Vittig og festlig undertittel
Posts tagged bic camera
Dag 8 – Ropeway, Svart Ramen og Båttur
Jul 8th
Idag var det opp klokka 08:00 for frokost på hotellet! Vi kom oss opp til en av restaurantene til hotellet og leverte frokostkopongene våre. Her var det full buffet i god stil med masse forskjellig mat!
Vi spiste oss gode og mette og kom oss ned til hotellrommet igjen for å sjekke ut! Vi sjekket ut og betalte for rommene, og stormet ut for å utnytte vårt “Hakone Free Pass”. Vi hoppet så på bussen nedover.
Etter bussturen ned fra Kowakien og ned til Hakone-Yumoto fant vi ut at det ikke kom til å ta så lang tid før free passet var innspart, bare denne turen alene ville kostet oss over 500 yen om vi skulle betalt. Vi stappet sekkene våre i Coin Lockerne på stasjonen, og jeg tok kun med meg kameraet. Vi hoppet så på Hakone Tozan-toget som er et koselig tog som kjører oppover fjellet ved å skifte retning i ny og ne. En virkelig rar togbane. Den kjører liksom bortover fjellet, for så å endre på skinnene og skifte retning for å komme enda høyere opp. Er noe plassbesparing på gang her!
Etter en fin tur med god utsikt var vi ganske langt oppe på fjellet, på stasjonen hvor man kun kunne komme seg høyere opp om man tok Cable Car. Altså et tog som blir dratt oppover en bratt bakke ved hjelp av store vaiere. Folk sier at de har en sånn en i bergen, bare at den ikke er fullt så bratt som dette. Vel fremme på toppen av Cable Car-linjen var det på tide å hoppe på en Ropeway, altså en gondola holdt oppe av vaiere som gikk over fjellene. Denne skulle ta oss til det absolutt høyeste punktet i Hakone, som heter Owakudani. Owakudani er over 1000 meter over havet, såvidt jeg kunne forstå!
Når vi kom frem til Owakudani var det på tide å gjøre litt typiske tradisjonelle ting som gjøres her oppe. En av tingene er å spise “Kuro Ramen”, altså svarte nudler. Det smakte utrolig godt, til tross for at de var.. ja, svarte. Føltes rart, men smakte godt! Denne nuddelsuppen hadde også Owakudanis spesielle “Kuro Tamago” i seg. “Kuro Tamago” er ca oversatt “svarte egg”. Dette er egg som er kokt ved hjelp av de vulkanske kildene der oppe. Etter et godt måltid var det på tide å ta fjellturen opp til de vulkanske kildene der eggene faktisk blir kokt. Det var roughly litt over en kilometer opp, men FOR en utsikt! Jeg lar bildene snakke for seg selv der. Vi fikk se området der eggene blir kokt, og hvordan de blir fraktet ned til Owakudani-stasjonen. De har en miniheis der oppe som har vaiere helt ned til Owakudani, hvor de sender eggene ned. Rimelig stilig! Så eggene i nuddelsuppen vår var nok rimelig ferske!
Vi gikk så ned igjen og fortsatte videre på Ropewayen. Det var nemlig mulig å ta båt derfra og til et sted hvor vi kunne ta bussen tilbake til stasjonen. Vi tok ropewayen ned til Lake Ashi, hvor vi kom oss på sightseeingbåten. Det var en rimelig koselig og luftig tur, noe som var godt etter såpass varmt vær!
Når vi kom frem til der sightseeingbåten stoppet, hoppet vi på en buss der tilbake til Hakone-Yumoto. Nå hadde vi spart inn freepasset for lenge siden allerede. Så det var fine saker at vi kjøpte det.
Når vi kom til Hakone-Yumoto var det bare 5 minutter til toget vårt skulle gå, så vi kjøpte billetter i hui og hast og kastet oss på toget. Vi holdt nesten på å glemme sekkene våre i coin lockeret, men det gikk heldigvis bra! Folk kom seg med. Noen av oss skulle innom Bic Camera for å kjøpe kameraveske og annet stuff. Vi kom oss dit, men fant ingenting vi ville ha. Jeg kjøpte meg noe greier for å vaske kameraobjektivet mit med, utover det handlet vi ingenting! Etter dette var det bare å komme seg tilbake til hotellet, og det gjorde vi. Så slokna jeg iallefall.
Dag 5 – Trøtthet, Vifte og Søtsaker
Jul 5th
Planen idag var å dra til FujiQ, en fornøyelsespark ved Mount Fuji! Men sånn ble det ikke. Jeg var helt kake etter igår, og Stian var også ganske trøtt. Jeg sendte ut en SMS til alle sammen om at vi ikke var helt med, og tenkte vi kunne ta en “gjør hva vi vil”-dag idag. Så fikk jeg en “fckd” eller noe i SMS fra Tina, og en “du kunne sagt ifra tidligere”. Tydeligvis var ikke Tina sliten iaffal! Så jeg sendte ut en SMS til alle “Møt opp i gangen plz”. Så møttes vi alle i gangen for å ta en liten sjekk. Folk var litt trøtte, men vi hadde jo allerede stått opp. Så diskuterte vi litt frem og tilbake og kom frem til at vi kunne ta fridagen idag, og heller legge oss tidlig idag for at alle skulle være mer opplagte. Vi kom til en enighet, og folk flest gikk tilbake til rommene sine såvidt jeg vet. Jeg derimot dro rett tilbake på rommet for å legge meg til å sove. Det var utrolig digg. Jeg sov til rundt halv ett, og merka godt at det trengte jeg.
