11
Jul/090

Dag 13 – Imoutocafe, Shabu Shabu og Gundam

Idag ble det enda en dag uten planer unntatt at vi skulle se Life Size Gundam statuen på kvelden, så da skulle det chilles. Jeg, Stian og Daniel hadde avtalt med Frode at vi skulle møtes i Akihabara utenfor Yodobashi klokka 12, og Marte skulle møte Miina klokka 12 i Shibuya. Vi møttes i lobbyen rundt 11:15, og jeg og Marte stormet ned for å kjøpe Melonpan på hotellets konbini. Jeg har prøvd mye melonpan iløpet av tiden i Japan, men den som hotellet lager hver morgen er den beste so far, så her er det bare å spise ivei. Vi gikk mot stasjonen for å ta toget, hvor Marte slang seg på toget til Shibuya og vi til Akihabara. Vi var ved benken utenfor Yodobashi rundt 11:45, altså et kvarter før møtetidspunktet. Vi tok en liten spasertur rundt Yodobashi for å drepe litt tid, og kom tilbake til møtestedet rundt 5 min før møtetidspunktet, men ingen Frode. Hmmm. Vi ventet i ca 10 minutter før vi konkluderte at vi var for sultne, og begynte å tusle mot KFC for en kjapp matbit.

Vi kom oss ikke veldig langt før telefonen min ringte og det stod “Payphone” på displayet, det var Frode som ringte. Han spurte hvor vi var, og vi var rett utenfor Gamers, så vi ventet på ham der. Frode kom etter noen minutter, og vi finner ut at vi har stått utenfor Yodobashi alle sammen, men bare på litt forskjellige steder, haha. Frode var også sulten, så han joinet oss på KFC. Etter vi hadde spist oss gode og mette ville Frode til Azo Bit City for å kjøpe charactergoods og annet smådill, så vi stakk innom nærmeste Azo Bit City. Azo Bit City er en av de bedre anime/manga-relaterte kjedene og de har masse utvalg, så jeg fant meg en Hinagiku Kortholder og en “Black Rock Shooter” t-skjorte, not bad! Vi kom oss ut av butikken hvor Frode konstaterte at dette var ikke butikken han hadde vært på ifjor, så vi gikk til NESTE Azo Bit City, gikk igjennom den og, men dette var heller ikke butikken han tenkte på. Vi bestemte oss for å ta en liten tur på maidcafè, fordi hey, vi er jo i Akihabara.

Vi endte opp på noe som falt i smak hos Stian, altså en Imoutocafé, vet du ikke hva det er så trenger du ikke vite det heller. Vi kom oss omsider inn på caféen og ble ønsket velkommen med “Okaeri Oniichan!”, og maidene var alt for søte, hihi. Vi hadde med oss Daniel, som alle vet ikke er en stor fan av “tsundere”-karakterer, og på menyen hadde de tsundere! Som betyr at vi kunne betale 500 yen for å få en tsunderemaid til bordet, til tross for full protest fra Daniel tenkte vi at hey, hvorfor ikke! Må jo være grisefestlig å få Daniel til å blushe litt. Vi kjøpte oss en “Original drink” på maidcaféen, som basically er at de mixer sammen en hel del rare fargerike greier til en drikk med masse forskjellige farger. Jeg fikk noe som jeg tror inneholder mest brus-lignende ting, Frode fikk noe melkegreier, kanskje calpis, med jordbær så det fikk en rar rosa farge, og Daniel fikk en heller fargerik brus-drink han også. Etter det tenkte vi at vi skulle få litt tsundere til Daniel, men hadde ikke nok maids på jobb til tsundere, buhu. Mens vi drakk vår fantastiske “original drink” ringte Marte til Daniel, men det er ikke lov å snakke i telefonen på maidcafè, så den kunne han ikke ta. Omsider fikk han melding hvor Marte spurte hvor hun fant “stedet i Hana Yori Dango” i Ebisu. Vi mobbet Marte litt for at hun ikke fant det, med tanke på at Daniel hadde funnet det helt alene tidligere. Jenter altså! Vi kom oss ut av caféen og la merke til en Azo Bit City med salg på andre siden av gaten, vi sprintet over for å oppdage at det bare var dritt igjen, hurr. På vei tilbake støtte vi på en Itasha fullt av klistremerker formet som de husformede bønnebrikkene de pleier å ha på templer, det heter visst “Ema”. Viser seg at folk får skrive beskjeder på bilen, og så klistre dem på et vilkårlig sted! Var visst en PR-greie for et hentaispill, hihi, oh Japan. Jeg skrev “Nice boat! From Norway” fordi den jævla båten er Norsk, grraarr. Han hadde visst kjørt fra Hiroshima med bilen, og fått mange blikk. Det er en ganske lang tur. Her splittet vi opp med Frode fordi han skulle ut på tur og lete etter enda med charactergoods, mens resten av oss hadde lyst til å Jubeate litt. Vi avtalte at han skulle ringe oss når han var ferdig, så gikk vi til en arkade jeg visste om fra ifjor.

Vi kom oss omsider til arkaden, som heter “Tokyo Leisure Land”. Hvorfor er ikke godt å si, men Japanere og engelsk er ikke alltid logisk. Her var det mange sinnsyke spillere av både Jubeat, beatmania, guitargreaks, pop’n'music osv, tydeligvis en arkade hvor mange gode spillere drar. Jeg har aldri sett så mange gode folk før iallefall, tilogmed jentene her var helt gale i alle spillene. Her var det 3 beatmania empress maskiner, 2 popn, 2 guitarfreaks, 2 drummania og 4 jubeat. Perfect! Mye å gjøre. Nok maskiner til å bruke tid på iallefall. Brukte kanskje 2 timer her, hvor vi rullerte på maskinene med random Japanere. Men holy shit så mange gode folk. Omsider etter hendene gjorde litt vondt etter all spillingen, ringte Marte slik at jeg tapte mot en kar på internett i Jubeat, fff. Å snakke i telefon mens man spilte Jubeat var ikke så veldig lett. Vi bestemte oss for at vi var ferdige her, grunnet at hendene klart sa ifra at DE var ferdige. Frode ringte like etterpå, så det passet fint! Jentene var sultne, og vi var sultne, så vi avtalte at vi skulle møte dem i Shimbashi for å spise. Vi kom oss ut av lokalet, og stormet bort for å ta oss en kjapp crêpe, nom nom. Vi kom oss på toget og gikk av på Shimbashi. Marte tok ikke telefonen, så de hadde nok ikke kommet seg hit enda men var på toget. Litt etter kom Marte og Miina og vi kunne finne et sted å spise, det viste seg å være ganske lett siden plassen utenfor stasjonen tydeligvis var stedet der folk som jobbet på restauranter huket inn folk og tok de med til sitt spisested. Frode snakket med en kar som var skikkelig pågående og tilbød en gratis drink og greier. Vi skulle jo ha mat alikevel, så OK! Men Frode ville ha Shabu Shabu, og det hadde han ikke, så da snudde Frode seg rundt i full ignore-modus. Karen fortsatte å snakke til ryggen hans, da. Hihi. En annen dame som tilhørte en annen restaurant hadde overhørt oss og kom med en gang “Hey, VI har Shabu shabu!”. Frode klarte å avtale en gratis drink hver her også, og hun fulgte oss til restauranten. Vi kom oss inn og fikk et lite rom, som var dritvarmt. Jeg bestilte meg en “Fresh Grapefruit Juice”, og konstaterte at jeg ikke likte grapefruit. Ewww. Vi bestilte en shabu shabu platter og fikk et gigantisk fat med salat, not to my liking, og et stort fat med kjøtt, yay! Spiste en del kjøtt, men det ble så varmt der inne med kokeplatene at jeg ikke orket å være der mer rett etter jeg var ferdig å spise. Betalte penger til Marte og gikk ut for å gå en liten tur i området mens de andre gjorde seg ferdig og betalte. Shimbashi har mye rart, det er ikke det mest non-shady strøket jeg har vært i, for å si det sånn. Masse jenter i forskjellige kostymer som jeg ikke helt vet hva selger, men det kan fort være hostessclubs eller lignende. Jeg ventet en stund og Marte ringte og sa de var ved stasjonen, så jeg møtte opp med dem der. Snart var det gundamtid, vi hadde avtalt å møte opp med folk rundt 20:00 på Daiba.

