Jeg stod så opp, og bråkebøtta Steino var selvsagt våken, og det var egentlig helt OK! Hehe. Jeg og Stian joinet gjengen ut for å kjøpe litt ting. Steino skulle ha laptop og en liten lommeprosjektor, og jeg skulle ha en awesome vifte av typen “Dyson Air Multiplier”. Vi tenkte først å dra til Yodobashi i Akihabara for å handle dette, men jeg foreslo at vi kunne sjekke Bic Camera her i Ikebukuro først, for å slippe å dra på stuffet lenger enn vi må. På vei mot Bic Camera gikk vi innom 7-11 for å handle noe småtteri å drikke, og jeg tok meg en “American Dog”, som er det amerikanerne kaller “Corndog” såvidt jeg vet, og en Fanta Melon til å drikke. Nom nom. Vi kom oss så til Bic Camera, og etter en del rusling rundt der inne hadde vi funnet vifta jeg skulle ha, og prosjektoren til Steino. Vi hadde også funnet ut at Bic Camera hadde en egen bygning for salg av datamaskin-relaterte ting på andre siden av gata. Vi shoppet dermed det vi skulle ha her på Bic Camera. Jeg kjøpte vifta, og han kjøpte prosjektoren. Så var det på tur over gata!

Etter å ha kommet oss over gata fant vi ut at her hadde de masse laptoper, men øverste etasjen var der de hadde Sony VAIO. Vi kom oss opp i etasjen og fiklet litt rundt her. Steino kjøpte laptopen han skulle ha, og smilte fornøyd. Men så enkelt var det ikke for Camilla og Hiep, de hadde tenkt til å kjøpe en laptop de også, men de tenkte å bestille en custom-made laptop, som passet akkurat deres bruk. De snakket med en kar som ikke var kjempestødig i engelsk, så de pratet en liten blanding. Alt virket som det skulle gå i orden, helt til han mot slutten kom tilbake og sa at vi ikke kunne bestille custom laptop uten å ha japansk adresse. Kjipern. Så det var enden på den visa. Vi får se om vi finner en løsning på det senere. Jeg hadde tenkt til å bestille en custom Vaio P, men det gikk jo ikke det heller, siden jeg heller ikke har noen japansk adresse. Nå var vi rimelig sultne, så vi lette etter et sted å spise på vei tilbake mot hotellet. Stian tenkte å spise på “Ichiban Ramen” borti gata her, så vi gikk dit. Når vi kom frem fant vi ut at de ikke var åpne, så vi droppet det og gikk tilbake til hotellet for å sette fra oss tingene vi hadde kjøpt.

Når vi kom frem til hotellrommet åpna jeg opp esken til vifta og hurrameghu, den er ekstremt digg. Bladløs vifte, oh yeah! Nå skal jeg forhåpentligvis kunne kjøle meg ned når jeg føler for det bare ved å henge den rundt halsen. Så kom Steino og Trond på besøk og vi begynte å dille mer med tingene vi hadde kjøpt. Steino dro frem prosjektoren og fyrte den opp, han fant fort ut at han manglet noe USB-kabel greier for å kunne bruke den til akkurat det han ville, men det var ikke problem å få tak i. Han begynte å fikle med den nye Sony VAIO Type-Y han hadde kjøpt istedet. Nok å fikle med! Så ble det veldig mye snakk om mat, og folk begynte å merke at de var sultne. Vi kom oss ut av hotellet, og gikk ut av hotellet. Vi kom ut og Stian la merke til en ramensjappe midt i Otome Road. Dette ble vårt spisested!