Jeg stod så opp, og bråkebøtta Steino var selvsagt våken, og det var egentlig helt OK! Hehe. Jeg og Stian joinet gjengen ut for å kjøpe litt ting. Steino skulle ha laptop og en liten lommeprosjektor, og jeg skulle ha en awesome vifte av typen “Dyson Air Multiplier”. Vi tenkte først å dra til Yodobashi i Akihabara for å handle dette, men jeg foreslo at vi kunne sjekke Bic Camera her i Ikebukuro først, for å slippe å dra på stuffet lenger enn vi må. På vei mot Bic Camera gikk vi innom 7-11 for å handle noe småtteri å drikke, og jeg tok meg en “American Dog”, som er det amerikanerne kaller “Corndog” såvidt jeg vet, og en Fanta Melon til å drikke. Nom nom. Vi kom oss så til Bic Camera, og etter en del rusling rundt der inne hadde vi funnet vifta jeg skulle ha, og prosjektoren til Steino. Vi hadde også funnet ut at Bic Camera hadde en egen bygning for salg av datamaskin-relaterte ting på andre siden av gata. Vi shoppet dermed det vi skulle ha her på Bic Camera. Jeg kjøpte vifta, og han kjøpte prosjektoren. Så var det på tur over gata!
Etter å ha kommet oss over gata fant vi ut at her hadde de masse laptoper, men øverste etasjen var der de hadde Sony VAIO. Vi kom oss opp i etasjen og fiklet litt rundt her. Steino kjøpte laptopen han skulle ha, og smilte fornøyd. Men så enkelt var det ikke for Camilla og Hiep, de hadde tenkt til å kjøpe en laptop de også, men de tenkte å bestille en custom-made laptop, som passet akkurat deres bruk. De snakket med en kar som ikke var kjempestødig i engelsk, så de pratet en liten blanding. Alt virket som det skulle gå i orden, helt til han mot slutten kom tilbake og sa at vi ikke kunne bestille custom laptop uten å ha japansk adresse. Kjipern. Så det var enden på den visa. Vi får se om vi finner en løsning på det senere. Jeg hadde tenkt til å bestille en custom Vaio P, men det gikk jo ikke det heller, siden jeg heller ikke har noen japansk adresse. Nå var vi rimelig sultne, så vi lette etter et sted å spise på vei tilbake mot hotellet. Stian tenkte å spise på “Ichiban Ramen” borti gata her, så vi gikk dit. Når vi kom frem fant vi ut at de ikke var åpne, så vi droppet det og gikk tilbake til hotellet for å sette fra oss tingene vi hadde kjøpt.
Når vi kom frem til hotellrommet åpna jeg opp esken til vifta og hurrameghu, den er ekstremt digg. Bladløs vifte, oh yeah! Nå skal jeg forhåpentligvis kunne kjøle meg ned når jeg føler for det bare ved å henge den rundt halsen. Så kom Steino og Trond på besøk og vi begynte å dille mer med tingene vi hadde kjøpt. Steino dro frem prosjektoren og fyrte den opp, han fant fort ut at han manglet noe USB-kabel greier for å kunne bruke den til akkurat det han ville, men det var ikke problem å få tak i. Han begynte å fikle med den nye Sony VAIO Type-Y han hadde kjøpt istedet. Nok å fikle med! Så ble det veldig mye snakk om mat, og folk begynte å merke at de var sultne. Vi kom oss ut av hotellet, og gikk ut av hotellet. Vi kom ut og Stian la merke til en ramensjappe midt i Otome Road. Dette ble vårt spisested!
Vi gikk inn på ramensjappa, og det var en stor meny uten noen bilder overhodet, og veldig mange retter som vi ikke klarte å lese. Vi satt en stund for å skjønne menyen litt mer, men det hjalp ikke noe særlig. Stian sjanset på den som var helt øverst, og det gjorde mange andre også. Vi bestilte litt forskjellig, og fikk endelig i oss noe mat. Jeg tok den samme som Stian, fordi jeg la merke til at den het det samme som stod på det største skiltet utenfor, og det må jo være bra. Den var rimelig god, men ingenting sammenlignet med Ramen Benkei, som er sammenligningsgrunnlaget mitt for omtrent all ramen, så god er den. Vi fikk betalt maten, og dro ut.
Nå hadde vi egentlig ingen håndfaste planer, så vi bare gikk mot Sunshine-gata. Her skulle Stian på Book Off, så vi tagget along dit. Jeg skulle ikke ha noen bøker, så jeg gikk ned i første etasje på Book Off hvor de har brukte spillkonsoller av forskjellige slag. Etter det, var vi sånn ca splittet opp. Jeg, Steino, Trond og Petter var igjen i nederste etasje og gikk ut av Book Off. Vi splittet så opp ytterligere. Steino og Petter dro til hotellet, og det var bare meg og Trond igjen. Vi stakk mot arkaden vi hadde funnet Reflec Beat på igår, men der var det selvsagt kø på et vondt år. No chance! Så vi stakk mot den arkaden vi hadde funnet det kule musikkspillområdet i. Vi kom oss dit og tok noen runder beatmania og Guitarfreaks XG. Etter dette dro vi tilbake til hotellet, og de fleste hadde allerede dratt tilbake også. Folk satt og campet på rommet til Vegard og Jon, og her hadde vi det gøy med å freake ut Tina, hun får veldig lett bilder i hodet, så det er ikke så vanskelig. Vi stakk så ned på Family Mart hvor jeg kjøpte et helt tonn med søtsaker fordi, hey, why not. Jeg stakk så på rommet og researchet litt ekstra om Fuji Q-turen imorgen, slik at vi faktisk kommer oss dit i tide, uten for mye slit.
Nå er planen er å møtes i lobbyen 07:00, så alarmklokka mi står på 06:30. Og nå sitter jeg og skriver! Det var Dag 5, oyasumi!
Kommentarer