Miina var teit og hadde ikke Suica, så jeg ga henne mitt Icoca-kort fra Osaka, fordi Suica og Icoca samarbeider nå uansett, slik at man kan bruke de om hverandre. Hun fylte på litt der, og vi kom oss til Yurikamome-stasjonen i Shimbashi. Her var det pasmo-kort som gjaldt, men jeg tenkte siden icoca samarbeider med suica, og suica samarbeider med pasmo, så må jo dette funke. Men neida, det funker tydeligvis ikke på kryss av samarbeidsavtaler. Så da vet dere det! Med andre ord lønner det seg mest å ha Suica i Tokyo, siden alt av pasmo-ting funker med det. Miina måtte kjøpe billett after all, kjipern. Vi tok yurikamome til Daiba og ser skilter om at Gundam eventen varer til 20:00, noe som er akkurat da vi har avtalt å møtes. Det var informasjon som hadde vært umulig for oss å finne tidligere, men som selvsagt kom akkurat for sent. Det var skiltet til gundamen og MASSE folk alikevel da! Vi kom oss bort til Shiokaze Park hvor gundamen står, og den var heldigvis fortsatt opplyst! Phew! Vi tok masse awesome bilder, fordi den var awesome! SINNSYKT mye folk, etter vi hadde stått der en stund og begynte å bli lei av å stå rundt alikevel så hørte vi fra announcersystemet at “Nå skrur vi av lyset på den om noen minutter”. Strømmen ble skrudd av, og en kollektiv “awwwww” fra flere hundre folk ble erfart. Hihi. Etter det tenkte vi å ta en kveldstur på odaiba, siden klokka ikke var mer enn rundt ni uansett. Odaiba er veldig fint på kvelden, så vi gikk fra parken og til Daiba-Kaihin-Koen-stoppet, kanskje ca 15-20 min å gå. Vi gikk langs bryggen, så vi hadde full utsikt utover Tokyo Bay, og det var generelt fint overalt på kveldstid! Folk med Kamera, altså Daniel og Thomas tok bilder overalt. Jeg fikk også tatt noen kule bilder, til at jeg ikke har speilrefleks! Hihi. Vi gikk til Palette Town, som er et stykke lenger enn dit vi egentlig skulle gå, men det har også en Yurikamome-stasjon som heter Aomi Station, så vi trengte iallefall ikke gå tilbake. Vi spottet CREPE OJISAN-vogn, og alle kjøpte crêpe! Vi spottet Starbucks, så jeg tok meg en Iced Chai Latte, ahh. Dagen var komplett. Patrick hadde funnet seg noen giraff-greier inne på arkaden som man kunne betale for at de skulle rulle bortover. Bilder sier alt. Jeg og Marte tok en runde taiko, og så var det tur hjemover. Vi kom oss til Shimbashi hvor vi skulle bytte fra Yurikamome til tog. Der skulle Frode og Miina andre veien, så vi delte oss her. Kom oss vel frem til hotellet, og chillet litt. Generelt fin dag idag, så klar for imorgen! Imorgen er det Yokohama.

Tagged as: , , , , , , , , , , ,
No Comments
10
Jul/090

Dag 12 – Shopping, Donuts og Izakaya

Enda en episk wall of tekst, husk å lese den forrige som jeg akkurat skrev også, håhå, jeg catcher opp!

Idag var det ingenting på planen annet enn å møte Frode og Miina for å drikke på kvelden, så idag var SOVE LENGE dag! Deilig! Jeg sov til rundt 1, før jeg tok meg en dusj og våknet. Mimret litt med meg selv om hvor mye deiligere det var med onsen på morgenen men å sove lenge var også godt. Satt og dillet litt på laptopen på morgenen, og tok det helt med ro. Etterhvert ringte jeg Stian, fordi han skulle være med meg ut å shoppe. Planen for meg idag var jeg skulle kunne shoppe klær, og generelt shoppe uten å ha 8 mennesker på slep. Jeg møtte Stian i lobbyen, og Daniel hadde slengt seg på, noe som var helt greit for meg! 4 er ikke 9, det er faktisk et hav av forskjell. Det første jeg ville gjøre idag, var å dra til Akihabara for å stikke på Cospa. Vi hoppet på toget til Akihabara, og fant frem til Cospa. Cospa er en butikk hvor de har en del småting, klær og annet som ikke nødvendigvis er forferdelig stygt eller av dårlig kvalitet om de er Anime/Manga-relatert. Vi tittet rundt i butikken en stund, før jeg fant meg en t-skjorte fra spillet “Monster Hunter”, som ser ut som en helt typisk “College Sports Team” t-skjorte som alle vanlige klesbutikker har. Så den kan jeg gå med uten at noen legger merke til at den har noe som helst med spillet å gjøre, sånne t-skjorter er fantastiske. For vanlige folk ser den ved første øyekast ut som en standard t-skjorte man kunne kjøpt på Carlings, men for de som faktisk kjenner til Monster Hunter så er den en Monster Hunter t-skjorte. Moro! Jeg kjøpte meg også en genser, som ser ut som en helt vanlig svart hettegenser, god å gå i også for øvrig, men som har en karakter på hetta når man tar den på seg og drar igjen glidelåsen. Den var kul nok, og på halv pris, så jeg kjøpte den!