Vi gikk inn på ramensjappa, og det var en stor meny uten noen bilder overhodet, og veldig mange retter som vi ikke klarte å lese. Vi satt en stund for å skjønne menyen litt mer, men det hjalp ikke noe særlig. Stian sjanset på den som var helt øverst, og det gjorde mange andre også. Vi bestilte litt forskjellig, og fikk endelig i oss noe mat. Jeg tok den samme som Stian, fordi jeg la merke til at den het det samme som stod på det største skiltet utenfor, og det må jo være bra. Den var rimelig god, men ingenting sammenlignet med Ramen Benkei, som er sammenligningsgrunnlaget mitt for omtrent all ramen, så god er den. Vi fikk betalt maten, og dro ut.

Nå hadde vi egentlig ingen håndfaste planer, så vi bare gikk mot Sunshine-gata. Her skulle Stian på Book Off, så vi tagget along dit. Jeg skulle ikke ha noen bøker, så jeg gikk ned i første etasje på Book Off hvor de har brukte spillkonsoller av forskjellige slag. Etter det, var vi sånn ca splittet opp. Jeg, Steino, Trond og Petter var igjen i nederste etasje og gikk ut av Book Off. Vi splittet så opp ytterligere. Steino og Petter dro til hotellet, og det var bare meg og Trond igjen. Vi stakk mot arkaden vi hadde funnet Reflec Beat på igår, men der var det selvsagt kø på et vondt år. No chance! Så vi stakk mot den arkaden vi hadde funnet det kule musikkspillområdet i. Vi kom oss dit og tok noen runder beatmania og Guitarfreaks XG. Etter dette dro vi tilbake til hotellet, og de fleste hadde allerede dratt tilbake også. Folk satt og campet på rommet til Vegard og Jon, og her hadde vi det gøy med å freake ut Tina, hun får veldig lett bilder i hodet, så det er ikke så vanskelig. Vi stakk så ned på Family Mart hvor jeg kjøpte et helt tonn med søtsaker fordi, hey, why not. Jeg stakk så på rommet og researchet litt ekstra om Fuji Q-turen imorgen, slik at vi faktisk kommer oss dit i tide, uten for mye slit.

Nå er planen er å møtes i lobbyen 07:00, så alarmklokka mi står på 06:30. Og nå sitter jeg og skriver! Det var Dag 5, oyasumi!

Vi shoppet togkort og billett med NEX (Narita Express), som er toget som går fra flyplassen og som kjører deg rimelig kjapt inn til Tokyo. Da vi ankom Tokyo var det bare å finne nærmeste tog til Hamamatsucho som er nærmeste togstasjon fra hotellet vi skal bo på (Tokyo Prince Hotel). Vi kom frem til hotellet rundt 12 og fikk 2 av rommene våre, check-in var ikke før 14:00 så resten av rommene var klare til da. Vi endte dermed med å chille på det ene hotellrommet litt før folk mente de var for sultne til å vente lenger. Planen var at alle skulle få slått seg ned på rommene sine, tatt seg en dusj osv etter flyturen. Men folk ble for sultne, så noen av oss tok seg en liten tur ut og raidet nærmeste konbini, en am-pm, siden vi ikke fant en seven eleven i farta! Jeg kjøpte meg en BANANVAFFEL, overraskende nok smakte den banan, og vaffel. Marte kjøpte seg en “Rapper” (Ja, det stod på pakken). Som jeg er rimelig sikker på er en japansk feilstavelse av “Wrapper” (siden det var en wrap, med ost og skinke i). Marte fikk sin første “yay, jeg skjønner litt av hva de sier” når damen bak disken hadde spurt om hun skulle varme opp wrapen for henne. Hun hadde kjent igjen ordet for “varmt”, og var veldig fornøyd med det!

