Vittig og festlig undertittel
Posts tagged arkade
Dag 5 – Trøtthet, Vifte og Søtsaker
Jul 5th
Planen idag var å dra til FujiQ, en fornøyelsespark ved Mount Fuji! Men sånn ble det ikke. Jeg var helt kake etter igår, og Stian var også ganske trøtt. Jeg sendte ut en SMS til alle sammen om at vi ikke var helt med, og tenkte vi kunne ta en “gjør hva vi vil”-dag idag. Så fikk jeg en “fckd” eller noe i SMS fra Tina, og en “du kunne sagt ifra tidligere”. Tydeligvis var ikke Tina sliten iaffal! Så jeg sendte ut en SMS til alle “Møt opp i gangen plz”. Så møttes vi alle i gangen for å ta en liten sjekk. Folk var litt trøtte, men vi hadde jo allerede stått opp. Så diskuterte vi litt frem og tilbake og kom frem til at vi kunne ta fridagen idag, og heller legge oss tidlig idag for at alle skulle være mer opplagte. Vi kom til en enighet, og folk flest gikk tilbake til rommene sine såvidt jeg vet. Jeg derimot dro rett tilbake på rommet for å legge meg til å sove. Det var utrolig digg. Jeg sov til rundt halv ett, og merka godt at det trengte jeg.
Jeg stod så opp, og bråkebøtta Steino var selvsagt våken, og det var egentlig helt OK! Hehe. Jeg og Stian joinet gjengen ut for å kjøpe litt ting. Steino skulle ha laptop og en liten lommeprosjektor, og jeg skulle ha en awesome vifte av typen “Dyson Air Multiplier”. Vi tenkte først å dra til Yodobashi i Akihabara for å handle dette, men jeg foreslo at vi kunne sjekke Bic Camera her i Ikebukuro først, for å slippe å dra på stuffet lenger enn vi må. På vei mot Bic Camera gikk vi innom 7-11 for å handle noe småtteri å drikke, og jeg tok meg en “American Dog”, som er det amerikanerne kaller “Corndog” såvidt jeg vet, og en Fanta Melon til å drikke. Nom nom. Vi kom oss så til Bic Camera, og etter en del rusling rundt der inne hadde vi funnet vifta jeg skulle ha, og prosjektoren til Steino. Vi hadde også funnet ut at Bic Camera hadde en egen bygning for salg av datamaskin-relaterte ting på andre siden av gata. Vi shoppet dermed det vi skulle ha her på Bic Camera. Jeg kjøpte vifta, og han kjøpte prosjektoren. Så var det på tur over gata!
Etter å ha kommet oss over gata fant vi ut at her hadde de masse laptoper, men øverste etasjen var der de hadde Sony VAIO. Vi kom oss opp i etasjen og fiklet litt rundt her. Steino kjøpte laptopen han skulle ha, og smilte fornøyd. Men så enkelt var det ikke for Camilla og Hiep, de hadde tenkt til å kjøpe en laptop de også, men de tenkte å bestille en custom-made laptop, som passet akkurat deres bruk. De snakket med en kar som ikke var kjempestødig i engelsk, så de pratet en liten blanding. Alt virket som det skulle gå i orden, helt til han mot slutten kom tilbake og sa at vi ikke kunne bestille custom laptop uten å ha japansk adresse. Kjipern. Så det var enden på den visa. Vi får se om vi finner en løsning på det senere. Jeg hadde tenkt til å bestille en custom Vaio P, men det gikk jo ikke det heller, siden jeg heller ikke har noen japansk adresse. Nå var vi rimelig sultne, så vi lette etter et sted å spise på vei tilbake mot hotellet. Stian tenkte å spise på “Ichiban Ramen” borti gata her, så vi gikk dit. Når vi kom frem fant vi ut at de ikke var åpne, så vi droppet det og gikk tilbake til hotellet for å sette fra oss tingene vi hadde kjøpt.