Så var det Yodobashi, for jeg ville kjøpe meg ny mus. Tanken var Logitech G9, og siden Logitech heter Logicool her, så blir det Logicool G9! Tydeligvis har japanerne også en annen variant av denne musen, så det ble en G9x, fant ingen vanlig G9. Men G9x må vel være greit nok! Hihi. Kanskje tilogmed bedre? Etter det var det litt mer standard klesshopping på tur, og jeg tenkte meg til UNIQLO. Jeg visste det var en i Ikebukuro, som er et stykke fra Akihabara, så jeg tenkte meg dit. Men på veien til toget så jeg plutselig et UNIQLO skilt, så det viste seg at det var en rett her også! Flaks, hurra. UNIQLO er en kjede jeg godt kunne tenkt meg i Norge, de har helt standard klær til en veldig billig pris, og klærne er i skikkelig god kvalitet, gode å gå med, og mesteparten av det er i stoff som puster veldig bra. Er jo såpass varmt her at man må ha sånt, så jeg kjøpte meg 2 piqueskjorter, et belte og en t-skjorte! Fornøyd med kjøpet, men au au, vondt i lommeboka. Føltes litt bedre når jeg tenkte på at det ville kostet det tredobbelte i Norge, og dermed tredobbelt så mye au i lommeboka. Da var det ut av UNIQLO, og vi fant ut at vi ville en tur på Mister Donut. Donuts er nom, og Mister Donut har masse forskjellige donuts.

På veien til Mister Donut måtte jeg ha min daglige Iced Chai Tea Latte fra Starbucks, så jeg gikk inn og kjøpte den. Daniel shoppet også noe der, men husker ikke hva. Etter det gikk vi inn på Mister Donut, bestilte litt donuts, satte oss ned og spiste dem og koste oss litt. Etter det konstaterte jeg at “Jaggu, det er en løve i strekkoden”. Mister Donuts maskot er en Løve som liksom har en donut istedet for manke, its kinda cute, og de hadde puttet denne løven i strekkoden som stod på brettene! Vi punnet litt med “Kelner, det er en løve i strekkoden” fordi vi har dårlig humor, og kom oss til slutt ut derfra og gikk mot Akihabara Station! Alt av shopping hadde løst seg i Akihabara, og det er ganske fint. Vi begynte faktisk å få litt dårlig tid om vi skulle rekke å møte Frode og Miina, fordi vi måtte innom hotellet og legge fra oss alt vi hadde kjøpt først. Ikke så kjekt å drasse på så mye stuff når man skal drikke! Tilfeldigvis når vi kom oss til Hamamatsucho så vi bussen til hotellet og kastet oss på den i full fart. Hurra, busstur til hotellet. Iløpet av tiden vi hadde shoppet så hadde Marte fått vite at Kristina hadde blitt syk, så hun lå i senga på hotellet helt utslått. Marte sendte henne en mail og spurte om hun trengte noe siden vi alikevel skulle innom hotellet. Marte gikk ned i hotellets konbini og kjøpte drops og eplejuice og leverte det til Kristina på rommet, mens jeg gikk til hotellrommet for å legge fra meg tingene mine og sette meg ned litt. Etter litt sitting måtte vi rekke Frode og Miina, så vi dro mot togstasjonen.

På veien til togstasjonen kjøpte vi “Ukon no Chikara” som er en liten flaske med en drikk laget av gurkemeie, som visstnok skal gjøre så man unngår å bli bakfull dagen etter, og så langt har dette funket utmerket alle gangene jeg har drukket. Om det er placebo eller ikke er samme for meg, siden det funker for meg i praksis! Vi kom oss så på toget til Ikebukuro, kom oss av toget, og møtte Frode og Miina utenfor Hello Kitty-butikken i Ikebukuro. Vi hadde ikke rukket å spise iløpet av shoppedagen, og alkohol på tom mage er en dårlig idé. Heldigvis har Japanerne løst dette problemet også, de tilbyr masse god mat på Izakayaen vi skal på, i tillegg til all alkoholen. Vi stakk rett på “Wara Wara” i Ikebukuro, som er den samme Izakayaen vi dro til ifjor.

For de som ikke vet hva en Izakaya er, skal jeg forklare det i dette avsnittet, hvis du allerede vet kan du med andre ord skippe det! En Izakaya er i praksis et typisk japansk drikkested, hvor man enten kan få seg et bord, eller et eget rom om man er en gruppe. Man får seg et rom eller et bord, og bestiller mat og drikke og prisene er ganske gode stort sett.

Vi var alle unntatt Tina, Patrick og Kristoffer. Tina var syk, og Kristoffer og Patrick bailet fordi de er teite som vanlig og dropper alt det morsomme, ffff. Med andre ord var vi meg, Marte, Frode, Miina, Stian, Janne, Thomas, Daniel. Vi kom oss på “Wara wara” og fikk et rom, og begynte å tappe på touchpanelet de har der for å bestille ting med. Tydeligvis er vi glemske, for touchpanelet blir ikke aktivert før etter man har bestilt første runde med drinker! Vi bestilte første runde med drinker, og idèt de kom ble touchpanelet aktivert. Touchpanelet er basically en liten touchskjermsak som man bestiller alt man skal ha på. Man velger først tingene man skal ha, og trykker på “Bestill”-knappen, og om litt kommer det en servitør inn på rommet med alt man har bestilt. Vi var sultne, og vi var mange, så vi bestilte masse krydrede og riflede poteter med skall. Like etter fant frode Gyoza på menyen, og slang på 5 porsjoner av det. Vi liker gyoza.. veldig. Om litt kom det TONNEVIS med mat på bordet, og alt var utrolig godt. At de serverer så god mat på et drikkested sier alt. Nom nom. Vi spiste oss gode og mette og begynte på drinkene! Vi drakk en del, og sjekket summen på regningen med touchpanelet.

Vi var forsatt på 2000 yen per person, noe som er roughly over hundrelappen, og vi hadde spist og drukket tonnevis allerede. Da skjønte vi at vi kunne gå berserk med alt vi ville ha og alikevel holde oss godt under budsjettet! Etter en stund så måtte Thomas og Janne dra fordi Janne ikke følte seg så bra. Resten fortsatte å drikke, og etter konstant drikking i 3 timer var tiden over, grunnet at det var ganske stor pågang på drikkestedet og man egentlig har en 90 minutters timelimit der. Men vi var gode og mette, og hadde drukket nok, så vi var egentlig ferdige uansett! Vi endte på 4000 yen per person etter berserkdrikking og spising, noe som er roughly 250kr! Jeg klager ikke. Hadde jeg kunne gjort dette i Norge, så ville jeg sikkert drukket mer, hihi. Vi var ganske snurrete flesteparten av oss, men Stian var den eneste som var dritfull med unntak av jentene (Marte og Miina. M&M?), som var rimelig på tur. Frode var alt for normal, tåler for mye! All was well. Vi gikk innom 7-11 for at noen skulle ta ut penger, og Frode og Miina skulle drikke sin “Ukon no Chikara”, om man drikker den før eller etter skal visst ikke ha så mye å si, så lenge man drikker den før man legger seg. Det var masse folk ute, og vi gikk mot stasjonen. På vei mot stasjonen var det plutselig en kar som underholdte på gaten, og drev med rare kunster med glasskuler. Det er litt vanskelig å forklare, men det var veldig stilig. Gateunderholdningen i Japan er veeldig annerledes enn i Norge, her er det faktisk underholdende.