Etter det var det rett tilbake på hotellrommet, henge der til 14:00-ish hvor det plutselig ringte en telefon med en søt dame i andre enden som sa “Youaa friendsu roomsu aaa finisheddo” (For de ekstra treige, “Your Friends’ rooms are finished”). Jeg sendte dermed de som skulle ha rommene ned for å hente nøkler, og noen timer etter hadde alle dusjet og var klare (Thomas og Janne var treigest! IKKE OSS! YAY!). Da var det selvsagt enstemmig om at alle skulle rett til Akihabara. Det passet meg helt fint, selvsagt (Ehem). Første plan var å finne noe å spise til alle sammen, og jeg har siklet på Pepper Lunch helt siden sist jeg var i Japan. Pepper Lunch er et sted de selger digg pepperbiff som kommer på en varm plate så du kan steke den akkurat slik du vil, den kommer med gulrøtter, asparges og et AWESOME “kryddersmør” (jeg vet egentlig ikke hva det er, annet enn at jeg smører det utover biffen og det er sykt digg). Det falt veldig i smak hos alle, og folk synes det var awesome. Siden alt er ved det normale spiste jeg selvsagt ikke aspargesen! (Viktig detalj!).

Etter det var det en Akihabara Sightseeingrunde i regi av meg selv, hvor jeg viste resten av folka alle de forskjellige delene av Akiba, og hva de finner på de forskjellige. Vi hang en stund i Donki-bygget, hvor jeg raidet arkaden og spilte bla.a JuBeat, Beatmania IIDX16 EMPRESS og DDR X. Vi tok også purikura, mer om det senere ;D. Etter det gikk de fleste av oss ut, tok oss en crêpe (nom nom) mens vi ventet på at de andre skulle bli ferdige. Etter det skulle Stian ha noe å lese på, så vi sendte han inn på Animate for å kjøpe noe manga. Stian kom kort etter ut med en kembopose av manga, men Kristoffer og Patrick var ikke å se. Vi ventet i 15-20 min, men de var umulig å få tak i pga de ikke hadde dekning på telefonen. Hvorfor? Viste seg at de hadde hengt i kjelleren på Animate. Vi var slitne og trøtte. Etter det måtte Thomas ha seg minnekort og kameralader (den hadde han glemt hjemme), og ingen var helt i “hugget” lenger pga vi hadde sovet så lite, så jeg og Thomas gikk inn på Yodobashi Kamera sammen, hvor jeg huket tak i en kar for å hente alle tingene han skulle ha. Yodobashi er som en Elkjøp, Expert, Nille og Lefdal skulle mixet seg sammen, bare med ca 200% mer service fra de som jobber der. Japans servicenivå er fantastisk. Vi kom ut etter det, og da var det bare å komme seg rett til hotellet for å legge seg tidlig. Alle var trøtte etter flyturen så det var ingen protester.

På vei tilbake til stasjonen trengte noen å ta ut litt mer penger, så vi tok turen til nærmeste 7-11. Her tok alle ut penger, men kortet til Daniel ville ikke bli lest i noen av minibankene på 7-11. Merkelig, men vi bestemte oss for å prøve på postkontoret dagen etter. Når vi kom oss til stasjonen kom vi oss på toget til Hamamatsucho (nærmest hotellet), og på gåturen derfra til hotellet skulle jeg bevise Japanernes effektivitet, så jeg gikk inn på en McDonalds, bestilte en vanlig cheeseburger uten løk og agurk. 1 minutt og 15sekunder tok det før jeg hadde en helt fersk burger i hånda som for øvrig smaker UTROLIG mye bedre enn McDonalds-burgere gjør i Norge. Men det visste jeg allerede, jeg har jo vært her før! Hehe. Videre på veien, raidet vi Starbucks, fordi jeg måtte skaffe meg årets første Iced Chai Tea Latte. Det var ekstremt digg å endelig få smakte den igjen. Hurra for Japan nok engang! Vi ankom hotellet og alle gikk til rommene sine. Klokka var kanskje rundt 19-20 på kvelden. Jeg våknet klokka 05:00 og skrev dette. Nå går jeg og legger meg igjen. Vi skal møtes i lobbyen i morgen 11. (Det var kanskje litt sent, men jeg tenkte det trengtes etter flyturen.)