Når vi kom frem til hotellrommet åpna jeg opp esken til vifta og hurrameghu, den er ekstremt digg. Bladløs vifte, oh yeah! Nå skal jeg forhåpentligvis kunne kjøle meg ned når jeg føler for det bare ved å henge den rundt halsen. Så kom Steino og Trond på besøk og vi begynte å dille mer med tingene vi hadde kjøpt. Steino dro frem prosjektoren og fyrte den opp, han fant fort ut at han manglet noe USB-kabel greier for å kunne bruke den til akkurat det han ville, men det var ikke problem å få tak i. Han begynte å fikle med den nye Sony VAIO Type-Y han hadde kjøpt istedet. Nok å fikle med! Så ble det veldig mye snakk om mat, og folk begynte å merke at de var sultne. Vi kom oss ut av hotellet, og gikk ut av hotellet. Vi kom ut og Stian la merke til en ramensjappe midt i Otome Road. Dette ble vårt spisested!
Vi gikk inn på ramensjappa, og det var en stor meny uten noen bilder overhodet, og veldig mange retter som vi ikke klarte å lese. Vi satt en stund for å skjønne menyen litt mer, men det hjalp ikke noe særlig. Stian sjanset på den som var helt øverst, og det gjorde mange andre også. Vi bestilte litt forskjellig, og fikk endelig i oss noe mat. Jeg tok den samme som Stian, fordi jeg la merke til at den het det samme som stod på det største skiltet utenfor, og det må jo være bra. Den var rimelig god, men ingenting sammenlignet med Ramen Benkei, som er sammenligningsgrunnlaget mitt for omtrent all ramen, så god er den. Vi fikk betalt maten, og dro ut.
Nå hadde vi egentlig ingen håndfaste planer, så vi bare gikk mot Sunshine-gata. Her skulle Stian på Book Off, så vi tagget along dit. Jeg skulle ikke ha noen bøker, så jeg gikk ned i første etasje på Book Off hvor de har brukte spillkonsoller av forskjellige slag. Etter det, var vi sånn ca splittet opp. Jeg, Steino, Trond og Petter var igjen i nederste etasje og gikk ut av Book Off. Vi splittet så opp ytterligere. Steino og Petter dro til hotellet, og det var bare meg og Trond igjen. Vi stakk mot arkaden vi hadde funnet Reflec Beat på igår, men der var det selvsagt kø på et vondt år. No chance! Så vi stakk mot den arkaden vi hadde funnet det kule musikkspillområdet i. Vi kom oss dit og tok noen runder beatmania og Guitarfreaks XG. Etter dette dro vi tilbake til hotellet, og de fleste hadde allerede dratt tilbake også. Folk satt og campet på rommet til Vegard og Jon, og her hadde vi det gøy med å freake ut Tina, hun får veldig lett bilder i hodet, så det er ikke så vanskelig. Vi stakk så ned på Family Mart hvor jeg kjøpte et helt tonn med søtsaker fordi, hey, why not. Jeg stakk så på rommet og researchet litt ekstra om Fuji Q-turen imorgen, slik at vi faktisk kommer oss dit i tide, uten for mye slit.
Nå er planen er å møtes i lobbyen 07:00, så alarmklokka mi står på 06:30. Og nå sitter jeg og skriver! Det var Dag 5, oyasumi!
Dag 4 – Frokost, Harajuku, Chilling
Jul 4th
Tjoho! Jeg sov faktisk vesentlig bedre inatt. Om det var på grunn av McDonalds eller Marte er usikkert, men fint er det nå uansett. Jeg vet at Marte ville likt det om jeg sa jeg sov bedre pga henne og ikke McDonalds, så derfor sier jeg det! *snill*
Idag våknet jeg av av Steino bråkte sykt i gangen, og deretter våknet jeg enda mer av at Stian kledde på seg og gikk ut av rommet! Klokka var ca litt over 10, og jeg lå og slumret litt i senga. Jeg ringte så bråkebøtta Steino for å høre hvor de var hen. De hadde gått rundt for å lete etter frokost, men var nå i nærheten av hotellet igjen etter frokostleterunden. Jeg kasta på meg noe filler og stakk ned for å møte dem! De hadde planlagt spise på Casa, som er type en mini familierestaurant eller noe sånt, med frokost, lunsj, middag, og kveldsmenyer såvidt jeg vet. Den ligger rett utenfor, så det var ikke noe problem.