Vi splittet opp med Frode og Miina på togstasjonen fordi de skulle en annen vei. Togturen hjem ble rimelig festlig, siden man er litt .. annerledes når man er påvirket av alkohol. Vi kom oss dog av toget uten for mye tull! Iløpet av kvelden hadde Marte avtalt å møte Miina i Shibuya klokka 12, og de gutta som var igjen hadde avtalt å møte Frode i Akihabara klokka 12. Med det ble imorgen enda en chilledag. Imorgen var det eneste på planen å se Gundam-statuen på Odaiba uansett, og det var på kveldstid. Vi kom oss tilbake til hotellet og jeg crashet rommet til Patrick, Stian og Daniel før Stian og Daniel hadde rukket å komme seg opp. Patrick var der, og jeg advarte ham at Stian var riiimelig snurrete. Patrick skjønte akkurat hva jeg mente når Stian kom. Patrick hadde brukt enda mer penger idag, på et sjeldent limited edition Mahjong-sett. Den gutten har ikke kontroll på pengene sine, han kommer ikke til å klare seg til slutten. Jeg hang litt på rommet der videre, og tittet på det ekstremt dyre mahjong-settet til Patrick litt før jeg gikk tilbake til rommet mitt for å skrive en jævla lang blogpost om Hakone og en liten en om at jeg henger etter på blogposting. Hehe. Jeg prøver å catche opp! Etter det, la jeg meg.

Tagged as: , , , , , , , , , , ,
No Comments
3
Jul/090

Dag 5 – Mitapupper, Maidcafe og “Hot Asian, Oh noes!”

Vi møttes i lobbyen 11 som vanlig og alle var presise unntatt Kristoffer som bailet hele dagen og ville sitte på hotellrommet. Ikke noe jeg ville gjort, men det er opp til hver enkelt hva de vil bruke dagen til, så gogo! Da var det frokost på planen, jeg hadde tatt meg en loffeskive med ost og skinke tidligere på dagen, så jeg sparte frokostpengene idag. Resten spiste på Yoshinoya, og jeg tok meg en liten spasertur rundt i området for å se etter noe vi hadde gått glipp av. Imens jeg gikk tur ringte jeg Mita for å høre hvor de var i verden, og når de forventet å være i Tokyo. Hun sa at hun forventet å være i Tokyo rundt 12. Området rundt Yoshinoya var rimelig kjedelig, etter en stund var de ferdige å spise så jeg ruslet tilbake. Planen var å møte Mita og Romi på Tokyo station, siden de kom med ekspresstog fra Narita.

Vi hoppet så på toget til Tokyo station, og hoppet av der. Jeg ringte Mita, og hun sa at hun ikke hadde dratt enda, så hun regnet med de var fremme rundt klokka 13 istedet. Vi tenkte “feh, berter” og hoppet på toget igjen til Akihabara! Etter å ha hørt sangene som spilles når hvert tog stopper på stasjonen alt for mye, bestemte jeg, Thomas, og Daniel oss for å se om vi fikk kjøpt en CD med disse sangene, så vi tenkte vi skulle innom Yodobashi for å se, siden vi hadde hørt sangene spilt der tidligere. Vel fremme i Akiba avtalte vi møteplass og skulle møtes der klokka 13. Jeg, Thomas, Daniel og Stian dro til Yodobashi for å se etter tog-CDen, men failet hardt pga det ikke var helt logisk hvor man fant den og hodet mitt ikke klarte å formulere en setning for å spørre om det. Marte gikk ned til lekebutikken i etasjen under og sa at vi kunne møte henne sammen med resten klokka 13. Jeg, Thomas og Daniel bestemte oss så for å ta en runde innom Tower Records, etter litt dilling rundt for å se på all den rare musikken tok vi heisen ned for å tusle litt rundt i andre deler av Akiba. Mens vi ventet på heisen skimtet Daniel et “Toilet”-skilt og spaserte omsider bort dit. Jeg spurte Thomas “Hvor ble det av Daniel?”. Thomas svarte “Han skulle på do”, og konstaterte at det skulle han også. Jeg merket da også at jeg måtte på do, så da gikk vi alle tre da. Like etter stod vi i … kø. Selv om det var 7 doer, var det altså kø på dassen. Etter doturen konstaterte vi at Norge skulle hatt slike “håndtørkemaskiner” som Japan har på sine dasser, siden de faktisk FUNKER i motsetning til de forferdelige luftblåserne som Norge prøver å tørke hendene til folket sitt med. DA var det endelig på tide å ta heisen ned til 1. Heisen var proppfull, men vi kom oss til slutt ned.

Da var det ut på en liten oppdagelsferd i Akiba til klokka ble 13. Jeg, Thomas og Daniel gikk rundt i elektronikkområdene i Akiba og fant konverteringsplugger fra europeisk til japansk, så nå fikk vi bruke alle alt av ting vi har som krever strøm. Supert! Etter litt mer akibasomling møtte vi opp 13. Resten hadde vært på Kotobukiya og Melon Books og brukt masse penger og fortsatt ingen Mita! Da bestemte vi oss for å finne butikken som jeg hadde vært på ifjor som hadde masse 2chgreier og litt Touhoustuff. Etter 15-20 min med leting og min fantastiske hukommelse (ikke akkurat HEELT perfekt), så fant vi til slutt butikken! Den het “White Canvas” og var plutselig ingen 2chbutikk lenger, den var nå 95% Touhou. For de som ikke vet hva Touhou er, så er det et spill laget av en kar som het ZUN, releaset som et hjemmelaget produkt, som plutselig har blitt så populært i Japan at de har et eget event for spillet som har 300000 besøkende. Ganske populært med andre ord. Hele butikken var nå Touhou doujin tegneserier, musikk, spill, plushbamser, nøkkelringer, vifter, coasters, mahjongbrikker, phonestraps. Jeg brukte ikke ALT for mye der, men litt!

Etter det hadde Mita ringt, og vi møtte opp med henne uten for Kotobukiya ved stasjonen. Klokka var rundt 14, og Mita hadde på seg en overdel med den største kløfta jeg har sett siden jeg ankom Japan. Jeg tok en liten sjekk på menneskene rundt når vi gikk til andre siden av stasjonen, og på 15 minutter hadde over 25 japanere tatt en ganske god og lang titt på kløfta til Mita, fantastisk. Vi puttet alle tingene våre i en coinlocker så vi skulle slippe å være på det og gikk videre. Da var det tur til Donki (Don Quijote), en kjede som er litt som nille, bare med et helt sinnsykt utvalg av klær og andre ting Nille ikke har. I tillegg til det har Akiba sin donki en etasje med maicaféen @Home, to etasjer med spillarkade, og en etasje med AKB48 i tillegg til selve området med ting de selger. Jeg er ikke ny til Donki, så jeg, Daniel og Stian sprintet opp til arkaden for å hive oss på Jubeat-maskinene! Jubeat er GØY. Etter en stund på Donki samlet alle seg, og vi skulle på maidcafé. Folk hadde bestemt seg for at de ville på en maidcafé de hadde fått flyer for, og tilfeldigvis var det Pinafore, en café jeg visste hvor var fordi jeg har vært der før. Vi kom oss dit, og fikk plasser inne i caféen. Maidene var ganske søte, og de fleste tok seg en is men Mita tok seg hotcakes og Patrick tok seg en slik risomelett hvor det kommer en maid og skriver hva du vil på den med ketchup. Patrick ba henne selvsagt om å skrive “Moe”, for de som ikke vet hva det er, for lat til å forklare. Etter det skulle vi ta ut litt penger.

