Idag var det Roppongi som var på planen. Men først skulle vi se om vi klarte å finne et myntvaskeri i nærheten av hotellet. Folk trengte å vaske litt klær, så vi gikk mot myntvaskeriet som lå ikke så veldig langt unna, trodde vi iallefall. Etter en liten tur som var sånn ca ikke VELDIG lang, men heller ikke veldig kort så kom vi frem til myntvaskeriet. Vi konkluderte med at det var et helt OK sted å vaske klær, så vi tenkte å komme tilbake hit med noen poser. Vi skulle egentlig bare sjekke åpningstidene og hvor mange maskiner de hadde, så vi visste hvor mange vi kunne ta med dit. Så da var det opp og hoppe på toget til Roppongi! Ut på tur, aldri sur. Roppongi er et ålreit sted, men det ligger desverre ikke på Yamanote-linjen, så her måtte det litt t-bane til! Men vi kom oss vel frem til stasjonen. Desverre gikk vi dog ut på feil utgang, så vi måtte gå et lite stykke for å komme til Roppongi Hills området hvor vi hadde planlagt å dra. Etter en liten koselig gåtur konkluderte jeg nok en gang med at Roppongi Hills-området er et rimelig high-class område. Vet ikke med resten av Roppongi, dog.

Så var det ut for å sjekke om vi kunne få billetter til Blue Man Group her i Roppongi. Blue Man Group har nemlig noe som heter “Blue Man Group Theater” her, hvor de hver helg har konsert. Vi kom ned, og en forvirret ansatt prøvde å forklare oss at vi ikke kunne kjøpe billetter før 1 time før arrangementet. Så vi tenkte ålreit, vi kommer tilbake etter vi har spist!

Så var det på tur for å finne et sted å spise i Roppongi, det var ikke så utrolig lett tydeligvis. Fordi hele Roppongi Hills-området er egentlig litt forvirrende. Vi fant omsider et sted de hadde spisesteder, men her synes Stian og Trond det var for dyrt. Vi kom oss inn på en restaurant jeg ikke husker hva heter, og den var generelt veldig eksklusiv. Når man ble tatt med til bordet gikk man igjennom restaurantens vinrom, hvor store mengder vin ble lagret. Temperaturen her inne var altså ganske kjølig, og jeg kunne egentlig bare lagt meg ned her for å sove. Men jeg var litt sulten, så jeg fikk vel bli med bort til bordet! Dette var et hamburgersted, og det skulle bli godt!

Vi fikk satt oss ned ved bordet for å se på menyen, og her hadde de mange forskjellige typer hamburgere! De hadde tilogmed en sopp-burger, reke-burger osv. Alle hamburgerne hadde vanlig burgerkjøtt, men med noe ekstra greier i tillegg. Jeg, Jon og Hiep tok standardhamburgeren, Stein tok chiliburgeren, Vegard og Tina tok soppburgeren, og Petter tok dobbelburgeren. Så har vi lille Camilla, som tok pasta, på et burgersted. Fabulous! Vi fikk maten, og burgerne var UTROLIG GODE. Jeg var iallefall utrolig fornøyd, og burgeren var tilogmed god nok til at jeg faktisk slapp å ta av salaten! SENSASJON!

Vi koste oss såpass med maten at vi nesten glemte Blue Man Group, men vi rakk heldigvis å komme oss ned for å få billetter! Vi fikk billetter på “Ponchoradene”, hva enn dette vil si. Vi hadde sett noen plakater hvor det var noe maling og greier involvert, så vi tenkte det var noe sånt. Mer action! Vi kom oss inn i lokalet og satte oss ned på setene våre, for så å ta på oss ponchoer og vente på at showet skulle starte!

Showet begynte, og det var UFATTELIG bra. Jeg anbefaler virkelig alle som har mulighet til å se Blue Man Group engang. Det var ikke en konsert som jeg trodde, det var en hel del humor og annet, og de brukte musikken utrolig bra. Det er rett og slett utrolig bra, så jeg kan igrunn ikke anbefale det nok! SE BLUE MAN GROUP! De tok med publikum i utrolig stor grad på alt de gjorde, og det gjorde showet så utrolig bra. Jeg kunne skrevet masse om showet, men jeg velger å bare skrive en ting: Stein luktet banan etter showet. Nå kan dere lure! Når vi gikk ut så hadde Blue Man Group folka gått ut litt før oss, og drev og surret rundt med publikum inne og utenfor lokalet. En av dem ble med heisen ned. Jeg fikk tatt noen bilder av dem, men desverre ikke så mange!

Vi kom oss vekk fra Roppongi og tilbake til Ikebukuro for å få vasket klær. Jeg, Stian og Trond pakket sammen klær og hoppet inn i en taxi. Vi prøvde å gi han adressen, men det funket dårlig. Han skjønte dog at det stod “Koin Randoree”, så han kjørte til nærmeste Coin Laundry. Det var et enda bedre Coin Laundry enn det vi hadde funnet tidligere på dagen, fler maskiner og fler sitteplasser. Så bare win win her! Så her satt vi, alle tre, på en benk utenfor et Coin Laundry i en liten gate i Tokyo. Da begynte jeg å tenke litt over hvor sprøtt det egentlig er at jeg er i Japan igjen, jeg blir egentlig ikke kvitt den følelsen. Det er en positiv ting at jeg er like glad i å være her som første gang jeg var her! Vi fikk vasket alle klærne, og kastet de inn i tørketrommel også! All was well, og vi kom oss tilbake til hotellet med rene klær! Vi la fra oss klærne og gikk en tur ut.

Gåtur i Ikebukuro på kvelden er igrunn egentlig ganske interessant. Mye kule folk, og mye morsomt å se. Så vi tok en tur på McDonalds, fordi den er døgnåpen så hvorfor ikke! På vei tilbake satte vi oss ned i en park hvor noen japanere skateboardet og trikset med sykkel, så vi satt her en stund og så på dem. Etterhvert så ble de mindre og mindre oppmerksomme på oss så ting ble litt mer laidback. Vi begynte å kommunisere litt og klappe litt når de gjorde tøffe ting. De spurte om vi ville prøvd etterhvert, men vi takket nei. Etter en stund og etter vi hadde snakket med dem litt så ble det litt bedre stemning, og etterhvert så fant Vegard ut at “Skateboarding er jo bare fysikk!” så han skulle prøve. Han gjorde det, og han fikk tilnavnet “Abunai Gaijin”, det gikk ikke så lang tid mellom hver gang Japanerne gaulet “ABUNAI!”, en røff oversettelse er “Pass deg!” eller “Farlig!”, alt ettersom. “Gaijin” betyr utlending for de som ikke visste det. Jeg prøvde meg litt på skateboard også, men konkluderte nok en gang med at dette ikke helt var noe for meg. Trond prøvde også, og han gjorde det nok best av oss! Både jeg og Trond tryna, men Vegard gjorde ikke, til tross for å være Abunai Gaijin. Then again sendte han også skateboardet flyvende i alle retninger, så jeg vet ikke helt hva som er best! Det ble sent, og vi gikk tilbake til hotellet. Idet vi gikk fikk vi en “Otsukare!” fra Japanerne. Koselige greier! Flotte Japanere. Så var det sovetid!