Vi stakk opp til matetasjen først for å se om det var noe der, men det meste av matsteder er stengt med mindre de har frokost-ting på menyen eller egen frokostmeny, så det endte på Casa tross alt! Møtetiden klokka 11:00 ble litt avlyst fordi vi satt på Casa, men vi endte til slutt opp der alle sammen uansett. Unntatt Petter da, rart hvordan han alltid klarer å ende opp et annet sted enn der vi er, hihi. Etter vi hadde spist, dro Stian og jeg tilbake til hotellet fordi Stian skulle barbere seg, og jeg skulle bytte til den nye Dragon Quest-skjorta for å matche Hiep som kjøpte lik! Fun times.
Når vi satt på Casa hadde vi funnet ut at Stian hadde utnevnt meg som Keymaster, og jeg hadde feilet. Jeg trodde han hadde tatt med seg nøkkelen, noe som ikke var tilfelle. Så ergo var nøkkelen innelåst, alene, på hotellrommet. Stakkars nøkkelen. Vi måtte dermed gå i lobbyen for å få ordnet dette, vi ble bedt om å gå opp til rommet så ville vi få det låst opp. Etterhvert kom det en kar å låste opp, og jeg tok nøkkelen. Stian barberte seg, og jeg bytta til skjorte. Vi gikk deretter ned og møtte de andre! Så var det ut på tur, men tvert vi kom ut i varmen på rundt 29 grader fant jeg og Hiep ut at disse skjortene var UTROLIG varme og pustet fint lite. Så da var det opp igjen med oss to, mens de andre dro på Starbucks og ventet.
På vei tilbake var det en eldre dame med ungene sine som pekte på oss og sa “suraimu da!”, noe som betyr ca “Det er slime!”, jepp, Slime fra Dragon Quest, på våre skjorter. Vi fikk skiftet til lik t-skjorte istedet, som også hadde Slim-motiv, og en tekst hvor det står “I am not a bad slime!”. don’t ask! Vi kom oss til Starbucks og folk hadde bestilt og fått drikken sin. Jeg kunne selvsagt ikke dy meg, og tok en Iced Chai Latte jeg også. Tina smakte på den, og konkluderte med at DENNE var den hun egentlig ville ha. Men hun hadde ikke tenkt på å faktisk spørre noen om hva det var. Så var det på tur til stasjonen for å komme oss til Harajuku! Vi gikk av på Harajuku og gikk opp imot broa ved Meiji Jingu Shrine. Når vi kom opp på broa, var det omtrent ingen freaky folk der, så vi var nok litt for sene! Vi får stå opp tidligere en annen søndag for å dra dit. Vi gikk igjennom Yoyogi Park, og det var ganske lite spennende der også. Så gikk vi videre bortover mot Shibuya, og gikk igjennom en eller annen miljøfestival av noe slag. Det var utrolig varmt, og vi holdt på å daue minst fire ganger på veien fra Haraujuku Station og opp.
Vi stoppet på en Starbucks omtrent midt i mellom Harajuku og Shibuya, og satt for å kjøle oss ned litt der! Det var passe digg. Vegard drev og bar rundt på den nye Vaio P-maskinen sin som vanlig, og prøvde å få igang en WiMAX-trial greie på 25 dager for å ha supernett over hele Tokyo med den. Vi gikk så ut av Starbucks og gikk mot Shibuya Station. På vei mot stasjonen kjørte det en Sesame Street-buss forbi og reklamerte for Universal Studios-parken. I den satt Cookie Monster, Elmo og noen av de andre rare greiene! De er like freaky om ikke mer på japansk. Vel fremme på Shibuya Station skulle vi komme oss til Akihabara for å dra på Yodobashi og titte litt. Vi kom oss bort dit, og hadde ikke tenkt på at det var Søndag. Stedet var stappfullt av folk og det var et utrolig ork å grave seg igjennom mennesker der, så jeg kjøpte noe av det jeg skulle og stakk. Kjøpte et oppladbart batteri med usb-port på, så jeg kan lade alt stuffet mitt ved eventuell krise! WiFi-internett-dingsen som jeg har med meg funker utmerket, og gjør at jeg kan bruke Twitter og Maps etc fra hvor som helst i Japan, det er UTROLIG nyttig for å finne frem ting her. Så den er super great! Men den trenger strøm, så jeg shoppa et sånt batteri.