Vi gikk til nærmeste 7-11 og jeg tok ut 20000 yen til meg selv, 50000 yen til Daniel. Resten tok ut litt også. Det lå en McDonalds rett ved og jeg var litt småsulten og trengte en sånn liten 100yens burger. Mita skulle ha en Oreo-milk-something-McFlurry, så jeg bestilte. Dama bak kassa misforsto meg i bråket, og hørte 2 cheeseburgere. Jeg ga den til Marte, men hun var ikke sulten, så den endte hos Romi! Da var det på tur til Harajuku for å shoppe, så vi hoppet på toget dit. På vei til Harajuku lukket døren på toget seg for fort til at Mita og Kristina ble igjen, treiginger.

Fremme i Harajuku var det ned til Takeshita Dori, jeg skulle ha meg en shorts, så Jeans Mate var første stopp. Vi bestemte oss for å møtes om 1 time. Jeg fant meg en shorts, vi tok oss en Crepe, og dillet litt videre rundt. Når litt under en time hadde gått var det på tide å gå tilbake til stasjonen, og på vei dit så vi en mann i dameklær med g-streng. Jepp, han hadde bare på seg g-streng og fishnetstrømpebukse, supert! Takk Harajuku! Da skulle vi til Shibuya, og siden Harajuku ikke er så langt derfra bestemte vi oss for å gå dit. Det var en grei tur, og man merket man kom nærmere Shibuya på hvor mange folk man måtte grave seg igjennom. Vi gikk forbi Shibuya AX, et stort konsert og olympialokale som så ganske stilig ut.

Så gikk vi til Hachiko, som er møtepunktet i Shibuya. Hachiko er en statue av en hund, som visstnok grunner i en historie om en hund som fulgte eieren sin til stasjonen hver dag, og ventet på eieren til han var ferdig på jobb hver dag. En dag hadde eieren dødd av hjerteinfarkt, og hunden hadde fått en ny eier. Men stort sett så fortsatte hunden å rømme hjemmefra for å stille seg på stasjonen og vente på sin gamle eier. I mange mange år etter eierens død. Derfor er statuens fulle navn “Faithful Dog Hachiko”, altså historien om verdens mest trofaste hund. Med det har statuen av hunden blitt Shibuyas største møtepunkt, og stort sett er det “Møtes ved Hachiko”. Med det fortalt, bestemte vi for å møtes ved Hachiko en time senere.

Jeg, Daniel og Stian gikk rett til Shibuya Kaikan, spillarkaden, for å spille mer Jubeat! Er ikke SÅ ofte vi får tid til det, så vi må gripe sjansen. De andre dro til Mandarake for å sløse penger. Mandarake er en kjede med brukt manga og leker og andre ting av den typen. Vi stod i kø ved de 2 Jubeat-maskinene Shibuya Kaikan har, og japanere kom stadig og stod i kø bak oss, og vi rullerte på den måten. En av gangene hadde Daniel og Stian spilt local-play på maskinene samtidig, så de ble ferdig samtidig, og ved siden av meg stod en utrolig pen japansk jente, som tydeligvis skulle spille. Som alle andre japanere, regnet jeg med hun skulle trykke på “Internet Play” og ikke “Local play”, men den tid ei. Jeg endte opp med å måtte spille “Local play” mot ei japansk jente. En jente på en arkade, i Tokyo, jepp. Jeg tenkte at hun måtte jo være rimelig god. Og der hadde jeg rett, jeg ble rimelig gruset. Men jeg synes jeg gjorde det ganske bra til å bare ha spilt i 3 dager! Men opplevelsen av å ha spilt mot en japaner, som i tillegg var ei heit jente tar jeg med meg med godt mot til tross av at jeg ble eid! Etter jeg var ferdig å spille la jeg merke til at hun var VESENTLIG høyere ranked på eAmuse (Multiplayernettverket til Konami/Jubeat), så da var det forståelig at jeg ble eid. Så husk det folkens, skal dere til Japan å spille Jubeat, tenk “Hot Asian, oh noes!”. Hihi.

Med det hadde Mita og Romi allerede dratt, grunnet at de mått rekke et tog som de ikke visste om. Mødrene deres hadde visst ringt og sagt ifra! Marte hadde tatt toget med dem til Akihabara for å hente tingene vi hadde puttet i coinlockeret og for å følge dem til toget på Tokyo Station. Vi var på vei til Akihabara for å bytte tog der idét Marte ringte, så vi møtte henne like gjerne der og tok toget videre til stasjonen ved hotellet. Etter det tok vi kveldsmaten på McDonalds fordi det var det billigste, og folk tydeligvis ikke eier økonomisk sans og sløser bort alle pengene sine på Mandarake første uka, Hei Patrick. Det var fredagskveld tydeligvis, fordi det var masse folk i gatene! Det var så innom Starbucks for min forhåpentligvis daglige Iced Chai Latte. Vel fremme på hotellet var det INTERNET TIME, og her sitter jeg og skriver! Day out!

Tagged as: , , , , , , , , ,
No Comments
2
Jul/090

Dag 4 – Project Diva, Hotellatskap og Supermarked

Idag er var det “Hatsune Miku – Project Diva” release, for de som ikke skjønte det er det et spill, og ikke hvilket som helst type spill heller. Det er et musikkspill! Hurra! (De som ikke visste at jeg liker musikkspill vet det vel nå.) Så denne dagen ble med det konvertert til en “Alle gjør det de har lyst til” dag, mens jeg og Stian drar til Akihabara for å være med på releaseeventen til spillet! Vi hadde tittet på noen plakater sist vi var i Akihabara relatert til releasen, og der var det en liste over utsalgssteder, og et kart til Club Sega, en av Segas arkader i Akihabara. Vi kom til Akihabara rundt ni, og Club Sega skulle åpne klokken 10. Stian mente at de skulle selge spillet her, men jeg var skeptisk rimelig lenge, med tanke på at Club Sega er en arkade, og ikke en spillbutikk. Omsider ble klokken 10, og køen begynte å bevege seg. Folk som jobbet der informerte oss om at alle som stod i kø her, stod i kø til Project Diva lotteriet, så det viste seg at jeg hadde rett i at de ikke solgte det her. Vi tenkte vi like gjerne kunne stå i kø her, være med på lotteriet, og kjøpe spillet etterpå. Omsider spurte de oss om en kvittering. Hvilken kvittering? Jo, kvitteringen for de som hadde kjøpt spillet! Vi spurte selvsagt om nærmeste sted vi kunne få kjøpt det, og behagelig nok var det bare 10 meter borti gata, så vi gikk rett dit og stilte oss i kø. Kort tid etter fulgte alle japanerne etter, de hadde også stått i feil kø, så vi var ikke så dumme utlendinger alikevel! Etter litt under en time i kø fikk vi endelig kjøpt spillet med en Project Diva themed accessorypakke som inneholdt et cover til PSPen, to spillcover til oppbevaring av spill, og en Project Diva PSP-bæreveske. Vi gikk så til lotterikøen igjen, som nå var rimelig kort siden vi hadde tatt med oss hele køen. Vi vant ikke, snufs.

