Starten på denne dagen startet med at jeg .. våknet. Av alarmen. Man kan trygt si, jeg var så utrolig trøtt at jeg trodde det ikke selv engang, men det måtte til, fordi vi skulle reise med buss i 2 timer for å komme inn på Fuji Q tidlig. Vi stod opp og møttes i lobbyen klokka 07:00, trøtte som få vimset vi oss ut av hotellet for å dra mot Shinjuku Station. Planen var å se om vi fant bussen mot Fuji Q, og først og fremst om vi fikk billetter til den. Backupplanen var å ta toget dit, selv om det kostet litt mer, og tok litt lenger tid. Så ergo hadde vi både en plan, og en backupplan! Det er jo ikke dårlig. Vi kom oss ut av hotellet og gikk mot stasjonen.

Så fort vi kom ut merket vi at dette var vesentlig tidligere enn vi hadde vært oppe tidligere, fordi nå var det plutselig omtrent ingen mennesker i casual klær. Alle som var våkne nå hadde enten på seg skoleuniform eller dress omtrent. Vi kom oss på toget mot Shinjuku, og jeg tror mer eller mindre alle duppet av litt på det fulle toget, stående. Vel fremme på Shinjuku var det på tide med den vanlige rutinen, planen var altså Godiva og Hokuo (bakeriet), Godiva var ikke åpent enda, så det ble dårlig med det. Men folk fikk handlet på bakeriet, og det var rimelig ålreit. Så gikk vi mot busstoppet som vi hadde lett etter i 1 time ifjor.

For å recappe fjorårets hendelse. Vi gikk rundt på Shinjuku Station for å finne bussen i 1 time, hvor vi så plutselig fant den imellom alle utgangene, ved at den kjørte fra oss og det ikke gikk en ny en før om lenge. Jepp, fjorårets Fuji Q-tur gikk åt skogen, og endte opp med å ikke skje. I år derimot kom jeg mer forberedt, og visste hvor bussen stoppet, og hvor vi skulle kjøpe billett! Ikke dårlig.

Vi kom oss omsider opp dit, og gikk inn på billettkontoret. Her var det en hel bråte japanske skilter, og med 10 utlendinger på vei inn døra var det litt vanskelig å få oversikt. Jeg, Stian og Vegard klarte omsider å pushe ut alle, fordi alle trenger virkelig ikke gå inn her når uansett vi skal si “10 stk” til billettpersonen. Etter litt somling og tilfeldig lesing av kanji og annet på skilter fant vi riktig stasjon, riktig linje, og riktig billettluke. Stian gikk bort til luken for å dobbeltsjekke litt, han snakket japansk til damen, gjorde seg forstått, og ikke uvanlig fikk han gebrokken Engelsk i respons, istedet for Japansk altså. Vel, alt i alt gikk det bra, vi fikk kjøpt billetter og stilte oss i kø for å gå på bussen. Vi stilte oss først i feil kø, men bussjåføren til denne bussen ledet oss i riktig retning basert på billettene våre, hurra. Vi kom oss på bussen, og alt var supert!

Etter jeg hadde sittet på bussen i en 10 minutter fikk jeg mail fra Amazon om at kameraet mitt var levert på Lawson, og jeg fant ut at jeg hadde glemt å kjøpe drikke. Glemt å kjøpe drikke ja, til en 2 timers busstur. Døden. For de som ikke har hørt det, så bestilte jeg meg digitalkamera fra Amazon første dagen jeg ankom Japan. Den har med andre ord tatt 6 dager før kameraet ble levert hit. Ikke helt forventet, men nå var det nå endelig ankommet sammen med det de andre bestilte sammen med meg. Stian bestilte HD-videokamera av typen Panasonic HDC-TM700 og Trond og Stein bestilte et kompakt-speilrefleks-hybrid-billigkamera av noe slag, Canon PowerShot G11 tror jeg det het. Alt var ankommet, men vi satt alle på bussen til et sted langt i gokk. En smule frustrerende, ettersom jeg gjerne skulle tatt MANGE bilder på FujiQ. Bussturen føltes lang, men var igrunn helt ok!

Når vi kom frem hoppet vi av på en rimelig fancy bussterminal, den var fancy i den forstand at den kun tilhørte fornøyelsesparken. En fornøyelsespark med eget busshus med billettluker og hele pakka, not bad. Greit førsteinntrykk med andre ord. Når vi ankom inngangen til parken var det en helt annen verden. Storslagent er bare mildt, rett og slett. Inngangen var svær og jeg ble ganske overrasket. Jeg tenkte “Holy shit, awesome” og så gikk vi inn for å kjøpe billetter. Folk handlet billettene sine og kom seg inn. Her skulle vi visstnok putte billettene våre på en maskin for å få utdelt et “Free Pass” med bilde av oss på. Jeg stappet billetten i maskinen, og den begynte å pipe. Jeg tenkte litt “what”, og så på kameraet. Rakk ikke tenke så veldig langt før bildet ble tatt, og billetten ble printet. Kameraet hadde truffet meg ca ved bryst/hake-partiet. Så det var igrunn egentlig bare haken min som syntes fra ansiktet mitt. Jaja! De andre gjorde ikke samme feilen, de bøyde seg godt ned for kameraet.