Jeg, Stian og Hiep stakk ut fra Yodobashi rimelig kjapt, og tenkte vi skulle finne på noe å gjøre. Men alt vi tenkte på ville ikke fungert idag, fordi det ville vært folk overalt der uansett, så, vi dro tilbake til Hotellet for å ta det litt med ro! And so we did. Vi ankom hotellet, og slang oss ned på sengene på hvert vårt rom. Det var utrolig deilig, og jeg endte opp med å sovne litt. Utrolig chill! Så tok jeg meg tid til å gjøre meg oppdatert på blogpostingen, supernice. Så avtalte vi at vi skulle ut og drikke på Izakaya klokka 21:00. Klokka var omtrent 20:00, så vi stakk ut for å finne noe gøy å gjøre. Vi endte opp med å sjekke ut arkadene i Ikebukuro som vi ikke hadde vært på før. En av dem hadde en rimelig fet musikkspill avdeling, men det kuleste der var Guitarfreaks og Drummania XG, utrolig kule maskiner med utrolig kult design. Vi spilte der til rundt 21:00, og stakk på Izakaya for å drikke oss gode og hyggelige.
Så gikk vi på Wara Wara, grunnet at vi har hatt god suksess med dette stedet tidligere. Og denne gangen var intet unntak! Vi kom inn og fikk oss et stort rom og et LCD-display for å bestille drikke og mat med, som vanlig. Vi bestilte som gale, og fortsatte å bestille drinker til vi ikke orket å drikke mer (og litt til, litt mye sake..). Gode og blide ble vi iallefall. Regningen ble roughly 3000yen per pers, som er 220kr. Jepp, dere hørte riktig. 220kr per pers.. for 6-7 drinker hver, og hvertfall 25 porsjoner med mat som alle delte. Her er det billig å drikke, det er det ingen tvil om. Gode og fulle kom vi oss ut av hotellet, og de fleste dro til hotellet for å fortsette moroa der. Ikke nødvendigvis med mer alkohol, men bare gøy. Jeg og Stian derimot fikk den fantastiske ideen at vi skulle stikke på arkaden og spille Jubeat. Trond hang på, og tok med seg nøkkelen til rommet som Steino også bodde på. Trond caret på det og ble med likevel!
Da fant vi… holy shit.. vi så noe ikke trodde på med en gang. Har vi virkelig hatt flaks med å være i Japan på riktig dato? .. Konami har laget et nytt musikkspill, og akkurat dette spillet var på Location test akkurat på arkaden vi akkurat gikk inn i. For de som ikke vet det, er Location Test når Konami setter ut spillmaskinen et sted for å ta en siste test ute på faktisk arkadehaller. Den blir i de fleste tilfeller bare stående i noen uker, for testing. Det ligger en notatblokk ved siden av maskinene hvor folk kan skrive hva de synes, og hva de mener konami bør forandre før de slipper maskinen. Dette spillet var UTROLIG kult, og jeg og Stian endte opp med å spille helt til klokka 01:00 på natta, selv om vi skal opp 08:00 imorgen. Oh yeah. Og her sitter jeg å blogger også. Fordi ellers kommer jeg på etterskudd og det er jævlig pain! Nå skal jeg sove. God NATT!
Dag 1 – Flytur, Ikebukuro og Onsen
Jul 1st
Huhei, Da har jeg endelig fått kjøpt alt jeg trenger på hotellrommet og sitter endelig klar til å skrive!
Og begynner med starten av turen (det hørtes ut som det mest logiske i verden.. å begynne med starten altså).
Dagen før hadde jeg pakket masse, og steino hadde kommet for å sove over. Jeg stod opp klokka 07:00 for å gjøre meg klar til at Stian skulle komme bort for å kjøre oss til Gardermoen. Møtetidspunktet på Gardermoen var 08:30, så måtte ta et lite og kjapt farvel med Marte (buhu), for så motta en telefon fra Stian om at han stod utenfor, og deretter dra med meg steino ned i heisen og ut i bilen! Der stod Stian blid som ei sol og klar for å kjøre til Gardermoen (med hans mor ved sin side, siden han ikke har lappen enda.). Vi fikk omsider stappet alt inn i bilen og kjørte mot Gardermoen.