Etter dette var det på tide å skaffe Stian en PSP! Nå satt han jo med et PSP-spill, men ingen PSP! Vi gikk til en liten sjappe rett ved Gamers, og de skulle ha 30k yen for en PSP. Dette hørtes litt dyrt ut, men Stian måtte ta ut penger uansett, og nærmeste 7-11 lå rett ved Yodobashi. Dette var flaks, for vi gikk like gjerne inn på Yodobashi for å sjekke prisen der, og den var 10k yen lavere. Mulig at vi misforsto karen den andre butikken, men Stian kjøpte seg en av de Japanske PSP-3000ene på Yodobashi, den blå. Stian måtte så ha minnekort til PSPen sin, så vi gikk noen etasjer ned og fant minnekort. Stian kjøpte et 8GB, og jeg tenkte “hey, Jeg har jo ikke kjøpt meg NOE nesten enda”, så jeg slo på stortromma og kjøpte et 16GB minnekort til PSPen min. Etter dette var det ingen tvil om at vi skulle tilbake til hotellet og spille en stund, hvor lenge hadde vi ikke planlagt.

Resten av folka hadde sagt at de skulle gå ut klokken 12:00 omtrent og dra til Akihabara selv. Vi var nå på vei tilbake til hotellet, og klokken var rundt kvart på 12. På vei tilbake til hotellet gikk vi innom McDonalds for å kjøpe 2 små hamburgere for en kjapp matbit. Vi konkluderte med at det ikke var noe vits i å spise noe stort og skikkelig fordi vi ikke var veldig sultne enda, og at hotellet ligger rett ved tonnevis av spisesteder. Når vi kom tilbake til hotellet ca 12:10 stod en del av gjengen i lobbyen og ventet på Marte, som tydeligvis hadde forsovet seg. Jeg tok heisen opp til hotellrommet, og møter Marte i gangen, spør om nøkkelen og gjett hva. Nei, den hadde Marte klart å låse inne på rommet! Så da var det ned i lobbyen igjen så Marte kunne snakke med resepsjonen. Resepsjonen tildelte oss ei søt lita japansk ei som ble med oss opp og låste opp døren. Stian kom så opp til rommet mitt, fordi hans ble vasket, så vi hang på mitt rom en stund og pakket ut alt støffet og kastet det, fordi rommet mitt var jo ikke vasket enda, så å kaste det her betydde jo at de tok det ut, hurra! Hihi. Like etter kom det ei gammel vaskedame og hilset, da stappet vi alt i sekken min og gikk ned på rommet til Stian. Vi spilte så til.. rundt 17:00 tror jeg. Hvor jeg drev og sovnet litt tilfeldig imellom sangene.. trøtt. Marte ringte så og sa “slipp meg inn”, hvor jeg så informerte henne om at vi var på rommet til Stian. Da pakket vi ned ting, og det var tydeligvis bare Marte, Thomas og Janne som var tilbake enda. Daniel hadde dratt til Shibuya helt alene for å shoppe klær tydeligvis, og Patrick, Kristoffer og Kristina var enda i Akihabara. Intet sjokk der!

Jeg, Marte, Stian, Thomas og Janne dro så på oppdagelsesferd for å finne et supermarked som Marte hadde fått forklart veien til. Det var et stykke fra hotellet, men vi fant det! Endelig en faktisk Japansk butikk som ikke bare er en konbini. Konbini er japanernes fine forkortelse av “Konbiniensu Stoa” (Convenience Store), aka en liten butikk, 7-11 f.eks er en Konbini. Det var et rimelig lite supermarked, men de hadde masse utvalg i forhold til det meste av konbini. Vi kjøpte en pakke oppskjært brød for 100yen, drikke, pålegg, og masse småsnacks. Alt vi kjøpte endte på 3000 yen, hvor 800 av disse var en “skodeodorant” som Marte ville ha. Så det er rimelig billig på butikkene der! På vei tilbake skulle rocket-scientist Marte finne en bedre vei tilbake, kortere. Dette var da ikke tilfelle, så det ble en lang vei tilbake. Omsider kom vi tilbake på hotellet, og da var Daniel kommet tilbake. Marte hadde visstnok tidligere oppdaget at det var en Pepper Lunch lenger ned i gata ved hotellet, så dette ble planen at vi skulle spise der! Vi måtte bare få med oss Akihabara-gjengen som ikke var tilbake enda. Jeg ringte så Patrick for å høre hva de hadde planlagt. Jeg rakk å få med meg “Det ligger i stemningen å spise noe billig”, så jeg sa “Dere kan jo spise noe billig på Pepper Lunch”. Han måtte gå på toget, og rakk ikke svare. Men fikk så en melding med “Vi er med på pepper lunch om det er kort fra hotellet”, og det var det jo. Jeg ringte ham så i heisen og sa “Møt oss ved den store porten mellom stasjonen og hotellet”. Dekningen var litt dårlig i heisen, så når vi kom frem til porten var det ingen der. De hadde stoppet ved en av de 9 inn/utgangene til Daimon stasjon. Daimon betyr “stor port” på Japansk. Vi kom oss trygt til pepper lunch, og denne hadde en 2 etasje som var rimelig stor! Which means, god plass til utlendingene. Jeg og Marte prøvde en annen type rett idag, som ikke falt noe særlig i smak hos noen av oss, den var 400 yen billigere enn det vi spiste sist, og med god grunn. Virket som noe kjøttdeig greier stekt som biff, var ikke ILLE, men var ikke fantastisk heller. Resten var dog veldig fornøyde med måltidet!

Så var det tilbake til hotellet, med et lite stopp på Starbucks for dagens Iced Chai Latte. Kristoffer skulle også ha! Så jeg løp over veien og kjøpte 2 Venti-sized Iced Chai Latte. Folkene bak disken idag var veldig søte på en rar måte, f.eks hadde han ene bak disken rukket å plukke opp en kopp av hver eneste størrelse for å vise til meg på tiden imellom hun bak disken spurte hvilken størrelse jeg skulle ha og til jeg svarte. For så å få et litt skuffet ansikt når jeg tilogmed visste navnet på størrelsen, så alt det arbeidet var for ingenting! Hihi. De pakket ned koppene neatly i en pose med sugerør og alt, men det la jeg ikke merke til før han plutselig utbryter at han allerede har puttet dem oppi når jeg tar tak i et sugerør. For de som kan japansk sa han “Mou haerimasu yo!”, noe som er rimelig slengete japansk etter min forståelse, hihi. Vel tilbake på hotellet var jeg dødtrøtt selv om klokken bare var halv ni, så jeg orket ikke mer enn å bare legge meg. Sitter nå på morgenen dagen etter og skriver! Nå starter en ny dag, wah!