Vi kom oss så inn i parken og kastet oss med en gang i kø til de forskjellige attraksjonene. Jeg tok Fujiyama, Dodonpa, Eejanaika, Tekkotsu Banchou og noen andre ting jeg ikke husker navnet på. Alt var utrolig tøft, og jeg angrer ikke et sekund på at jeg stod opp tidlig for dette. Noe av det mest stilige med parken var beliggenheten. Den ligger RETT ved Mount Fuji, som vi da kunne se fra parken. Det mest morsomme som skjedde iløpet av parken var når vi tok en attraksjon som minner litt om tømmerrenna, bare mye større og ikke helt en “renne”, men mer en berg og dalbane med vann involvert. Her har de ikke sørget for at folk ikke blir våte, for å si det sånn. Noe det virker som at Tusenfryd og Liseberg har gjort med sine tømmerrenner. Fordi her ble vi UTROLIG våte. Alle japanerne og Camilla hadde kjøpt seg poncho, men vi barske utlendinger skippet selvsagt dette. Det var en utrolig varm dag, så vi var ikke så veldig bekymret for å bli våte! Men herregud så våte vi ble, gjennomvåte. Så mye vann så jeg ALDELES ikke for meg skulle komme mot meg i stor fart. Det var egentlig så vått, at vi like gjerne stod foran brygga der den kom etterpå, for å bli enda våtere. Vi var sultne etter dette, og gikk for å spise på det eneste stedet som hadde mat. Det var en burgersjappet av merket “Mos Burger”, og det er den VERSTE burgeren jeg NOEN gang har spist. Den var gjennomført forferdelig, så fæl at Hiep ble syk av den (vi kan si det var derfor). Utover det var det sykeste jeg gjorde i parken å ta Eejanaika, den nyeste berg og dalbanen de har der. De kaller den en “4D”-coaster, hvis du vil vite hvorfor, søk den opp. Det anbefales virkelig å se hvor syk den er. Jeg trodde igrunn ikke det fantes noe så sprøtt!

Etterhvert så nærmet det seg stengetid for parken, og vi tok en vurdering for hvorvidt vi skulle dra tilbake, eller om vi skulle dra til FujiQ sitt onsen og spa-område. Hiep var sjuk etter burgeren og folk var generelt slitne, så det ble hjemtur. Men det viste seg å være vanskeligere enn tidligere antatt. Vi gikk til busstasjonen vi ankom parken på, og spurte om billetter. Svaret vi fikk var at reservasjonstiden var gått ut, og vi hadde ikke bestilt billetter. Vi måtte spørre føreren på neste buss om han hadde plass til oss, og nei, det hadde han ikke. Vi konkluderte med at tog var det store, så vi gikk rundt hele parken for å komme oss til togstasjonen. Her kjøpte vi billett helt frem til Ikebukuro, og ting gikk rimelig knirkefritt helt til vi kom oss til Otsuki, hvor vi skulle bytte til et tog mot Shinjuku. Her trengte vi plassbilletter, og vi var litt usikre på hvordan det fungerte. Vi fant fort ut at det kom en kar rundt for å sjekke at alle hadde plassbilletter uansett, så vi fikk kjøpt på toget heldigvis, og satte oss ned.

Vel fremme på Shinjuku, kom vi oss til Ikebukuro, for så å gå ut på feil side av stasjonen. Etter litt forvirring fant jeg ut at jeg var sulten, og jeg så en McDonalds. Jeg tenkte what the heck, og sa at de som skulle være med på Lawson for å hente pakke fikk joine meg mens jeg spiste, så kunne vi gå å hente den etterpå. Alle ble med unntatt Steino, for han hadde tydeligvis ikke fått med seg at vi skulle hente pakke, men det gikk bra. Vi spiste, og dro hjem til hotellet. Slitne som bare det kom vi oss inn på hotellet for å slenge fra oss ting og tang og for å hente pass og Steino så vi fikk hentet pakken vår. Vi måtte også ta ut penger, utrolig mye penger, i kontanter for å betale pakken. Vi gikk ut, og kom oss til 7-11 nærmest Lawsonen der pakken var for å ta ut penger. Vi tok ut rundt 250 000 JPY til sammen, altså rundt 20 000 norske kroner, og gikk mot Lawson.

Vel fremme på Lawson måtte jeg klare å plotte inn alt jeg skulle på hentemaskinen der, slik at jeg fikk tildelt en kvittering som jeg skulle levere til personen bak kassen, for så å betale og motta pakken. Rimelig greit system egentlig. Problemet er selvsagt at alt på maskinen er på Japansk, men dette klarte jeg omsider! Karen bak kassa tok lappen, og hentet pakken. Han (og dama som jobbet i kassen ved siden av) ble rimelig matt når vi dro ut 250 000 JPY i kontanter og slang på bordet. Men hey, utlendinger vettu, de tåler sånt fra oss. Vi er jo litt rare after all. Vi fikk pakken, og gikk mot hotellet.

Kom frem til hotellet og pakket ut alt, og var rimelig fornøyde og gikk rundt for å ta bilder av alt og alle! Nå var jeg trøtt som fankern, så nå var det sovetid. Vi skulle jo opp tidlig imorgen også, for å dra til Hakone. Det var egentlig derfor denne dagen egentlig skulle være chilledag i Tokyo, og ikke FujiQ. Men, gjort er gjort! Det var med andre ord opp rundt klokka 07:00 imorgen også. Tjohei, and good night.