvenir og tilfeldige ting-sjappa til Yunessun og dillet litt rundt der en stund. Idet vi gikk mot gikk det opp for meg og Stian hva for et grusomt ordspill navnet til disse maskotene var. Maskotene heter “Hakoneko”, uten kanji. Stedet heter Hakone, Hako betyr boks, Neko betyr katt, Koneko betyr kattunge, Hakone-ko betyr Hakone-barnene (ish). Det er så mange mulige ordspill i ett at, ja. Så at de var formet som bokser, og hadde katteører var mer passende enn tidligere antatt, med det navnet.

Vi kom oss opp til “Mio Shop” som var souvenir og stuff-sjappa til Yunessun, og der shoppet jeg litt småting med Hakoneko på, og en MELON Ramune! Yess, vannmelon faktisk! Idet vi kom utenfor var vi tørste, og Marte failet på å åpne ramuneflaska og sprutet overalt i inngangspartiet. Utlendingspasset ble brukt (Altså det at når man er utlendinger i japan kan man gjøre dumme ting og det er helt greit.. kremt..). Stian failet også, men holdt hele greia sammen med tommelen, litt smartere enn Marte, så ikke totalfail! Da var det å prøve å finne ut hva vi skulle bruke dagen på, vi visste at det var mye vi ville se, men hva? Vi sjekket noen flyers, jeg sjekket noen ting på iPhonen og vi fant til slutt ut hva vi skulle. Vi ville ta Cablecar opp til høyt opp på fjellet, for så å ta en Ropeway over fjellet for å se toppen. Fin plan!

Vi busset nedover mot byen (Hakone-Yumoto) og planla egentlig å gå av før vi nådde den, men endte opp med å ta den helt til bånn fordi vi tenkte det var fler spisesteder der, og kanskje fler flyers for mer å gjøre. Vi var sultne, og vi fant ingenting mer å gjøre i farta, men det var kanskje like greit for vi hadde jo en del å gjøre. Vi fant en awesome bro over elven nede i byen, som gikk til en shrine, her tok vi litt bilder før vi gikk for å finne et sted å spise. Det var ikke så mange awesome steder å spise i Hakone-Yumoto, så jeg endte opp med å baile der resten skulle spise, kresen jeg vettu! De skulle spise curry, og det er jeg ikke så glad i uansett. Jeg gikk meg en liten tur rundt i byen og så en del fine ting, før jeg spiste på et bakeri. Etter jeg var ferdig med det, gikk jeg en tur på 7-11 for å ta ut litt penger. Det var en fin gåtur, og jeg gikk tilbake for å møte opp med resten. Idet jeg møtte folk igjen hadde jeg hele planen klar for hvor vi skulle ta tog, og alt var i boks!

Vi tok toget til Goro, som er en av byene litt lenger opp på fjellet hvor Cablecar går videre opp. Det var en rimelig morsom togtur, fordi det er litt spesielt å kjøre oppover et fjell. Toget kjører liksom i sikk-sakk oppover fjellet, på den måten at det kjører, for så å stoppe, vri litt på sporet, og kjøre baklengs bortover. Så toget byttet kjøreretning en del ganger for å nå Goro. Det var utrolig god utsikt fra toget en del av strekningen. Jeg sovnet dog ganske tidlig, og sov nesten helt opp. I Gora byttet vi til Cablecar, fordi det muligens ikke er mulig å lage toglinjer lenger opp. Cablecar er for de som ikke vet det en vogn som dras oppover en ganske bratt strekning med svære vaiere, wooh. De har visstnok en i Bergen, sier folk. Vi nådde toppen, som het Sounzan station. Vi diskuterte litt hvordan det uttaltes, men det var ganske logisk idet vi så kanjiene. Sou-unzan, for de som lurte. Vi byttet til Hakone Ropeway her, som er en gondol som har vinduer rundt hele og som dras over fjellet ved hjelp av 2 svære tjukke vaiere. Vi skulle til det høyeste punktet som het Owakudani. Hakone Ropeway er visstnok en av de lengste ropewayene i verden! Den er visst over 4 kilometer lang. Idet vi er på vei gaaanske høyt opp ser vi at det er rimelig tåkete mot toppen og tenker ikke så mye over det. Plutselig, idet vi er på vei over kanten av fjellet slår det oss at det ikke bare er tåke, men også helt sinnsykt sterk vind. Å være i en ropeway i TYKK tåke i STERK vind var ikke så VELDIG populært når det kom til Stians høydeskrekk 1500 meter høyt oppi fjellet. Tilogmed jeg ble ganske “uhh, dette var ikke fint” når vinden slo oss. Vi tenkte dog at de ville ikke sendt oss opp hit hvis det var utrygt, de er jo tross alt japanere. Vi kom til slutt ut av tåken, og så Owakudani-stasjonen nærme seg. Vi kom oss ut av ropewayen og Stian klarte å roe seg ned. Han mente det var den verste opplevelsen i hans liv, huff. Jeg personlig synes ikke det var SÅ ille, og tok det som en opplevelse. Jeg har tross alt aldri opplevd noe lignende, hihi. På Owakudani station slår det oss hvor ille det er så høyt når det blåser, og det er så ille at det er TÅKE inne på stasjonen her oppe. Vi prøvde å gå ut av stasjonen, men det var så sterk vind at vi følte at vi nesten kunne blåst bort. Vi konkluderte med at vi ville tilbake, men at vi ikke akkurat hadde SÅ lyst til å ta den samme Ropewayen tilbake. Vi endte opp med å måtte det, grunnet at busser er mye mindre trygt i denne vinden. Vi fikk tittet litt rundt, og faktisk spilt en runde “Taiko no Tatsujin” på en automat som var på Owakudani. Det er det høyeste jeg noen gang har spilt Taiko iallefall!