Tagged as: , , , , ,
No Comments
30
Jun/090

Dag 2 – Akihabara, Suidobashi og Shibuya

Dag 2 begynte med at folk møtte i lobbyen rundt 11. Folk var litt borte, så ikke alle kom i tide til møtetidspunktet, men rundt halv 12 hadde alle somlet seg ned til lobbyen og det var ut på tur! Planene idag var ikke fastsatte, så jeg foreslo at vi tok turen til Akihabara Yodobashi (siden vi ikke orket det i går), Suidobashi og Shibuya. Vi husket at hotellet hadde en form for shuttlebuss til stasjonen, så vi bestemte oss for å finne den! 9 nordmenn, ut på tur. Vi stilte oss på holdeplassen utenfor hotellet, hvor det plutselig kom 2 søte japanske damer som jobbet på hotellet og spurte om vi hadde reservert plass til bussen. Nei, det hadde vi jo ikke, men de fikset det for oss! Noen minutter senere kom bussen, og stoppestedplanen var først et annet hotell i samme kjede som vårt som het “The Prince Tower Hotel” eller noe slikt. Når bussen rullet inn foran det hotellet, så skjønte vi at her var det folk med penger som bodde. Vi synes jo vårt hotell er ekstremt fancy, og det er jo det og, men dette var en skyskraper av et hotell hvor bilene utenfor oste penger. Etter dette lille stoppet kjørte bussen til stasjonen og vi kunne komme oss avgårde med toget!

Planen var Akihabaras Yodobashi først, så vi kom oss på Yamanote-linjen dit. Når vi kom frem til Akihabara dro jeg med Daniel til postkontoret for at han skulle forsøke å ta ut penger der. Maskinen der ville HELLER ikke lese kortet hans, han hadde heldigvis penger igjen så vi utsatte problemet litt til. Da bar det mot Yodobashi. Etter 2 timer med å gå igjennom Yodobashi hadde de fleste kjøpt seg -noe- i det minste, jeg klarer enda ikke bestemme meg for et kamera jeg skal kjøpe, så jeg kjøpte desverre ingenting. I det minste sparte jeg pengene inntil videre, hehe.

Etter det var det Suidobashi på planen, så da slang vi oss på Chuo-Sobu-toglinjen dit. Suidobashi er togstasjonen nærmest Tokyo Dome og Tokyo Dome Attractions, en fornøyelsespark. Folk ville se Tokyo Dome, og noen av oss er også stilige nok til å sette pris på en skikkelig god berg og dalbane. Vi gikk av toget, ut av stasjonen, og gikk mot Tokyo Dome-området. På veien var det en 7-11 som folk tok ut penger på, og en Starbucks så jeg kunne få tilfredsstille min trang etter Iced Chai Tea Latte idag også! Da bar det rett mot Thunder Dolphin, som er verdens sjette høyeste berg og dalbane. Jeg fikk med meg de som turde (aka, de som ikke er pingler!) som var Marte, Janne, Patrick og Daniel og det var nesten ingen kø til den, helt utrolig sammenlignet med timen jeg stod i kø ifjor var vi fremme på 4 minutter og satt oss ned i vognen. Da var det GANSKE bratt rett opp til berg og dalbanens høyeste punkt hvor Janne sitter med en “SKAL VI LENGER OPP NÅ?!”-look på ansiktet på vei opp. Så var det droppet, nesten RETT ned (inkludert vektløshet!) hvor alle som tok den innså hvor awesome denne berg og dalbanen er, resten av den er minst like awesome. Etter vognene stoppet var alle enige i at -dette- ville vi gjøre igjen, og Patrick utbrøt “DAY PASS?!?”. Men dette venter vi med til litt senere på turen, en tur fikk holde for idag, hihi. Vi møtte opp med pinglene litt lenger ned hvor de satt og chillet. Siden planen var Shibuya senere idag, så tenkte vi å vente med middag til da slik at vi kunne spise Yakiniku på Gyu-kaku (helt fantastisk yakiniku), så folk trengte en liten bit med noe. Vi gikk da til nærmeste crêperi og alle tok seg en crêpe!

Da var det til stasjonen, og Chuo-Sobu linjen til Shinjuku station, Verdens mest travle togstasjon! Her skulle vi bytte til Yamanote-linjen for å komme oss til Shibuya, og det gikk rimelig greit. På Shinjuku rakk noen å kommentere “her var det ekstremt mye folk!”. Når vi var fremme i Shibuya gikk det omsider opp for folk at NÅ, nå er vi i MIDT i Tokyo. For her var det mer folk enn omtrent noen hadde sett før. Første på listen over ting vi skulle i Shibuya var Citibank, nok en bank som KANSKJE kunne akseptere kortet til Daniel. Men nei, still nothing. Heldigvis hadde han fortsatt penger igjen. Så vi bestemte oss for at han fikk ringe Audun i Norge og få tallet på nettbank-kodebrikken sin senere ikveld og få satt inn penger til meg slik at jeg kunne ta ut for ham. Da var det rett på Gyu-kaku for å spise det muligens beste måltidet så langt! Etter litt språklige misforståelser kom vi oss omsider inn. Karen i døra hadde sagt noe om 90-minutter, og vi skjønte ikke mer enn det, så vi regnet med at det var 90 minutter kø først. Før noen kom med idèen om at “Kanskje det betyr at vi må spise ferdig på 90 minutter?”, da husket jeg på at det var tilfelle sist også. Stedet har en grense på 90 minutter på å spise. Etter et helt sinnsykt måltid bar det til kassen for å betale, og ut i Shibuya igjen.

Vi konkluderte med at da var det på tide å spres for å oppleve Shibuya litt, alle har jo ikke samme interesser! Så vi bestemte oss for å møtes om litt over en time ved Hachiko. Da bar det rett til Shibuya Kaikan for min del, en spillarkade i Shibuya som tydeligvis er ganske kjent for de mangfoldige gamle klassiske spillene de har, og for masse fightingspill. Tydeligvis spiller rimelig gode folk her ofte, så dette måtte jo sees. Daniel og Stian ble med meg, siden de ikke var helt shoppegale eller doujingale som de andre. Shibuya Kaikan hadde -mange- maskiner, men 2-etasje falt mest i smak her for meg: Musikkspillene selvsagt! Jeg og Stian benkes oss så foran de 2 JuBeat maskinene de hadde der. Daniel så på en stund, men så spurte jeg han bare om han ville gå og gjøre noe annet den siste tiden mens jeg og Stian hang her. Da tok Daniel turen ut mens jeg og Stian fortsatte med JuBeat. Jeg prøvde noe Pop’n'music og en runde GuitarFreaks, pga sistnevntes bonussanger klarte vi å komme 5 min for sent til å møte de andre. Da vi møtte opp ved Hachiko var det bare å cruise tilbake til hotellet!

På vei tilbake var det McDonalds og Starbucks igjen for bare en cheeseburger og en Iced Chai Tea Latte. Må jo ha noe i magen når man skal sove! Vel fremme på hotellet var det rett på rommet for å chille litt og sitte litt på nettet før det var sovetid. Prøvde å ringe foreldrene mine for å informere om at jeg fortsatt lever, men de tar jo aldri telefonen som vanlig! Kjøtthuer, hehe. Våknet alt for tidlig nå også, så sitter her igjen klokka 8-9 på morgenen og skriver, skal møtes i lobbyen 11! Satser på en like awesome dag idag også.