Vel fremme måtte vi knuse tid på flyplassen i ca 3 timer, noe som gikk helt uten problemet fordi vi fant strømuttak og trådløst nettverk (Hurra). På flyet, sette seg ned, og deretter prøve å underholde seg selv i 9 timer var planen. Jeg sliter utrolig med å finne ting å gjøre når jeg ikke har internett, så jeg endte opp med å bare se en hel bråte dårlige filmer, jeg husker ikke engang navnet på dem. Den beste jeg så var “A Tale of Ululu’s Wonderful Forest”, og den var egentlig ikke SÅ veldig bra, det sier mer om de andre filmene enn om den. Det beste med den fant jeg igrunn ut ETTER filmen, hvor credits rullet inn mens Mai sang, og det stod “Music by: Joe Hisaishi”. Endingsangen var det beste med filmen, hurra! Fly fly fly, og mere fly. Jeg trodde iløpet av flyturen at jeg skulle dø minst fire ganger før jeg kom frem, men her sitter jeg altså. Etter en heidundranes flytur på rundt 9 timer var jeg (og forhåpentligvis resten) EKSTREMT lei av å se innsiden av et fly og vi kom oss av på Narita i en fart.
På Narita var det standardsjekk av pass og “immigrant papers” av en eller annen sort som vi fylte ut på flyet og henting av bagasje. Så var det henting av 3G-simkort som vi skulle leie, hurra. Det var litt av en fest med 10 utlendinger som plutselig kommer frem til disken med forskjellige typer telefoner. Man må tydeligvis ha et spesielt type SIM-kort her i Japan (med SoftBank) for å bruke de på iPhone, så når hun spurte om å få se telefonen, og jeg dro frem iPhonen. “Oh.. iPhone”, som om det var det grusomste i hele verden! Men serviceinnstilt som bare det fylte jeg ut en kontrakt, og fikk et nytt SIM-kort og et annet telefonnummer enn de hadde sagt (logisk nok). Hvorfor man må ha eget SIM-kort for iPhone er ikke godt å si, men sånn ble det! Deretter skulle vi kjøpe en pakke med billett på toget til Tokyo og togkort for Japan, dette viste seg å ikke være så veldig lett siden det eneste stedet som solgte det ikke åpnet før om 30 minutter. Cue litt dilling og tusling rundt randomly på flyplassen kom vi oss omsider inn dit, fikk kjøpt pakken vår, og kom oss på toget!
På toget fikk vi satt oss ned for å utveksle telefonnumre osv og etter litt tid var vi fremme på Ikebukuro. Gikk av og tuslet mot hotellet, og fikk faktisk sjekke inn 2 timer før sjekk-inn tid om vi tok rom med røyking, noe vi gjorde. Det viste seg å ikke være noe problem, det lukter iallefall ikke røyk på vårt rom, og jeg har ikke hørt noen klager fra de andre heller! Alle var helt klare for å ta en dusj, and so we did. Alle tok seg en times tid på rommet for å dusje og gjøre seg klare til å spise.
Så var vi veldig klare for litt skikkelig mat, turen gikk rett ut av hotellet og rett inn i kjøpesenteret som hotellet praktisk talt ligger inni. Her er det tonnevis av spisesteder som vi gikk forbi en etter en. Etter hvert kom vi til et sted Stian ville spise, og siden absolutt ingen andre hadde noen som helst mening om hva de ville spise ble dette stedet! Det var et udon-sted, altså ingen klager fra meg! Jeg tok meg en Tempura Udon, nom nom nom. Ble gode og mette på ekte japansk mat, og så var det Starbucks for årets første Chai Tea Latte for meg! *bliss*. På Starbucks gikk vi fra Petter fordi han er treig og effort og care og ikke klarte å bestille noe på Starbucks før det hadde gått 4 skuddår. Vi gikk dog ikke fra ham med vilje, vi bare hadde ingen anelse om at han hadde muligheten til å være så treig. Deretter var det DESSERT, ohmygodohmygod. Cold Stone Creamery var stedet, og der var det synging som vanlig. Dere som ikke vet hva det er, les fjorårets post om det! Det var godt som fjas som forventet, og som jeg husket. En “höydare” so-to-speak (…).