Vi kom oss på Ropewayen tilbake, og det var litt mindre tåke, så vi fikk faktisk sett en del av systemene som pumper varmt kildevann fra vulkanen. Idet vi kom frem så vi en plakat med informasjon om ropewayen, og fikk vite at vaierne til Ropewayen tar flere tonn, husker ikke hvor mange, men vi fant ut i etterkant at vi hadde vært VELDIG trygge selv om det ikke føltes sånn. Vi gikk en tur ut på Sounzan Station, og der var det helt vindstille. Det er rimelig store forskjeller på hvilken side av fjellet man er på tydeligvis. Det var veldig god utsikt derfra, og det er jo også veldig høyt oppe siden man tross alt må ta cablecar dit. Vi tok noen bilder der, og tok cablecar ned igjen til Gora. Jeg og Stian satte oss forrerst, og før vi hadde begynt å gå kom det en hel skoleklasse på vognen. Hele vognen ble fylt opp og de snakket japansk om oss og trodde vi ikke skjønte, som japanere vanligvis gjør. Hihi. Idet vi kom frem til Gora konkluderte vi med at selv om det ikke var klart vær, og vi fikk sett utsikten så var det en opplevelse vel verdt det! Vi gikk ut en tur i Gora hvor det var litt mer folk, og litt mer butikker til tross for at det er det høyeste toget går. Vi gikk oppover mot parken der, som var en rimelig lang og bratt bakke. Phew. I toppen av bakken fant vi en “Daily Yamazaki” som er ca som Seven Eleven, Family Mart og de andre konbini-ene her i Japan. Vi kjøpte oss litt godteri og drikke her, og tok oss en chillepause. Parken kostet 600 yen å komme inn på, og folk var litt “Det er jo bare en park”, så vi droppet å gå inn i parken. Cheapskates! Hihi. Vi gikk ned bakken igjen og kom oss på toget til Hakone-Yumoto. Idet vi hadde satt oss på toget kom det plutselig 3 utlendinger på toget og satte oss ved oss. Jeg mente jeg hørte Norsk, og så plutselig en “Bergans”-sekk, det var nok til at jeg spurte “Er dere Norske?”, og jeg fikk så et “Ja”. Snakket litt med dem, og de hadde også vært på Yunessun, bare idag og ikke i går, og tok denne turen samme dagen istedet, de hadde ikke vært høyere oppe enn Gora, men det var kanskje like greit. Vel nede i Hakone-Yumoto skaffet vi oss billetter med “Romance Car” tilbake til Shinjuku. Vi bestilte i luke denne gangen, så vi fikk plasser ved hverandre alle sammen. Det var uansett ingen maskin å bestille på her, så vi måtte bestilt i luke uansett. Vi fikk tilogmed rabatt pga vi var masse folk, yay.

Vi kom oss på toget, og tok det med ro på toget i 90 minutter før vi ankom Shinjuku. Når vi kom frem var alle sultne, og jeg og Marte foreslo Outback Steakhouse i Shibuya. Ingen protester der, vi dro med alle til Outback og ventet litt til vi fikk bord! Det var like awesome som jeg husket, om ikke MER awesome. Fantastisk mat, til tross for at det ikke er Japansk mat. Jeg skal ikke skrive om maten, fordi da hadde jeg brukt et helt avsnitt på det. Idet alle var mette, og Stian var enda mettere ettersom jeg hadde gitt ham resten av min mat. Jeg klarer ikke et helt brød, en gigantisk forrett -og- en gigantisk hovedrett fant jeg ut, selv om det er ekstremt godt. Stian døde litt, hihi. Vi kom oss ut igjen og tittet på et eller annet gameshow igjennom et vindu i Shibuya, og gikk videre. Vi hadde med oss sekker og bagasje fra Hakone, så vi ville til hotellet og orket ikke henge mer i Shibuya. Vi dro til hotellet og jeg dillet litt der og skrev stikkord for denne blogposten. Hadde Tina og Stian på besøk på rommet for at de ville internette litt uten å måtte betale dyre dommer for det. Diskuterte litt med dem, og endte med at imorgen ble en “Gjør hva vi vil” dag fordi jeg var sliten og ville shoppe litt klær imorgen. Jeg avtalte med Stian at han skulle joine meg på shopping imorgen, fordi han ville til Akihabara selv. Jeg sloknet ganske fort, og det siste jeg tenkte på før jeg la meg var hvor fantastisk Hakone hadde vært. Imorgen har vi avtalt at vi skal møte Frode og Miina klokka 19:00 utenfor Hello Kitty-butikken i Shibuya. Planen er at vi skal drikke og spise på Izakaya. Utover det er dagen ledig, og det blir fint.