Tagged as: , , , ,
No Comments
29
Jun/091

Dag 1 – Reisen til Japan, bli kjent med Japan og Tokyo

Alright! Here goes nothing!
Lurer på hvor mye jeg kommer til å gidde å skrive denne turen, men er jo kjekt å ha noen notater i det minste, så man husker selv hva han har gjort. Idag begynte med at alle dro til Gardermoen i god tid, vi fikk sjekket inn, vekslet noen penger til yen, og så tok vi oss en pizza på Pizza Hut på Gardermoen og kastet oss deretter på flyet til Helsinki. Det gikk rimelig knirkefritt, flyturen var bare 1 time-ish lang til Helsinki, og flyet vårt fra Helsinki til Japan gikk kort tid etter, så vi trengte ikke vente så veldig lenge på Helsinki heller. All-in-all, win win. Etter det var det 9 timers flytur på gang. Finnair hadde fantastisk kvalitet over seg, og alt var MYE bedre enn de 2 andre turene til Japan jeg har tatt, dog på tross av det ble kroppen min totalt ødelagt alikevel. 9 timer på fly er jo 9 timer på fly selv med et bra flyselskap! Men vi kom levende frem til Japan (trøtte og ødelagte alle sammen). Da var det å finne hotellet som stod på planen.

Vi shoppet togkort og billett med NEX (Narita Express), som er toget som går fra flyplassen og som kjører deg rimelig kjapt inn til Tokyo. Da vi ankom Tokyo var det bare å finne nærmeste tog til Hamamatsucho som er nærmeste togstasjon fra hotellet vi skal bo på (Tokyo Prince Hotel). Vi kom frem til hotellet rundt 12 og fikk 2 av rommene våre, check-in var ikke før 14:00 så resten av rommene var klare til da. Vi endte dermed med å chille på det ene hotellrommet litt før folk mente de var for sultne til å vente lenger. Planen var at alle skulle få slått seg ned på rommene sine, tatt seg en dusj osv etter flyturen. Men folk ble for sultne, så noen av oss tok seg en liten tur ut og raidet nærmeste konbini, en am-pm, siden vi ikke fant en seven eleven i farta! Jeg kjøpte meg en BANANVAFFEL, overraskende nok smakte den banan, og vaffel. Marte kjøpte seg en “Rapper” (Ja, det stod på pakken). Som jeg er rimelig sikker på er en japansk feilstavelse av “Wrapper” (siden det var en wrap, med ost og skinke i). Marte fikk sin første “yay, jeg skjønner litt av hva de sier” når damen bak disken hadde spurt om hun skulle varme opp wrapen for henne. Hun hadde kjent igjen ordet for “varmt”, og var veldig fornøyd med det!

Etter det var det rett tilbake på hotellrommet, henge der til 14:00-ish hvor det plutselig ringte en telefon med en søt dame i andre enden som sa “Youaa friendsu roomsu aaa finisheddo” (For de ekstra treige, “Your Friends’ rooms are finished”). Jeg sendte dermed de som skulle ha rommene ned for å hente nøkler, og noen timer etter hadde alle dusjet og var klare (Thomas og Janne var treigest! IKKE OSS! YAY!). Da var det selvsagt enstemmig om at alle skulle rett til Akihabara. Det passet meg helt fint, selvsagt (Ehem). Første plan var å finne noe å spise til alle sammen, og jeg har siklet på Pepper Lunch helt siden sist jeg var i Japan. Pepper Lunch er et sted de selger digg pepperbiff som kommer på en varm plate så du kan steke den akkurat slik du vil, den kommer med gulrøtter, asparges og et AWESOME “kryddersmør” (jeg vet egentlig ikke hva det er, annet enn at jeg smører det utover biffen og det er sykt digg). Det falt veldig i smak hos alle, og folk synes det var awesome. Siden alt er ved det normale spiste jeg selvsagt ikke aspargesen! (Viktig detalj!).

Etter det var det en Akihabara Sightseeingrunde i regi av meg selv, hvor jeg viste resten av folka alle de forskjellige delene av Akiba, og hva de finner på de forskjellige. Vi hang en stund i Donki-bygget, hvor jeg raidet arkaden og spilte bla.a JuBeat, Beatmania IIDX16 EMPRESS og DDR X. Vi tok også purikura, mer om det senere ;D. Etter det gikk de fleste av oss ut, tok oss en crêpe (nom nom) mens vi ventet på at de andre skulle bli ferdige. Etter det skulle Stian ha noe å lese på, så vi sendte han inn på Animate for å kjøpe noe manga. Stian kom kort etter ut med en kembopose av manga, men Kristoffer og Patrick var ikke å se. Vi ventet i 15-20 min, men de var umulig å få tak i pga de ikke hadde dekning på telefonen. Hvorfor? Viste seg at de hadde hengt i kjelleren på Animate. Vi var slitne og trøtte. Etter det måtte Thomas ha seg minnekort og kameralader (den hadde han glemt hjemme), og ingen var helt i “hugget” lenger pga vi hadde sovet så lite, så jeg og Thomas gikk inn på Yodobashi Kamera sammen, hvor jeg huket tak i en kar for å hente alle tingene han skulle ha. Yodobashi er som en Elkjøp, Expert, Nille og Lefdal skulle mixet seg sammen, bare med ca 200% mer service fra de som jobber der. Japans servicenivå er fantastisk. Vi kom ut etter det, og da var det bare å komme seg rett til hotellet for å legge seg tidlig. Alle var trøtte etter flyturen så det var ingen protester.

På vei tilbake til stasjonen trengte noen å ta ut litt mer penger, så vi tok turen til nærmeste 7-11. Her tok alle ut penger, men kortet til Daniel ville ikke bli lest i noen av minibankene på 7-11. Merkelig, men vi bestemte oss for å prøve på postkontoret dagen etter. Når vi kom oss til stasjonen kom vi oss på toget til Hamamatsucho (nærmest hotellet), og på gåturen derfra til hotellet skulle jeg bevise Japanernes effektivitet, så jeg gikk inn på en McDonalds, bestilte en vanlig cheeseburger uten løk og agurk. 1 minutt og 15sekunder tok det før jeg hadde en helt fersk burger i hånda som for øvrig smaker UTROLIG mye bedre enn McDonalds-burgere gjør i Norge. Men det visste jeg allerede, jeg har jo vært her før! Hehe. Videre på veien, raidet vi Starbucks, fordi jeg måtte skaffe meg årets første Iced Chai Tea Latte. Det var ekstremt digg å endelig få smakte den igjen. Hurra for Japan nok engang! Vi ankom hotellet og alle gikk til rommene sine. Klokka var kanskje rundt 19-20 på kvelden. Jeg våknet klokka 05:00 og skrev dette. Nå går jeg og legger meg igjen. Vi skal møtes i lobbyen i morgen 11. (Det var kanskje litt sent, men jeg tenkte det trengtes etter flyturen.)

Tagged as: , , , , , , , , ,
1 Comment

Categories

Archive

Meta

Tagcloud