Nå var det på tide å utforske Ikebukuro for de andre, som betydde arkade for Stian og meg! Vi avtalte et møtested og tok 2 timer med “go away everyone and do stuff” (aka finn ut ting om området). Vi gikk mot arkaden, og fant omsider ut at alle var på slep alikevel! Vel, DET kan ikke VI ha skylda for! 
På den nærmeste arkaden her i Ikebukuro hadde de jubeat ripples og Project Diva ARCADE, men ikke beatmania. Men det ble litt jubeat og Project Diva på oss! Project Diva maskinen er tydeligvis ganske ny, for køene er rimelig lange enda. Det var gøy og alt var fint! Som vanlig hadde vi øreaids når vi kom ut av arkaden, jepp, det er rimelig høylydt der inne.
Så skulle vi ta turen til Oedo Onsen Monogatari, en rimelig fin onsen ifølge ryktene. Turen gikk derfor mot Odaiba, hvor dette ligger! Det var altså å finne et tog, for å komme oss til en stasjon hvor Yurikamome gikk. Yurikamome er for de som ikke vet det en helautomatisk buss/tog-hybrid som går på noe som minner om en vei/skinner-hybrid. Hurra! For å komme oss til Yurikamome måtte vi til Shinbashi, omtrent helt rundt hele Yamanote-linjen, altså ca 30 minutter. Når vi omsider kom oss på Yurikamome begynte Petter å klage om at dette var en lang tur. Boy are we in for a joyful time with this guy! I godt humør på alle kom vi oss av og gikk mot Oedo Onsen Monogatari. Det var en billigere pris etter klokka 18:00, så vi gikk sakte og tok oss en liten spasertur på brygga rundt stedet. Når vi kom inn var det fint og kos! Det var et rimelig godt system for alt. Man låste inn skoene sine i et skap og tok med seg nøkkelen, for så å betale inngangsavgiften for å få et armbånd med nøkkelen til garderobeskapet på. Deretter henter man seg en Yukata av valgfritt utseende (de hadde noen å velge i!) og et belte til yukataen, for så å gå inn i garderobe-området! Her var det skiftetid til yukata, og alt unntatt Yukata og boxershorts ble lagt igjen her. Når vi kom ut av garderobeområdet var det et felles handle og aktivitets-område hvor man kunne kjøpe omtrent alt bare ved å bruke strekkoden på armbåndet man fikk ved innsjekking. Vi skippet mesteparten av dette og gikk rett mot badeområdet. Siden dette er tradisjonell onsen er det delt på kjønn, fordi man må være helt nakne. Så det var en inngang for hver! Vi måtte desverre gå inn i mannedelen. Hæhæ. Her var det helt fantastisk, som vanlig på en onsen. De fleste bassengene var på rundt 42 grader, noe som var utrolig varmt for oss nordmenn, men det var utrolig deilig etter en lang flytur. Vi hoppet litt mellom oppe og nede av vannet, og litt i iskaldt vann for å kjøle oss ned. Vi er nordmenn tross alt. Vi koste oss utrolig mye her, og dette er helt klart noe jeg skal gjenta, og jeg anbefaler. Når vi gikk ut av onsen-området og mot shopping-området, fant vi ut at vi hadde mistet Petter. Mer om det senere. Vi koste oss litt og spiste litt Gyoza i shopping-området mens vi ventet på at jentene skulle bli ferdige! Jeg holdt på å sovne, fordi jeg var dautrøtt etter flyturen, men omsider kom jentene, men fortsatt ingen Petter. Vi gjorde oss ferdige, skiftet, betalte, alt i orden! Fortsatt ingen Petter. Deretter fikk vi øye på Petter som tydeligvis hadde klart å gå rett forbi oss, for å skifte og gå helt ut. Første man bli blind på er øya! Så var det ut for å komme seg tilbake til hotellet og ta kvelden. Var ikke engang ork i oss til å kjøpe convertere til strøm for bruk av laptop, eller drikke til å ha på hotellrommet, så det var rett inn på hotellrommet hvor jeg slokna rimelig kjapt!
Kommentarer